Kommentar

Theresa May er rammet av et ubehag hun knapt kan lastes for | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Kommentator

Storbritannias statsminister Theresa May forlater Downing Street, London, tidligere denne uken. REUTERS/Toby Melville / NTB scanpix

Britisk politikk er på randen av noe. Det kan smelle for både statsministeren og brexit.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Igjen sirkler gribbene over Theresa May, men hvorfor, egentlig? Det var ikke hun, men forgjenger David Cameron, som gamblet på en folkeavstemning om EU-medlemskap i 2016, tapte og gikk av.

May har bare tatt jobben med å forhandle betingelsene med EU. Alle visste at det ville ta tid og bli vanskelig, men foreløpig har ingen katastrofer skjedd.

Da May skrev ut nyvalg i 2017, mente de fleste at det var smart. Labour og dets leder Jeremy Corbyn lå 20 prosentpoeng bak på meningsmålingene.

Alle trodde Det konservative partiet skulle vinne knusende. I stedet tapte Mays parti 13 mandater og flertallet i Underhuset. Corbyn og Labour gjorde det uventet skarpt.

Valget som skulle gi regjeringen bedre kort på hånden foran forhandlingene med EU, endte i det motsatte.

På Thatchers nivå

Men det de fleste overså og senere glemte, er at valgresultatet var langt bedre enn hva partiet oppnådde under David Cameron i 2010 og 2015. Stemmeandelen på 42,3 prosent er på høyde med Margaret Thatchers resultater i valgene fra 1979 til 1987.

Systemet med flertallsvalg i enmannskretser spilte de konservative et puss, slik at noen mandater gikk tapt, men det er ikke helt rettferdig å kalle valget en fiasko for May.

Likevel, altså, har snakket om krise for lengst nådd Det konservative partiets egne rekker.

Hver dag kommer det antydninger om at «noe» må skje samt støtteerklæringer av det tvilsomme slaget. Johnny Mercer, medlem av Underhuset og en mulig fremtidig leder, sier for eksempel at et skifte nå vil være «uheldig» («unhelpful»), men legger raskt til at han «tror vinduet [for May] er i ferd med å lukkes, for politikken kan være brutal».

  • Les også: Lekket rapport skaper nytt bråk om brexit

Stadig mer stress

Forhandlingene med EU er og blir et mareritt for de konservative. Den EU-vennlige fløyen misliker at May-regjeringen har «hard brexit», altså et klart brudd med EU, som mål. Den EU-fiendtlige fløyen frykter at forhandlingenes harde realiteter likevel får May til å godta en myk skilsmisse.

Dramaet utspiller seg akkompagnert av målinger som viser at det britiske folket forblir splittet om EU og at det EU-vennlige Labour nå er størst, riktignok med knapp margin.

Som om alle ikke var stresset nok fra før, kom det denne uken en lekkasje av en rapport om økonomiske konsekvenser av den britiske utmeldingen, som etter planen skal være et faktum neste år. Dokumentet viser at britisk økonomi vil tape uansett hvilken løsning det blir med EU. I det beste scenarioet vil økonomien krympe med to prosent, i det verste med åtte.

Ledervalg kan gi splittelse

Rapporten var av det mest fortrolige slaget, kun ment for de mest sentrale regjeringsmedlemmenes øyne, men noen på innsiden så seg altså tjent med å lekke den til offentligheten.

Verst er lekkasjen for Theresa May, som akkurat nå er i Kina for å snakke om samhandel.

Det meste kan skje i det rådende klimaet. En del kvalifiserte observatører tror ikke at May vil gå av og heller ikke at det nødvendige antallet medlemmer av de konservatives underhusgruppe vil presse frem et ledervalg.

Årsaken er at det ikke finnes en åpenbar etterfølger og at en fight om lederskapet nå kan gi partisplittelse. Mot dette kan man innvende at politikken ikke pleier å være så rasjonell, særlig ikke den britiske.

Ny folkeavstemning?

Stadig flere snakker om en ny folkeavstemning om EU etter at forhandlingsresultatet foreligger. Selv Nigel Farage, som ledet nasjonalistpartiet UKIP til seier i folkeavstemningen i 2016, har sagt at en slik øvelse kan bli nødvendig for å få satt et ordentlig punktum.

Mye skal til før så skjer, men selv om det skulle skje, er det slett ikke sikkert det vil gi et annet utfall. EU-tilhengerne har en knapp ledelse på målingene nå, men det hadde de også før folkeavstemningen i 2016.

Den nye rapporten om økonomiske konsekvenser sier ikke annet enn tilsvarende rapporter før folkeavstemningen. Den gangen ble rapportene ikke trodd eller ikke vektlagt av flertallet.

Diffus krise

Det er noe diffust over situasjonen. De fleste skjønner at utmelding av EU ikke er noen god idé, men utfallet av folkeavstemningen ble jo som det ble. De fleste skjønner at økonomien kommer til å lide, med større folkelig misnøye og uro som resultat.

Alle konservative finner det pinlig at de har gjort Jeremy Corbyn, Labours mest radikale leder i nyere tid, til stjerne og mulig statsminister. Mange i Labour vil dessuten slett ikke at Corbyn skal bli statsminister.

Kanskje kan man si at britisk politikk er rammet av et ubehag som alle prøver å dytte over på statsministeren.

Les mer om

  1. Kommentar Frank Rossavik
  2. Brexit
  3. Jeremy Corbyn
  4. Theresa May
  5. David Cameron
  6. Britisk politikk

Kommentar Frank Rossavik

  1. KOMMENTAR

    Et smell Libanon absolutt ikke trengte

  2. KOMMENTAR

    Koronaviruset er et virus med en skummel sans for timing

  3. KOMMENTAR

    Hun lover å fornye det tyske sosialdemokratiet. Men den ferske SPD-lederen har oddsene mot seg.

  4. KOMMENTAR

    Hvis Macron mislykkes, kan han trekke EU med seg ned

  5. KOMMENTAR

    Derfor vil ungarerne styres av en korrupt autokrat

  6. KOMMENTAR

    Theresa May bør legge frem bevis for at Russland sto bak