Kommentar

Ekstremfastens utfordringer

  • Inger Anne Olsen
Kan pasienten føle seg trygge hvis legen hverken har spist eller drukket på 18–20 timer? Årets ramadan kan være en utfordring for andre enn muslimer.

Prinsippene for ramadan er synlig tegn på at islam kommer fra andre breddegrader. Knapt noen vet hva det medfører når norske muslimer må faste 20 timer daglig.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I går startet den årlige muslimske fastemåneden ramadan. I 30 dager stilles norske muslimer på en prøve, med helt andre krav enn til muslimer som bor nærmere ekvator. Fasten følger solen. I Mekka, der Gud åpenbarte Koranen for profeten Muhammed, er maksimal fastetid 13,5 timer. I Norge vil den i år vare rundt 20 timer.

Polar-muslimer

Kunnskap om solens oppførsel nær polene var kanskje ikke utbredt den gangen de troende først ble pålagt å avstå fra å spise, drikke, røyke eller ha sex fra før soloppgang til etter solnedgang. Og kanskje hadde ingen tenkt at det en gang skulle bo muslimer nord for polarsirkelen. For der er de generelle reglene for ramadan ganske enkelt ubrukelige. Derfor har polar-muslimer fått spesielle tabeller for hvor lenge fasten skal pågå hver dag. Nordpå følger noen Mekkas fastetider, mens andre setter 18 timer som maksimal fastetid.

Men alle andre steder skal fasten følge solen, og i Oslo i dag betyr det rundt 20 timer uten mat og drikke. Frokost skal inntas i god tid før soloppgang, så er det faste frem til kveldssolen står godt under horisonten igjen. Ramadan flytter seg 10–11 dager fremover i kalenderen hvert år, og neste år blir fasten i nordlige land enda litt lenger.

Lite kunnskap

Knapt noen vet hvordan det påvirker kropp og sinn å faste så mange timer i så mange dager. Det finnes knapt forskning på dette, for hvem skulle man forske på? Fenomenet er ganske nytt. Sist ramadan falt midt på sommeren var i 1981. Da bodde det langt færre muslimer i nordiske land.

Selv når ramadan er mer normal kommer det vanlige spørsmålet fra andre nordmenn: Er det farlig å sitte på med en sjåfør som faster? Spørsmålet vil nok komme i år også, og det bør besvares. For heller ikke de som selv skal faste vet hva ekstremfasten vil gjøre med dem.

Kan man da være trygg som sjåfør på buss, trikk, tog eller drosje? Har Nettbuss, Ruter og NSB regler for sjåfører under så lang faste? I fjor mente nestleder i Oslo-avdelingen av Norges Taxiforbund, Rafaqat Ali, at sjåfører som blir for slitne under ramadan ikke bør jobbe. Langt fra alle sjåfører deler hans oppfatning.

Slitne leger

Mange som skal faste har passet på å ta ut ferie eller permisjon de neste ukene. Andre tar nattevakter, om det er mulig. På flere sykehus er det slik. Det betyr forhåpentligvis at pasienter kan føle seg trygge på at ingen leger og sykepleiere går 18–20 timer uten å spise eller drikke.

Noen sykehus, blant dem Ullevål universitetssykehus, har informert sine ansatte om hvordan de skal forholde seg til fastende pasienter.

På Ullevål er det også mange muslimske ansatte, likevel har det ikke vært holdt noe møte for å diskutere hvordan ansatte skal forholde seg til egen faste. Sykehuset overlater dette til den enkeltes samvittighet. Ansatte blir oppfordret til å vurdere om det er etisk forsvarlig å arbeide og til å ta ut ferie eller permisjon under ramadan. De som skal jobbe og faste, har fått beskjed om å diskutere dette med avdelingsledelsen lang tid i forveien. Men det er ikke lett å diskutere hvis ingen vet hva fasten vil bety for den enkelte.

Hat og sjikane

Offentlige diskusjoner om disse spørsmålene er vanskelige, hat og sjikane tar fort overhånd. Det er et hårfint skille mellom å være opptatt av trygghet, og å bruke enhver anledning til å kritisere eller æreskjelle alt som har med islam og muslimer å gjøre. Mange muslimer har forlengst fått nok av at det stilles spørsmål ved alle sider ved deres liv. En ledende person i det norske muslimske miljøet tok det ikke nådig opp da jeg for et par år siden ringte for å stille et par spørsmål om årets faste. "Hvorfor skriver du om det? Skal dere lage en sak for å lage en sak? Om at disse menneskelige dyrene faster 24 timer om sommeren? Er det det du vil skrive om?", svarte mannen oppbrakt.

Det skulle jeg ikke. Men ergrelsen hans er forståelig, for ramadan skal ikke være en plage, men tvert imot en velsignelse og en kilde til glede. Det er likevel et faktum at lærde muslimer er uenige om hvor lenge man skal faste.

Ikke påfør skade

I et muslimsk land kan man oppleve at mennesker lar være å faste, for andres skyld. For noen år siden la jeg ut på tur for å oppfylle en gammel drøm om å se byen Timbuktu, sør i Sahara, langt inne muslimske Mali. Den skranglete langdistansebussen hadde mange mil foran seg da den kjørte ut fra hovedstaden Bamako i retning Mopti, 600 km lenger øst. Det var 40 varmegrader, det var ramadan, og alle de andre passasjerene var muslimer. To sjåfører byttet på å kjøre – og på å spise og drikke. Den som ikke kjørte, sørget for at den som satt bak rattet fikk jevn påfyll av mat, drikke – og sigaretter. Det fikk passasjerene til å føle seg trygge. Og da jeg spurte om dette fikk dem til å føle seg som dårlige muslimer, svarte de nei, tvert imot. Og trakk frem et annet sentralt prinsipp islam: Å ikke påføre mennesker skade – hverken seg selv eller andre.

God ramadan!

Les også

  1. Skremmende vold før ramadan

  2. Inviterer til ramadan-piknik

  3. Høytid for TV-såpe under ramadan

Les mer om

  1. Kultur
  2. Ramadan