Kommentar

Det er lett å le av NATO-soldater som sliter i norsk vintervær. De burde fått en varm klem. | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Soldatene til kaptein Kaptein Craig Bradley (t.v.) i britiske 32nd Engineer Regiment måtte sette kjetting på alle kjøretøy så fort de ankom Nord-Østerdalen. De færreste har vært i Norge før. Til høyre for Bradley står kaptein Martin Borg i Brigade Nords ingeniørbataljon. Foto: Morten Uglum/Aftenposten

TYNSET/ALVDAL (Aftenposten): Storøvelsen Trident Juncture tester hele det norske samfunnets evne til å forsvare seg. Det er på høy tid.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det ville vært en overdrivelse å si at Trident Juncture har snudd Alvdal på hodet. Det skal litt mer til enn som så.

Men den største militærøvelsen i Norge på over 30 år setter utvilsomt sitt preg på tettstedet. Grønne kjøretøyer farter rundt i gatene. Ved bensinstasjonen har 600 italienere slått leir.

– Vi er ikke vant til dette. Det er noe vi pleier å se på TV, sier Marit Måna Gjelten, som har slått seg ned på Huldra, en lokal kafé.

Mange er bekymret for hvordan de utenlandske soldatene skal klare seg i snø og kulde. De første fillene har begynt å falle, og gradestokken har krøpet til godt under null. Italienerne vi møter på matbutikken, synes det er småkaldt, men de bedyrer at de har godt utstyr med seg. En av dem går sogar rundt på gaten med en kroneis i hånden, tilsynelatende ubekymret.

Andre har hatt det verre. Blant annet ble en gruppe nederlendere sendt på butikken med 1000 euro hver for å kjøpe seg varme klær. De hadde ikke tatt høyde for at høst i Norge kan bety vinter.

Det er lett å le av utenlandske tropper som sliter i norsk vintervær, men egentlig burde vi gi dem en varm klem. Titusenvis av NATO-soldater lærer seg nå å jobbe under norske vinterforhold. De færreste har vært her før, og det er bare å forvente at noen vil gjøre feil. Det er poenget med å øve.

Mange skal dessuten tilbringe månedsvis ute i det tidvis ubarmhjertige klimaet i Nord-Østerdalen. Enkelte av italienerne i Alvdal er først hjemme igjen 23. desember, hvis alt går etter planen.

  • Les også: Kjempeøvelsen har overfalt østerdølene. Det tar de inntil videre med knusende ro.

Tidsskille for NATO

For NATO markerer Trident Juncture et vendepunkt. Etter en lang periode der hovedfokuset har vært på kampoperasjoner i utlandet, er oppmerksomheten gradvis dreid tilbake mot det opprinnelige målet: Å forsvare eget territorium mot trusler utenfra.

Under Trident Juncture skal dette trenes i stor skala for første gang siden Den kalde krigen. Øvelsen har et klassisk scenario der alliansens kollektive forsvarsgaranti utløses, og der de allierte kommer Norge til unnsetning etter at en fiende har angrepet nordfra.

De første ankomstene med folk og utstyr fant sted allerede i august, og siden har opptrappingen skjedd jevnt og trutt. På Tynset møter vi en stor gruppe britiske ingeniørstyrker som akkurat har slått leir i et sagbruk, blant hauger av tømmer og flis. De har vært på en lang kjøretur, først gjennom tunnelen under den engelske kanal, så på landeveien gjennom Frankrike, Belgia, Tyskland, Danmark og Sverige. Turen tok dem totalt en snau uke.

Løytnant David Landells har utstyrt troppene sine for «ekstremkulde» og føler seg trygg på at de ikke vil fryse. Sammen med Brigade Nords ingeniørbataljon bygger de en provisorisk fergeforbindelse over Glomma. Til høyre kompanisjef Martin Borg. Foto: Morten Uglum/Aftenposten

Prosessen med å få allierte til Norge kunne gått fortere i en reell krigssituasjon. Utstyret til de britiske ingeniørsoldatene kunne for eksempel ha blitt fraktet inn med fly, men til denne øvelsen ville de trene på å forflytte seg over land.

En allianse som ikke viser verden at den kan og vil forsvare sine medlemmer, mister troverdighet.

Det er likevel et åpent spørsmål om NATO kan mobilisere store nok styrker raskt nok. Under et folkemøte i Oslo anslo lederen for Forsvarets operative hovedkvarter at alliansen kunne gjennomføre storskalaforflytninger raskere på 80-tallet enn den kan i dag. NATO må rett og slett lære seg gamle kunster på nytt.

