Kommentar

Israel og Palestina: En konflikt for de nærsynte

  • Per Kristian Haugen
    Per Kristian Haugen
    Kommentator
Grodum44-9Nl9yFbEtk.jpg

Konfrontasjonen mellom Israel og palestinerne i Gaza virker som noe verden har sett mange ganger før. Men i 2014 foregår styrkeprøven i et Midtøsten som har forandret seg.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Man forstår at en krise er alvorlig når partenes støttespillere understreker at det er begrenset hva de kan gjøre. Det er nå budskapet fra USAs utenriksminister John Kerry, Israels uunnværlige allierte.

På palestinsk side driver Egypt intens påvirkning for å hindre at konflikten trappes ytterligere opp. Det gjenstår å se hvor stor innflytelse det gjenoppståtte militærregimet i Kairo har over islamistene i Gaza.

Etter bortføringen og drapet på tre israelske ungdommer og hevndrapet på en palestinsk gutt har voldsspiralen gått oppover og oppover. Igjen ser vi hvor lett mistilliten mellom israelere og palestinere lar seg mobilisere. Igjen ser vi hvordan politikere lar seg lede av øyeblikkets stemning i stedet for å vise lederskap selv.

Israelsk invasjon?

Det foreløpig ubesvarte spørsmålet er om Israel gjennomfører en innmarsj på bakken i Gaza eller om man nøyer seg med å bombe fra luften.

Ingen bør være i den minste tvil om at israelerne kommer til å gjøre alt de mener er nødvendig for å få slutt på oppskytingen av raketter mot israelsk område. Trusselen blir bare større etter hvert som palestinerne skaffer seg våpen med større rekkevidde og treffsikkerhet. Det er bred støtte i Israel for å svare på utfordringen med harde midler.

Les også:

Les også

Haaretz: 75 drept i angrep på Gaza

Islamistene i Hamas er Israels hovedmotstander, men dynamikken i konflikten er slik at det dukker opp stadig mer ytterliggående grupper. Bombene over Gaza og rakettene over Israel stimulerer ekstremister i begge leirer. Også denne mekanismen er sørgelig velkjent.

Voldsdyrkelse

På palestinsk side er tragedien nå som før at «heroiske» voldshandlinger scorer flere poeng enn moderasjon og ansvarlighet. Den slags blir av mange foraktet som svakhet. Palestinernes president Mahmoud Abbas er knallhard i sin verbale fordømmelse av Israel, men han kan aldri vinne konkurransen om å fremstå som handlingens mann.

Israels daværende utenriksminister Abba Eban sa i 1970-årene at araberne «aldri lar en anledning gå fra seg til å la en anledning gå fra seg». Flere tiår og mange fredsforsøk senere har utsagnet bevart mye av sin gyldighet – men nå rammer den sarkastiske bemerkningen i stigende grad israelerne selv.

Falsk trygghet

Under statsminister Benjamin Netanyahu har heller ikke Israel forsømt noen mulighet til å forsømme en mulighet. Troen på Israel som en øy av modernitet og velstand midt i et opprørt arabisk hav har vært nesten urokkelig.

Det har ikke vært noe innenrikspolitisk press for forhandlinger med palestinerne. Tvert imot har det vært politisk gevinst i å la de vanskelige spørsmålene ligge, for eksempel bosettingspolitikken.

Oslo-avtalen

Utenriksminister Kerry er bare den siste i rekken av fredsmeglere som har kjørt seg fast i Midtøsten-diplomatiet. Alle amerikanske presidenter siden Bill Clinton har gjort fremstøt for fred mellom israelere og palestinere, og det var nær ved å lykkes med Oslo-avtalen for 20 år siden.

Troen på Israel som en øy av modernitet og velstand midt i et opprørt arabisk hav har vært nesten urokkeligDa fantes det også arabiske ledere som hjalp til: Egypts president Hosni Mubarak og kong Hussein av Jordan. Også den gang var palestinerne splittet, men ikke så dypt som nå. Yasir Arafat hadde autoritet til å sette sin vilje igjennom, selv om han dessverre ikke sto løpet ut.

Midtøsten er annerledes i dag. Kaoskreftene er på fremmarsj, og ingen har greid å stoppe dem. Likevel later noen som om vi fortsatt lever på 1990-tallet. Noen tror tydeligvis at israelere og palestinere kjemper mot hverandre i en helt egen verden: Israel kan vise styrke. Palestinerne er svake, men kan ta hevn. Om igjen og om igjen.

Les også:

Les også

Volden vil øke

Faresignaler

Det er farlig nærsynt å betrakte konflikten på denne måten i dag. I 2014 trenger omgivelsene seg på. Til og med det stabile Jordan er ikke så fredelig lenger. Nylig hengte demonstranter i byen Maan, rundt 250 kilometer sør for hovedstaden Amman, opp bannere med støtte til Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL). Aksjonen er et forvarsel om hva som kan komme.

Det siste denne regionen trenger, er en krig i full skala mellom Israel og palestinerneVed Israels nordgrense opererer den iranskstøttede Hizbollah-militsen som en stat i staten i Libanon. Store deler av Syria er rasert av borgerkrig. Bare i Egypt er det en slags stabilitet, men den er oppnådd ved brutal undertrykkelse av islamistene i Det muslimske brorskap.

Det siste denne regionen trenger, er en krig i full skala mellom Israel og palestinerne. Det er uansvarlig å bagatellisere farene ved å trappe opp en konflikt som burde kunne løses på annen måte.

Les også

  1. Spoilerekstremistene

  2. Folket skal straffes

  3. Slik så den mistenktes hus ut etter at Israel hevnet seg

Les mer om

  1. Kultur
  2. Gaza
  3. Israel
  4. Midtøsten