Kommentar

Hurra for frihandelsavtale med et diktatur | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Kommentator

Foto: Inge Grødum

Hvorfor var det galt å handle med diktaturet Sovjetunionen, men greit å handle med et stadig mer totalitært Kina?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jo visst er den kalde krigen over for lengst – selv om talen til Vladimir Putin denne uken minnet friskt om tidligere tiders våpenkappløp og spenning mellom stormakter.

Under den kalde krigen var enhver form for kontakt med Sovjetunionen kontroversiell, til dels straffbar. Nå for tiden er man mer opptatt av at næringslivet ikke skal måtte ta regningen for at fredsnasjonen Norge skal drive med ideologisk press overfor andre land.

Det finnes ikke noe område der dette kommer tydeligere til uttrykk enn i Norges forhold til verdens mest folkerike land. I boken Mennesker, ikke milliarder fra 2011 skrev Erna Solberg følgende: «Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina.»

Statsministeren hadde et godt poeng. Senest i desember kunne Regjeringen fortelle at det er fremgang i forhandlingene med Kina om en frihandelsavtale.

– Kina er Norges viktigste handelspartner i Asia. En frihandelsavtale med Kina vil være svært viktig for norsk næringsliv og legge til rette for økt eksport av varer og tjenester til Kina. At det nå er fremgang i forhandlingene, er gode nyheter for den videre prosessen, sa daværende næringsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.

Les også

– Det burde vært ramaskrik. Men verden, ikke minst Norge, sitter musestille.

Gladsak

Kina ligger på 139. plass på The Economist Intelligence Units demokratiindeks for 2017. Indeksen er delt inn fra fullverdige demokratier til autoritære regimer. På indeksen ligger Kina blant sistnevnte, rett bak land som Russland og Hviterussland. Nord-Korea ligger sist, på 167. plass.

Dersom Norge skulle inngått en frihandelsavtale med Nord-Korea, ville det nok blitt ramaskrik. Men når det gjelder Norges forhold til Kina, synes ethvert nytt tilløp til økt samarbeid å være en gladsak.

Norge er et lite land, og det ville være hybris å tro at det skulle være mulig på egen hånd å presse Kina – som snart forbigår USA som verdens største økonomi – til å endre styresett på noe vis.

Men uansett hva man måtte mene om Norges manglende påvirkningsevne, kan man i det minste spørre seg hvor lurt det er å gjøre seg økonomisk avhengig av det som i stadig større grad ligner et totalitært regime. For ikke å si et land som nylig viste seg villig til å plassere et lite land som Norge i fryseboksen, dersom en uavhengig komité i landet ikke oppførte seg etter Kinas ønsker.

Kan bli sittende på livstid

Denne uken ble det klart at Sentralkomiteen i det kinesiske kommunistpartiet åpner for å fjerne formuleringen i grunnloven som forhindrer presidenter i å sitte med makten i mer enn to perioder. Forslaget skal behandles av landets lovgivende forsamling – Folkekongressen – som samles 5. mars. Men når eneveldige kommunistpartier først har åpnet for å gjøre en slik endring, ville det være svært overraskende om det ikke går igjennom.

President Xi Jinping ligger med andre ord an til å bli sittende lenger enn to perioder, en begrensning Deng Xiaoping i sin tid fikk innført nettopp for å unngå et lignende langvarig vanstyre og en personkultus som Kina fikk med Mao Zedong.

Grunnlovsendringen viser at Kina ikke er på vei mot politiske reformer i liberal retning, snarere tvert imot. En selvsikker Xi har ledet landet mot en stadig sterkere statlig kontroll over hva privatpersoner kan ytre i sosiale medier. Utvidelsen av basene i Sør-Kina-havet kombinert med en storstilt militær opprustning er heller ikke akkurat tegn på et land som ønsker å trå varsomt i internasjonale farvann.

Folkets frigjøringshær består allerede av 2,3 millioner soldater. Innen 2035 skal det kinesiske forsvaret være fullstendig modernisert, fortalte Xi til partikongressen i oktober.

Bør Norge bry seg om slikt?

Vårt lille land

I 2016 handlet Norge varer med Kina for like under 90 milliarder kroner, i tillegg til tjenester for 15 milliarder. Omtrent tre fjerdedeler av handelen var import.

Kina blir en stadig større aktør på flere markedsområder. Landet kontrollerer opp mot 97 prosent av verdens sjeldne mineraler, som brukes til å produsere alt fra smarttelefoner og fiskestenger til vindturbiner og elektriske biler.

I september 2010 stanset kineserne brått all eksport av sjeldne jordarter til Japan, etter at landet pågrep en kinesisk fisker i farvann som begge land gjør krav på. Først etter at japanerne løslot mannen, startet leveransene av sjeldne jordarter igjen. Daværende utenriksminister Hillary Clinton kommenterte den gang at Kinas bruk av politisk press mot Japan var en vekker.

Men vi trenger ikke se til Japan for å finne slike eksempler – det holder å huske hva som hendte etter at Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris.

Norge hverken kan eller bør isolere seg fra Kina. Men et lite land som Norge bør ikke gjøre seg unødig sårbart heller. Kina spiller etter andre regler enn demokratier, uansett hvor mange frihandelsavtaler landet inngår. Norge har tidligere vært i forhandlinger om en frihandelsavtale med India. Det burde vært høyere prioritert enn Kina for en liten og sårbar fredsnasjon.

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. Therese Sollien
  3. Xi Jinping
  4. Kina
  5. Politikk
  6. Erna Solberg

Therese Sollien kommentar

  1. KOMMENTAR

    Farlig farvann

  2. KOMMENTAR

    Velkommen til de humørløses tribunal

  3. KOMMENTAR

    Vesten mot Østen

  4. KOMMENTAR

    Antall sengeplasser i psykiatrien må opp

  5. KOMMENTAR

    Slutt på unnskyldningene

  6. KOMMENTAR

    Heller ikke under første verdenskrig skjøt man på hverandre når man mente å bomme.