Kommentar

Først var Storbritannia størst, så USA – men nå kommer Kina

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Trump overselger «våpenhvileavtalen» med Kina. Men flere og flere er glad for at Trump byr Kina opp til kamp, mener Ola Storeng. Foto: Inge Grødum

Storbritannia har ennå ikke forsont seg med at landet for lengst har tapt sin rolle som stormakt. Nå er USA i ferd med å tape sin posisjon som verdens største økonomi til Kina.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er et psykologisk slektskap mellom brexit og «Make America great again». Det dreier seg i begge tilfeller om smerten ved å tape innflytelse og posisjon.

Derfor står både Donald Trump og Theresa May nå midt i stormen. Begge har lovet for mye.

May ble avskiltet

May har gått på ydmykelse etter ydmykelse, og etter helgen vil hennes skilsmisseavtale med EU bli nedstemt i parlamentet. Problemet er bare at det ikke er noen enighet i parlamentet om hva som faktisk bør skje: nye forhandlinger, nyvalg eller ny folkeavstemning.

Donald Trump, på sin side, ser ut til å ha oversolgt innrømmelsene fra Kina under middagen med president Xi Jinping etter G20-møtet i Argentina sist lørdag. Trump påsto blant annet at Kina umiddelbart vil senke tollen på amerikanske biler i bytte mot at USA utsetter å legge enda høyere toll på kinesiske varer.

Hans medarbeidere gikk på et vis lenger. De hevdet at Kina sa ja til raskt å legge om sin politikk på avgjørende punkter og egentlig forandre måten kinesisk økonomi styres på: mer marked, mindre stat og større rom for utenlandske selskaper. Fra Beijing er beskjeden annerledes: Kina lover å levere på sine løfter «så snart som mulig» – men uten å si hvilke løfter det er snakk om.

Jubelen fra verdens børser forstummet i løpet av 24 timer. Her ligger det an til nye konfrontasjoner.

  • G20-landene klarte å bli enige. Men først måtte de kvitte seg med et punkt som alltid har vært med i slutterklæringen.

Trump har overtaket

Men om både May og Trump er i trøbbel, er det en avgjørende forskjell. Theresa May sitter i saksen. Hennes avtale med EU viser at hun har oppdaget at hun ikke kan levere det hun lovte da hun overtok som statsminister etter folkeavstemningen i 2016. Hun skulle gjøre Storbritannia til et viktigere og rikere land ved å møte verden alene, frigjort fra båndene til EU.

Trump, derimot, får anerkjennelse i vide kretser for at det endelig er noen som byr Kina opp til kamp. Trumps lettvinte og villedende påstander om at andre land har ansvaret for USA handelsunderskudd, blir i økende grad tilgitt. For det dreier seg om mye mer enn handel.

Frykten for et Kina som kan komme til å dominere verdensøkonomien, øker i Kongressen, amerikansk næringsliv og hovedsteder både i Europa og Asia.

Kina blir størst

Verdensøkonomien opplever en dramatisk tyngdeforskyvning fra USA og Europa i retning Asia. Kinesernes levestandard fremdeles ligger langt under amerikanernes og europeernes. Men Kina er allerede verdens største industrinasjon – og teknologisk ledende på et økende antall områder.

Kina har dessuten fire ganger så mange innbyggere som USA. Det er bare snakk om et tiår eller to før kinesisk økonomi er større enn USAs. Forskjellen i militær slagkraft, hvor USA i dag er fullstendig overlegen, vil antagelig skrumpe.

May lurte seg selv og britene

I en slik verden vil Storbritannia være et lite land. Mays feil var at hun en god stund nørte opp under forestillingen om at Storbritannia kan bli en stormakt i internasjonal handel ved å forhandle sine egne avtaler med land over hele kloden. Første skritt skulle være å frigjøre seg fra EU og vende blikket utover, mot resten av verden.

Dette var grenseløst urealistisk. Nå skjønner May dette. Hun prøver nå å selge en avtale som bygger på fortsatt tette bånd til EU. Akkurat hva det innebærer, skal det ifølge avtaleutkastet forhandles om de neste to årene.

Men May har åpnet for at en tollunion med EU kan bli det endelige resultatet. Det vil i så fall innebære et brudd med løftet om at Storbritannia skulle kunne forhandle egne frihandelsavtaler. Til gjengjeld vil britene nyte godt av EUs mye større forhandlingsstyrke – og de førti handelsavtalene som EU har med andre land.

En god deal, altså. May og hennes regjering har brukt to år på å nå frem til denne erkjennelsen. Men hun har holdt konklusjonen skjult for parlamentet og det britiske folk inntil for ganske få uker siden. Derfor blir Storbritannia nå kastet ut i en krise med uvisst utfall.

Å finne sin plass i verden

Kanskje skyldes kaoset i Storbritannia at det fremdeles gjør vondt å forsone seg med tapt storhet. Storbritannia var verdens fremste økonomiske stormakt inntil USA overtok. Etter 1945, da Det internasjonale pengefondet ble stiftet, ble dollar – og ikke sterling – verdens reservevaluta. En representant for Bank of England kalte beslutningen «det største slaget for Storbritannia nest etter krigen».

Så vondt gjør det å bli skjøvet ned fra pallen. Sorgprosessen er ikke over. Og da er det lett å gjøre dårlige beslutninger.

Her kan det være noe å lære for USA. USAs tidligere finansminister, Lawrence Summers, beskriver hvilket sjokk det vil være for amerikanerne hvis – eller når – Kina overtar posisjonen som verdens største økonomi. Men så spør han: «Har USA virkemidler for å forhindre det? Kan USA holde Kina nede uten å invitere til en konflikt?»

Samarbeid eller konflikt? Svaret kan bestemme verdens gang i vårt århundre.

Les mer om

  1. Verdensøkonomien
  2. Handel
  3. Kina
  4. USA
  5. Storbritannia
  6. WTO
  7. Xi Jinping

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Trump: Brexitavtalen kan skade handel mellom USA og Storbritannia

  2. VERDEN
    Publisert:

    USA utsetter ny toll på en rekke kinesiske varer - aksjer og oljepris stiger

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Norske bedrifter gruer seg til brexit. Sjømatnæringen oppfordrer til å sende mest mulig fisk før skilsmissedatoen

  4. VERDEN
    Publisert:

    Sist Trump var i Japan, koste han seg med sumobryting. Denne gangen kan det bli politisk gjørmebryting.

  5. NYHETSANALYSE
    Publisert:

    Handelskrigen mellom USA og Kina kan løse seg denne helgen. Da kan ikke Trump la Xi tape ansikt.

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    «Det spesielle forholdet» blir mer og mer ordinært. Kanskje avgår det ved døden.