Kommentar

Når patriotisme trumfer historien

I den polske regjeringens historiebilde er det bare plass til helter og martyrer, ikke polakker som myrdet jøder under krigen.

Etter planen skulle det ambisiøse museet om andre verdenskrig åpne i Gdansk neste år og se slik ut. Men museet er ikke patriotisk nok for den polske regjeringen og har derfor en usikker fremtid. Krzysztof Droszcz / TT / NTB Scanpix

  • Ingrid Brekke

– Vi kjempet aldri for et slikt Polen, sier den legendariske filmskaperen Andrzej Wajda i et ferskt intervju med den tyske avisen Die Welt. Wajda var med i Hjemmearmeen under andre verdenskrig, i Solidaritet på 80-tallet og regnes som en nasjonalkronikør med sine filmer fra Polens historie. Det Polen han sikter til er det nåværende, regjert av den nasjonalkonservative regjeringen som kom til makten i fjor.

Wajda var blant dem som reagerte da polsk stats-TV viste Oscar-vinneren "Ida" med tekstplakater i forkant som påsto at polakker i virkeligheten hjalp jøder under andre verdenskrig og ikke deltok i forfølgelse av dem, noe som er tema i filmen.

Martyrlandet

Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) har tradisjonelle verdier og identitetspolitikk høyt på dagsorden. En historiefremstilling i PiS-ånd skal understreke at Polen er en helt spesiell nasjon, alltid på det godes side.Da passer ikke fortellinger om polakker som myrdet jøder eller hjalp nazistene under krigen inn, slik innrammingen av "Ida" viser.

Et annet eksempel er anklagene mot historikeren og Princeton-professoren Jan Gross, som etterforskes for å ha fornærmet den polske nasjon og ble forhørt i fem timer i Katowice i april.

Han hevder at polakker drepte flere jøder enn tyskere under krigen, en påstand som treffer midt i det nasjonale selvbildet. President Andzrej Duda har også truet med å frata Gross den polske fortjenestemedaljen.

Hør podcast fra Aftenposten Verden: Putin og historieforfalskning

Gross har tidligere skrevet boken "Neighbours", Naboer, der han beskriver hvordan polske landsbyboere massakrerte 1600 jøder i Jedwabne i 1941. Den skapte rabalder, men var også med på å øke forståelsen for krigens nyanser.

"Patriotisk oppdragelse"

Aftenpostens Moskva-korrespondent Per Anders Johansen skrev nettopp en artikkel om den russiske presidenten Putins femårsplan for "patriotisk oppdragelse av borgerne". Historien skal redigeres med formål å hindre en Majdan-revolusjon, og man går ikke av veien for å regelrett forfalske historien.

Slik omskrives Russlands historie på Putins ordre

I Polen handler det mer om å velge bort det som ikke passer inn, en prosess lett gjenkjennelig også fra Norge: Hvor lang tid tok det ikke før vi kunne snakke ordentlig om nordmenns rolle i å sende norske jøde til utryddelsesleire?

Det tragiske med utviklingen i dagens Polen er at myndighetene faktisk ønsker å reversere den smertefulle prosessen en anerkjennelse av egen historie ofte er. Et eksempel på hvor langt man er kommet er det storslåtte Polin-museet i Warszawa. Det har høstet internasjonal anerkjennelse for sin fremstilling av polske jøders historie.

Nå stikker PiS-regjeringen kjepper i hjulene for et annet ambisiøst museum. Et nytt museum i Gdansk skulle vise andre krigen fra et mangfold av synspunkter og land. I stedet kommer et innadvendt og mindre museum om den tyske invasjonen av Polen og det som skjedde på Westerplatte i 1939, skriver den amerikanske historikeren Timothy Snyder i The New York Review of Books. Polen-kjenneren Snyder har for øvrig også sagt at dersom Gross fratas sin orden, vil han selv returnere sin i protest.

Vi spurte en iraker, en nordmann, en russer, en jordaner og en ukrainer: Hvordan er det å leve som utlending i Polen, Europas mest homogene land?

Spionen Walesa

Partileder i PiS Jaroslaw Kaczynski har i likhet med fredsprisvinneren Lech Walesa sin bakgrunn fra Solidaritet, fagforeningen som sto opp mot kommunistregimet og bidro til Berlinmurens fall i 1989. Men Kaczynski mener at den fredelige overgangen til den nye tid foregikk på kommunistenes premisser. Derfor er det først nå Polen kan bli et egentlig uavhengig land.

I dette bildet er ikke Walesa noen helt, men en spion for kommunistene. Dette er en gammel historie med et snev av sannhet: Walesa skrev ganske sikkert under på en avtale med sikkerhetstjenesten, men han ble neppe informant i praksis.

Lech Walesa besøkte Oslo i fjor. Her kan du lese hva han sa til Aftenposten.

Regissøren Andzrej Wajda reagerer sterkt på tilskitningen av vennen Walesa. – I dag finnes det minst to versjoner av historien: Den jeg så med mine egne øyne og dagens tolkning av den. Jeg vet hva som virkelig skjedde og hvem som var helten, sier han til Die Welt.

Mye å være stolte av

Og polakker har jo all mulig grunn til å være stolte av det som virkelig skjedde: av de mange som faktisk hjalp jøder under krigen, av alle som kjempet heroisk mot nazistene og av Solidaritetsbevegelen som bidro til å velte kommunismen i Europa.

Formålet med PiS-regjeringens historiepolitikk skal være å øke patriotismen og styrke polsk kultur. Men hvis ikke et lands historiefortelling bygges på sannhetssøken, øker bare usikkerheten i det lange løp.
Det vi ser nå ikke et Polen som får en stoltere og klarere nasjonal identitet, men et Polen som blir sterkere splittet.

Her kan du lese Rushprints intervju med regissøren Agnieszka Holland om situasjonen i Polen.

Les mer om

  1. Polen
  2. Warszawa
  3. Krigshistorie

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Nye bevis: Lech Walesa var informant

  2. KOMMENTAR

    Hvem eier arven etter frigjøringsbevegelsen Solidaritet?

  3. NYHETSANALYSE

    Hvem var medskyldige? Hele Europa debatterer andre verdenskrig.

  4. VERDEN

    Her ble 33.000 drept i løpet av to dager. Massakren overbeviste nazistene om at det var mulig å utrydde Europas jøder.

  5. VERDEN

    Tre bokstaver skapte knute på tråden mellom Polen og Israel. Deretter ble det bare verre.

  6. VERDEN

    Derfor besøker Donald Trump Polen i dag