Ganske mange ledere har opplevd følgende situasjon: En medarbeider kommer inn på kontoret og sier: «Jeg må fortelle deg noe. Men først må du love å ikke si det videre, heller ikke til den det gjelder».
Mange ledere vil svare: «Nei, det kan jeg ikke love. Hvis du forteller meg om noe alvorlig, eller som kan sette andre ansatte i en vanskelig situasjon hvis vi ikke gjør noe, er det min plikt å agere».
I hvert fall får vi håpe de sier det.
I Høyre sier ikke lederne det. Der oppfordres partimedlemmer til å varsle om seksuell trakassering. Det gjør de, og muligheten til å forbli anonym overfor anklagede og avgjøre hvor mye informasjon som bekjentgjøres for anklagede, skal være en grunn til det. Varslerne oppfordres til å stå frem med varslene overfor den anklagede, men ikke alle ønsker det, foreløpig.
- Advokat mener det er vanskelig for Høyre å love varslere anonymitet: Høyre er i samtaler med politiet
Partier er ikke arbeidsplasser
Høyre er et parti, ikke en arbeidsplass. Partier må ikke forholde seg til arbeidsmiljøloven, som arbeidstagere og arbeidsgivere må forholde seg til. Her ute i arbeidslivet er det slik at varsling om trakassering skjer med særlige spilleregler. Den som varsler må være klar over, og forstå grunnen til, at den det blir varslet mot får innsikt i varselet. Grunnen er todelt:
1) Den anklagede skal ha mulighet til å forsvare seg. Ingen konklusjoner dras før begge parter har forklart seg. Det er rett og slett et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp at den som blir anklaget får fortelle sin versjon.
2) Arbeidsgiver har en rettslig plikt til å reagere mot trakassering. Offeret kan ikke velge bort denne plikten på vegne av arbeidsgiver.
Hjemmesnekret varslingsrutine
Kanskje vil partiet etter hvert ønske at det fulgte gjengse regler for denne typen varsling. At Høyre kløner det til også i denne fasen av trakasseringsskandalen i partiet, er imidlertid ikke så rart.
Pressekonferansen søndag demonstrerte oppsiktsvekkende mangel på forståelse for hvordan denne typer saken skal håndteres, i flere ledd i partiet. Men ved å utvikle en helt egen varslingsrutine, kan partiet prestere å gjøre skaden større enn den hadde behøvd å bli. Det er to grunner til det.
- Jurist om Unge Høyre-saken: Politiet må kunne etterforske anklager selv om offeret sier nei
Trakassering kan fortsette
Den første grunnen er åpenbar: Hvis Høyre garanterer at til dels alvorlige varsler ikke utløser en rimelig reaksjon - det avhenger jo av at omfanget av saken blir kjent og kan imøtegås - bereder partiet grunnen for at personer som trakasserer kan fortsette med det. Vi kan levende forestille oss hvordan det vil se ut om en varsler om fem år står frem og forteller om trakassering i Høyre. Vi kan enda mer levende se for oss hvordan det vil se ut hvis personen varselet rettes mot viser seg å ha vært gjenstand for et varsel i 2018 - et varsel partiet unnlot å ta ordentlig tak i fordi varsleren den gangen ikke ønsket det. Det kan være et brudd på Likestillingsloven. Det er en oppskrift på at noen må gå.
Den andre grunnen henger sammen med den første: Trakassering må få konsekvenser. Forutsetningen for det, er at den anklagede vet om anklagen og får gi sin versjon. Alle som har vært i en konflikt vet at opplevelsen kan se vidt forskjellig ut fra ulike sider. Ulik vektlegging av fakta, forhold som inkluderes eller utelates i historiene, ulik hukommelse - mye kan påvirke det totale inntrykket. Ja, noen varsler kan til og med vise seg å være falske. Derfor finnes det knapt en arena, der det felles noe som ligner en dom, der bare en side av saken er tilstrekkelig før dommen felles.
- Statsadvokaten ber politiet om å vurdere etterforskning: Fornærmede ber politiet ligge unna
Varsling er ubehagelig
Dette er ubehagelig, veldig ubehagelig. Det betyr at den som varsler må tåle å bli motsagt og utfordret på deler av sin historie. Men det er nødvendig for å forstå og reagere rimelig mot den som blir anklaget. I en sunn organisasjon skjer dette (med mindre vi snakker strafferett) på lavest mulig nivå, slik at saker kan løses før de eskalerer.
Med denne varslingsrutinen svekker Høyre muligheten til å reagere passende mot alle som trakasserer. Det er det motsatte av hva partiet trenger å gjøre, og veies knapt opp av at partiet mener å motta flere varsler enn de ellers ville fått inn. I verste fall vil de få som har hørt eller lest alle varslene bli sittende og se på at en som trakasserer får fortsette fritt rundt i organisasjonen. De kan selvsagt dedikere en person til å fotfølge personen, i all hemmelighet, men det har så langt vist seg ikke å være en bærekraftig metode i Høyre.
Høyres kamp for å komme seg bort fra et villspor er i ferd med å føre det inn på et nytt. Høyre har rett og slett tatt første steg mot at varsler tas mindre alvorlig, ikke mer alvorlig.