Hva har du i beredskapslageret?

Det samme må Norge, og Trident Juncture er en sårt tiltrengt test av evnen til å ta imot allierte forsterkninger. De potensielle utfordringene er mange: Er det kapasitet nok i havnene? Er veier, tunneler, broer og jernbane dimensjonert for å frakte så mye tungt utstyr? Holder strømnettet? Holder telenettet? Klarer vi å skaffe nok drivstoff?

Et annet spørsmål er hvor godt forberedt resten av samfunnet er på krig og katastrofe. I forbindelse med Trident Juncture har norske myndigheter benyttet anledningen til å børste støv av «totalforsvaret», samlebetegnelsen på den sivile og militære beredskapen. Konseptet er ikke blitt ordentlig testet siden 1990, men nå gjennomføres det en rekke store øvelser.

En av dem fant sted på Tynset i går. Først skjedde det en stor bussulykke i grålysningen. Noen timer senere eksploderte en trafostasjon som var blitt utsatt for sabotasje. Begge steder trente sivile myndigheter og Forsvaret på å behandle skadede sammen.

Forsvarets sanitet bisto sivilt personell under helseøvelsen på Tynset. Lokal skoleungdom var leid inn for å spille sårede og skadede. Foto: Morten Uglum/Aftenposten

Totalforsvaret innbefatter også folk flest. For noen uker siden lanserte myndighetene kampanjen «Du er en del av Norges beredskap». Der gir de råd om hva folk bør gjøre ved hendelser som naturkatastrofer, krig og terror. Én av anbefalingene er skaffe seg et beredskapslager. På listen over det du bør ha, er blant annet 9 liter vann, to pakker knekkebrød, én pakke havregryn og tre bokser middagshermetikk (eller tre pakker tørrmat) pr. person.

Lite sannsynlig med krig

Så er spørsmålet om alt dette er nødvendig. Sannsynligheten for krig i Norge er fortsatt liten. De største kritikerne mener til og med at øvelsen gjør vondt verre, at det er en form for krigshissing.

Store militærøvelser kan potensielt bidra til militær opptrapping, men det er ingen grunn til at Trident Juncture skulle gjøre det. Øvelsen foregår hundrevis av kilometer fra Russland, og selv om den er NATOs største på mange år, er den liten sammenlignet med de russiske megaøvelsene. Under Vostok 2018 var 300.000 soldater involvert, ifølge russerne selv. Mange av øvelsene deres skjer dessuten uanmeldt og uten at utenlandske observatører gis anledning til å delta. Til sammenligning ble Trident Juncture kunngjort mange år i forveien.

Det er heller ikke slik at Norge og Europa hadde blitt noe tryggere dersom NATO hadde avstått fra å gjennomføre store øvelser. Snarere tvert imot. En allianse som ikke viser verden at den kan og vil forsvare sine medlemmer, mister troverdighet. Det kan gjøre at andre blir fristet til å sette samholdet på prøve. Konsekvensen kan bli usikkerhet, feilberegninger og i verste fall krig.

Så selv om den mest visuelle delen av Trident Juncture så vidt er i gang, har NATO-landene allerede oppfylt sitt viktigste mål: Å vise at de evner å flytte store mengder militært personell og materiell til Norge fra resten av Europa og Nord-Amerika.

50.000 soldater, 250 fly og 65 fartøy er på plass for å forsvare et iskaldt land langt nord. Det er fortsatt liv i en gammel allianse.

Følg kommentatoren på Facebook og Twitter for flere analyser.

Les mer om

  1. Nato
  2. Trident Juncture
  3. Forsvaret
  4. Russland
  5. Norge
  6. Krig
  7. Øystein Kløvstad Langberg

Flere artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    NATO er i trøbbel uten USA. Hva skjer hvis amerikanerne ikke kommer?

  2. NORGE
    Publisert:

    Slett ikke alt gikk bra. Slik gikk Trident Juncture – oppsummert i syv punkter.

  3. NORGE
    Publisert:

    NATO har overfalt Østerdalen. – Det hadde ikke hjulpet å si nei. De hadde kommet likevel

  4. NORGE
    Publisert:

    657.000 kilo klær skal vaskes. 1,8 millioner måltider inntas. Her er alt om NATO-øvelsen Trident Juncture.

  5. NORGE
    Publisert:

    NATO-show med «klart budskap» til utfordrere

  6. NORGE
    Publisert:

    I andre land øver NATO kun på militært område. I Norge rekvirerte Forsvaret fire fylker.