Kommentar

På svertetokt for kineserne?

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator
Stolen til fredsprisvinner Liu Xiaobo var tom da Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland delte ut prisen 10. desember 2010.

Aldri tidligere har det vært så mye drama rundt valgene til Nobelkomiteen. Nå har også First House meldt seg på. Er det kineserne som betaler regningen?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

PFU: Aftenposten har brutt god presseskikk i forbindelse med denne artikkelen

I utgangspunktet burde ikke dette være så dramatisk. Til høsten står tre av Nobelkomiteens medlemmer på valg: Thorbjørn Jagland, Kaci Kullmann Five og et nytt medlem som Høyre kan peke ut. For komiteens sammensetning gjenspeiler styrkeforholdet partiene imellom. Derfor mister SV nå sin plass. Den Gunnar Stålsett så utmerket har fylt som vararepresentant for en sykepermittert Ågot Valle.

Aftenpostens leder 12. mai:

Les også

La Jagland få fortsette

Men både på bakrommene og i det åpne samfunnsrommet er debatten rundt Nobelkomiteens sammensetning intens. Den dreier seg om fagfolk kontra politikere, Norge kontra Nobel, og ikke minst: Om dagens komité og dens leder, Thorbjørn Jagland.

img206-NRuIfkGkin.jpg

Et kinesisk spøkelseBak mye av dette kan vi skimte vi det kinesiske spøkelset som akkurat denne grunnlovsvåren hjemsøker et angstfylt presidentskap på Stortinget. Det samme presidentskap som spiller en nøkkelrolle når nye Nobelkomitemedlemmer skal velges til høsten. Nå aner vi konturene av en ny test.

Det spillet som nå foregår har sine underholdende sider. Tross dette ligger det et dypt alvor bak.

For det er Nobelkomiteens uavhengighet som dette året settes på prøve. Helt siden fredsprisen ble tildelt den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo har Kina ønsket seg en norsk unnskyldning. Like klart ønsker de at medlemmene som var med på 2010-tildelingen skal sparkes. Dalai Lama-saken har demonstrert hvor effektivt et slikt stormaktspress kan være.

Det er Nobelkomiteens uavhengighet som dette året settes på prøve. Akkurat nå kan det virke som om strategien er å latterliggjøre Nobelkomiteen generelt, og komitéleder Thorbjørn Jagland spesielt.

Festlig taushetsbrudd

Et meget spesielt bidrag til dette sto på trykk iDagens Næringsliv i forrige uke, og var signert tidligere FN-ambassadør og nåværende partner i kommunikasjonsbyrået First House, Morten Wetland.

«Min pinligste dag i FN de årene jeg var Norges ambassadør der var den dagen prisen til Barack Obama ble kunngjort. Ingen snakket om saken. Min kollega i Washington fikk seg en overhaling av Obamas stabssjef», skriver eks-ambassadøren.

Den omtalte kollegaen var Wegger Strømmen. I dag er han Utenriksdepartementets øverste embetsmann.

Det vil være et underlig signal fra den nyvalgte Ap-leder Jonas Gahr Støre om han kaster Jagland.

For oss i mediene er det festlig at en tidligere toppdiplomat bryter sitt taushetsløfte for å fortelle sladder fra det diplomatiske liv. Fullt så morsomt er det nok ikke for utenriksråd Strømmen som ser sine egne samtaler med FN-kollega Wetland på trykk i en norsk avis – med frisk internasjonal spredning via nyhetsbyrået Associated Press.

Kina som oppdragsgiver?

Det interessante er hvorfor det akkurat nå er så viktig for den vanligvis så korrekte Wetland å tre ut fra sin diplomatdiskresjon. Er det for å oppfylle ukjente forpliktelser fra det som for oss andre er anonyme First House-oppdragsgivere?

Det kan vi umulig vite sikkert. Imidlertid kan gode, men ubekreftede rykter fortelle at «kinesiske interesser» har leid inn First House til kampanjen mot Thorbjørn Jagland og Nobel-komitéen. Da er nok gode råd bokstavelig talt dyre, og da passer det godt med en velformulert drittpakke om hvor latterlig Obama-prisen var.

I en VG-artikkel i gårskriver Thorbjørn Jagland om «First House, som kanskje har eller kan få kunder som har vært misfornøyde med prisen til Liu Xiaobo ... ».

Kanskje er det nettopp slik det er. Eller er slike antydninger å gi First House en for betydningsfull rolle? Kanskje Morten Wetland plutselig fant ut at han ikke lenger trengte å holde på sine diplomatiske hemmeligheter? I så fall har vi mye spennende å vente fra en mann som har vært med på det meste. Vi vet imidlertid også at både First House og andre kommunikasjonsbyråer spiller på mange strenger, både åpne og lukkede.

Jagland som symbol

Derfor vet vi rett og slett ikke. Det bør inspirere til vaktsomhet overfor en mulig manipulering vi ikke helt øyner rekkevidden av.

Det spillet som nå foregår, har sine underholdende sider. Tross dette ligger det et dypt alvor bak. For det vil være meget ydmykende om et intenst og langvarig kinesisk press er det som avgjør hvem som skal lede Nobelkomiteen. Da mister vi en viktig del av vår nasjonale integritet – og det i selveste grunnlovsåret.

Thorbjørn Jagland er blitt symbolet på den komitéen som ikke et sekund har tenkt tanken på å skamme seg over at fredsprisen for fire år siden ble tildelt en fengslet og forfulgt dissident. Det skulle da også bare mangle.

Det pinlige er jo de mange andre her i landet som later som om denne prisen er noe vi snarest må glemme.

Renkespill og kineserier

Jagland kommer ganske sikkert til å stille for en ny periode. Det vil være et underlig signal fra den nyvalgte Ap-leder Jonas Gahr Støre om han kaster Jagland. Det kommer neppe til på skje. Høyre kommer heller ikke til å kaste Kaci Kullmann Five hvis hun selv ønsker å fortsette. Det ville være en skandale.

Nobelkomiteen velger leder for ett år av gangen. Det har ikke hendt tidligere at en leder er blitt sparket, selv når komiteens politiske flertall skifter. Francis Sejersted er et strålende eksempel på en leder som hadde et komitéflertall med en annen politisk bakgrunn enn han selv hadde. En annen praksis vil da også være å partipolitisere arbeidet i Nobelkomiteen.

Denne gang gjelder det noe langt mer en komité og dens leder. Det står også om den uavhengighet som Nobelkomiteen er grunnmurt på. Skusles den bort i renkespill og kineserier, ja, da faller det en skygge over den heder Nobelprisen med all rett representerer.

PFU: Aftenposten har brutt god presseskikk i forbindelse med denne artikkelen

Les også

  1. Feighetens hus

Les mer om

  1. Kultur
  2. First House