Kommentar

«Han var en frekk rockegentlemann»

  • Asbjørn Slettemark

I går var det 35 år siden AC/DC-vokalisten Bon Scott døde bare 33 år gammel. Sony Music

For 35 år siden ble rockens største frontfigur funnet livløs i en bil i London.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Natten til 19. februar 1980 hadde vært en iskald affære, med temperaturer under nullpunktet på celsiusstokken. London viste seg fra sin mest ubarmhjertige februarside. Hva som egentlig skjedde da festen etter øving fadet ut i natten er litt rørete, men den offisielle versjonen er at AC/DC-vokalist Bon Scott ble kvalt av sitt eget spy i Renault-bilen han sovnet i.

Rocken mistet en av sine største frontfigurer, og AC/DC som hadde skutt til topps på stjernehimmelen med det internasjonale gjennombruddsalbumet Highway To Hell , mistet stemmen, sjelen og selvsikkerheten som preget Bon Scott både som menneske og vokalist.

Alltid tilbake til Bon Scott

Det mangler ikke på innfallsvinkler når man skal skrive om australske AC/DC, bandet som på sin forrige turné alene solgte over 100.000 konsertbilletter i Norge og som allerede har solgt 40.000 til sommerens konsert.

Comebacket med Back in Black fem måneder etter Scotts død, Malcolm Youngs demens, trommis Phil Rudds narkoarrestasjoner og motstanden mot strømming er ingresser som skriver seg selv, men man kommer alltid tilbake til Bon Scott.

Flørtende, ektefølt rocker

For selv om de hardtslående boogierockerne AC/DC var et gnistrende liveband med en perfekt og tabloid gimmick i Angus Youngs skoleuniform, var det Bon Scott som stjal showet gjennom bandets første utgivelser. Scott var nesten ti år eldre enn Angus Young da han kom inn i bandet, og dro en flørtende, ektefølt livserfaring inn i bandets tegneserieverden.

Det begynte med «Its A Long Way To The Top (If You Wanna Rock N Roll» i 1974, gikk via fanfavorittalbumet Powerage , og endte med triumfmarsjen Highway To Hell. Sistnevnte forsynte rockeklubb-DJs med evige favoritter som tittelsporet, «Shot down in flames», «Girls got rhythm» og den mørke avslutningslåten «Night prowler», Bon Scotts siste studioinnsats før han døde 33 år gammel.

Som en soulsanger

Scott var en unik frontmann der han struttet rundt på scenen, tullet seg gjennom intervjuer og sang inderlig som en soulsanger i blå kjærlighetssorg.

Der etterfølger Brian Johnson serverte groviser som «Sink the pink» og «Hard as a rock", var Scott mer av en frekk rockegentleman med høflige henvendelser som «Can I sit next to you girl».

Der Johnson ble nøtteskrikende og vulgær, var Bon Scott kurtisøren som kom med roser i hånden for å ta bort fokus fra at han banker på døren i «baris».

Det var bare helt passende at han i 2004 ble kåret av innflytelsesrike Classic Rock til tidenes frontmann, foran størrelser som Freddie Mercury og Robert Plant.

  1. Les også

    Disse tror Aftenposten på

  2. Les også

    Tøffe tider - tøff rock

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    "En gnistrende miks av moderne punk og klassisk radiorock"

  2. KULTUR

    Nytt fra Green Day: Det må da for f*** være lov å ha det litt gøy

  3. KULTUR

    Kvelertaks «Splid»: Ny vokalist, like fengende

  4. KULTUR

    Iron Maiden-sjefen til Oslo. Gjett hva billettprisen er?

  5. KULTUR

    Da rockeprinsen Dave Grohl møtte Hennes Kongelige Høyhet Mette-Marit

  6. KULTUR

    Metal-giganter til Oslo