Kommentar

Flyplassen som ikke var flyvedyktig

  • Pål V. Hagesæther

Ryanair er i dag den dominerende aktøren på Rygge. Selskapet har hatt opptil tre fly stasjonert der og opptil 200 ansatte på Rygge. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Rygge har aldri blitt det man så for seg. Flyplassen har vært holdt i live av taxfreesalg og underbetalte Ryanair-ansatte.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I 2007 fikk Østlandet sin tredje flyplass. Storebror Gardermoen og regionalflyplassen Torp fikk selskap av en tidligere militærflyplass, som nå skulle ta østfoldinger kjapt ut i verden. Bak planene sto firkløveret Olav Thon, Orkla, Østfold Energi og Østfold fylkeskommune. «Vi ønsker oss særlig ruter til de største norske byene, pluss Stockholm og København, for å gi et godt tilbud til forretningsfolk», sa administrerende direktør Jan Robert Danielsen til Aftenposten. Han understreket at både billigselskaper og de tradisjonelle var velkomne.

Ni år senere er flyplassen langt unna å være et nav for det lokale næringslivet.

Du kan verken fly innenriks eller til de nordiske hovedstedene fra Rygge. Disse rutene har blitt forsøkt, men de var ikke
lønnsomme. Etter oppstarten slet flyplassen i motvind, helt til Ryanair gjorde Rygge til sin norske hovedflyplass i 2009 og etablerte seg med en base. Siden har lite endret seg. I dag er Rygge helt avhengig av Ryanair, mens Norwegian og charterruter står for en mindre del av trafikken. Rygge har blitt en flyplass for billige ferie- og fritidsreiser, en flyplass folk på Østlandet velger når de skal fly til Szczecin eller Kaunas for en hundrings.

Flyplassen ikke lenger lønnsom å drive

Nå kan den nye flypassasjeravgiften medføre at lysene slukkes for godt på Rygges rullebane. Ryanair fremstiller det som om de ikke har noe annet valg enn å legge ned basen, når avgiften på 80 kroner per billett
innføres fra 1. juni. Og Rygge er avhengig av irene. Med redusert trafikk fra Ryanair vil flyplassen ikke lenger være lønnsom å drive.

Det kan diskuteres hvor gjennomtenkt den nye avgiften er, blant annet når det gjelder å sikre norske flyselskapers konkurranseevne. Men trolig passer det Ryanair utmerket å forlate Rygge. Over hele Europa har selskapet lagt om strategien sin, og de flyr i større og større grad fra hovedflyplassene. I tillegg har lav kronekurs og oljekrisen dempet nordmenns reiselyst. Den nye avgiften kan gjøre at Ryanair kommer under den kritiske passasjermengden som trengs for å opprettholde en base i Norge. I Østfold kan selskapet nå legge ned uten å møte lokalbefolkningens vrede, dersom de greier å overbevise folk om at den nye avgiften har skylden alene.

Forsvaret etablerte flyplassen på Rygge i 1954. Siden har Luftforsvaret hatt en av sine største baser her. Men i 2007 ble landingsstripa også tatt i bruk til sivile formål. Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Fikk Ryanair til å lempe på håndbagasjeregler

Det er på tide å innse at det ikke er marked for en flyplass på Rygge. Den har overlevd blant annet grunnet taxfree-ordningen (flyplassen
fikk til og med Ryanair til å lempe på sine strenge håndbagasjeregler, slik at folk kunne ta med seg en taxfreepose på flyet) og fordi Ryanair har underbetalt mange av sine opptil 200 ansatte på Rygge. De har hatt norske levekostnader, men enkelte av dem har tjent ned i 11.000 kroner i måneden. Mange av de opptil 120 kabinansatte fra Sør- og Øst-Europa har derfor stått i kø for å bli overført til et annet land. Ryanairs ansatte har for øvrig sitt arbeidsforhold i Irland, og de har delvis stått utenfor både skatte- og trygdesystemet i Norge. Når det snakkes
om at 1000 arbeidsplasser på Rygge vil gå tapt (et tall det hadde vært fint å få dokumentert), er det viktig å huske på at ikke alle disse har kommet østfoldingene til gode. De Ryanair-ansatte kan nå flytte til en annen base utenfor Norge.

En nedleggelse vil likevel bety at mange mister jobben. Det er trist for dem det gjelder. Men det er på tide å innse at flyplassen har vært
holdt kunstig i live. Uten taxfree ville Rygge måttet stenge. Og hadde Ryanair betalt sine ansatte i Norge norske lønninger, ville ikke billettprisene vært like lave. Hvor mange ruter til Béziers og Bergamo ville det da vært marked for fra Rygge?

Les også disse sakene om striden rundt Rygge:

Ap i 2016: Flyavgiften setter 5000 jobber i fare. Ap i 2015: Ville utrede ny flyavgift.

Rygge-ansatte håper på å bli reddet

Erna Solberg sier Regjeringen ikke vil la seg presse av Ryanair

Les mer om

  1. Rygge
  2. Ryanair
  3. Orkla
  4. Olav Thon
  5. Østfold
  6. Gardermoen