Kommentar

Mislikte giganters duell | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator
Ingen presidentkandidater i nyere tid er så dårlig likt som Clinton og Trump.

Et klart flertall av amerikanerne har et dårlig inntrykk av både Donald Trump og Hillary Clinton.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Man skulle tro at store folkepartier går til presidentvalg med kandidater velgerne kunne tenke seg å stemme på. De to store i USA gjør det motsatt: Etter alt å dømme stiller begge med sin minst populære kandidat.

I natt tok Donald Trump seieren i fem nye stater. Teorien som kan frata ham nominasjonen som Det republikanske presidentkandidat, blir stadig mer teoretisk. Hillary Clinton gjorde det nesten like godt. Hun vant Maryland, Connecticut, Pennsylvania og Delaware, men tapte mot Bernie Sanders i lille Rhode Island.

#MÅVITE:

Les også

Republikanske pengegivere gjør opprør mot Trump

Kun 39 prosent liker Clinton

Hillary Clinton mislikes av 56 prosent av amerikanerne, ifølge et gjennomsnitt av mange målinger som jevnlig offentliggjøres av liberale Huffington Post. Kun 39 prosent liker henne. Det har ikke alltid vært slik. Inntil for et drøyt år siden lå hun klart på plussiden. Tallene blir, urovekkende nok for henne, stadig verre desto nærmere presidentvalget kommer.

Ingen presidentkandidater i nyere tid, republikanske eller demokratiske, har ligget så dårlig an et halvt år før valget. For eksempel var Barack Obama mislikt av 44 prosent i 2012.

En representant for eliten

Hva er det med henne? Først og fremst at hun sees på en representant for eliten mange amerikanere i denne valgkampen har vendt seg mot: Clinton er advokat og politiker med mange år i maktens korridorer i Washington D.C. og New York by – som førstedame, senator fra New York og utenriksminister.

Det er også derfor Bernie Sanders, den gamle, rufsete radikaleren som inntil for et år siden ikke tilhørte demokratene engang, fortsatt byr henne på plagsomt sterkt motstand i nominasjonskampen. Vermont-senatoren er den store favoritten til de mest venstreorienterte demokratene og likes også mye bedre av amerikanere flest.

Ohio-guvernøren John Kasich:

Les også

Den eneste som kan slå Clinton, vrakes av eget parti

Hillary Clinton har tatt beslutninger som kan kritiseres og knyttes til små og store skandaler med og uten anførselstegn. Den vanskeligste handler om at hun er under etterforskning for å ha håndtert føderale dokumenter på en skjødesløs måte via en privat epostadresse mens hun satt som utenriksminister. Saken kan bli alvorlig for henne.

Trump mer upopulær enn Clinton

Clintons store trøst er at Donald Trump ligger enda dårligere an. Han har vært jevnt mislikt i alle år og ligger nå inne med et gjennomsnitt på 64 negative prosentpoeng og 30 positive. Ingen har vansker med å forklare hvorfor Trump ligger dårlig an i en slik måling. Han er i tillegg intenst mislikt av Det republikanske partiets eliter.

Les kommentaren fra Per Kristian Haugen:

Les også

Trump er sjanseløs på egen hånd

Deres problem er at de heller ikke kan fordra nummer to i løpet, Texas-senator Ted Cruz. Cruz mislikes forresten av like mange som Clinton, men har færre som liker ham.

Den amerikanske presidentvalgkampen har vært et underlig skue. På republikansk side er alle antatte favoritter blitt feid til side: Jeb Bush, Scott Walker og Marco Rubio. Forståsegpåerne var ganske enige om at Ted Cruz ville være for konservativ til å ha en sjanse, mens Donald Trump bare var en klovn, til og med en grunnleggende usympatisk og inkompetent klovn.

Slik opplevde Aftenpostens USA-korrespondent å være midt i en horde på 17.000 Trump-tilhengere på Long Island:

Les også

Marihuanarøyk, hockeyrop og en diktlesende Donald Trump

Forståsegpåerne var og er på linje med et stort flertall av velgerne, men ikke med hordene av frustrerte, underprivilegerte hvite som i ferd med å stemme frem Donald Trump.

På demokratisk side ser det i utgangspunktet mer normalt ut: Hillary Clinton var favoritten på forhånd og er nå nesten helt sikker på å vinne nominasjonen. Grunnen til at hun er såpass trygg, er at hun har støtte fra nesten alle såkalte superdelegater, fremstående demokrater som ikke er valgt i primærvalgene, men som har stemmerett uansett. Det finnes slike på republikansk side også, men de er langt færre og uten reell innvirkning på prosessen.

Men også demokratene har fått smake grunnplansopprøret. Bernie Sanders trekker støtte fra de samme gruppene som Donald Trump: Frustrerte hvite som føler verden glir fra dem. Den store forskjellen mellom Trump og Sanders er, ifølge sistnevnte, at Sanders ikke er rasist.

Nettopp dette opprøret er grunnen til at ingen bør ta for gitt at Hillary Clinton slår Donald Trump i presidentvalget, selv om meningsmålingene gir henne en ledelse. De som har stemt på Sanders i primærvalget stemmer ikke nødvendigvis på Clinton i presidentvalget.

Vil du lese flere saker om USA-valget? Da kan du lese disse:

Les også

  1. Dette er journalisten Trump frykter aller mest – nå skal de møtes igjen

  2. Dersom Trump blir virkelig sint og bestemmer seg for å ødelegge 

  3. Cruz og Kasich slår seg sammen for å stoppe Trump

Les mer om

  1. Kultur