Kommentar

Ikke alle kvinner skal få barn når de vil | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Den nyfødtes helse må kommer foran kvinnens ønske om å få barn når hun går på LAR. Junge, Heiko

I løpet av de neste to årene kan 60 nye barn fødes som rusavhengige. Helsemyndighetene jobber for sent til å forhindre det.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Edvard Hoems utvandrerroman «Bror din på prærien» forteller den unge Martha sin tilkommende Eilert at hun har noen krav før de gifter seg. Hun, ikke han eller naturen, skal bestemme hvor mange barn hun skal føde. Hun har sett en mor som er helt utslitt etter 12 barnefødsler og vil ikke ha et slikt liv. Eilert er uenig, dette skal Gud styre.

Siden det norske utvandrerparet hadde denne diskusjonen, har vi fått ulike versjoner av prevensjon, et av de største gjennombruddene på veien til kvinners frihet noensinne. Med prevensjon kan kvinner selv - når de har tilgang på det - velge om og når de skal få barn, en forutsetning for kvinners frihet og uavhengighet.

Friheten til å velge når vi skal få barn, er en grunnleggende frihet for norske kvinner. Spørsmålet er hva vi gjør når friheten påfører et annet menneske sykdom og lidelse.

Høy pris for LAR

Spørsmålet kommer opp i diskusjonen om legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for heroinavhengige. Pasientene er under tettere oppfølging av helsepersonell når han eller hun er underlagt LAR, enn de ellers ville vært. Det er en av grunnene til at rusavhengige som blir gravide får fortsette på LAR. Men det har en høy pris.

Alle former for rusmisbruk under svangerskapet utgjør en trussel for fosteret og barnet. For fosteret fordi det risikerer skader underveis i svangerskapet. For barnet fordi det ikke er uvanlig at det, rett etter fødsel, går rett inn i sterke abstinenser som følge av mors misbruk. Dessuten er sannsynligheten stor for at en rusavhengig mor lever under usikre og vanskelige forhold, og sliter med å ta vare på seg selv, fosteret og etter hvert barnet. Det er en forferdelig start på livet for et barn.

Gravide kan tvangsavruses

Trusselen mot barnet gjør at narkomane kvinner kan underlegges tvangsavrusning når de blir gravide. For de rusavhengige kvinnene som ikke lenger regnes som narkomane, men som går på LAR, er det annerledes.

Hittil har vurderingen vært at det er bedre å inkludere gravide rusavhengige i LAR enn ikke å gjøre det. Mors behov for medikamenter og mulighet for å få oppfølging har veid tungt. Men hele tiden har spørsmålet ligget der: Hvis heroin og alkohol skader fosteret og kan påføre barnet avhengighet og abstinenser, hva med metadon og buprenorfin (som finnes i Subutex) i et LAR-regime?

Tilbyr LAR uten å ta hensyn til barnet

Da Helsedirektoratet kom med retningslinjer i 2011, ble det slått fast at kvinner på LAR fortsatt skulle tilbys medikamentene om de ble gravide. Direktoratet mente det var usikkert hvilken effekt det ville ha for barnet. Dessuten ble abstinensbehandlingen av de nyfødte vurdert som relativt enkel.

Leger og sykepleiere som jobber med nyfødte har hele tiden vært uenige i det. De har fortalt om nyfødte som gråter mye, sover og spiser lite, har kramper, kaster opp og har diaré - som voksne som har abstinenser. De har også strevd med at de nyfødte må gis morfinmikstur regelmessig som en del av nedtrappingen. Det er altså barnet, ikke mor, som tvangsavruses. Det alle har vært enige om, er at kunnskapen om effekten for barna, særlig på litt lengre sikt, har vært for liten. Likevel, og på tross av advarslene fra leger og sykepleiere, har myndighetene tatt sjansen.

I «Uttalelse fra konsensuspanelet», en rapport fra en faggruppe nedsatt av Helsedirektoratet, gjennomgår panelet det som finnes av relevant forskning og innsikt. I rapporten, som kom i slutten av november, slås det fast at risikoen for skader både på kort og lang sikt er stor nok til at føre var -prinsippet bør slå inn: Svangerskap og LAR-medikamenter hører ikke sammen.

Vil ikke kreve bruk av prevensjon

Det er når den erkjennelsen skal besvares, at problemene dukker opp. Det beste er om kvinner i LAR går på prevensjon, og ikke blir gravide. Derfor tilbys de prevensjon. Konsensuspanelet ønsker at de skal oppfordres sterkt til å bruke prevensjon og få mer informasjon om følgene av ikke å gjøre det.

Men hvis de ikke ønsker å bruke for eksempel en hormonspiral, eller annen langtidsvirkende prevensjon, kan ingen tvinge dem. Argumentet mot å ha langtidsvirkende prevensjon som forutsetning for å tilbys LAR, har vært at det kan oppfattes som tvang. Assosiasjonene går til norske myndigheters tidligere forsøk på å hindre enkelte barn i å bli unnfanget og født. Dessuten bunner det i en frykt for at kvinnen skal hoppe av hele programmet og gå tilbake til ulovlige rusmidler.

Altfor trege endringer

Når vi vet at rundt 30 barn, en stor, norsk skoleklasse, fødes med abstinenser eller andre symptomer på rusavhengighet hvert år, må prevensjon bli en forutsetning for å gå på LAR.

Føre var-prinsippet skulle tilsi at gravide måtte avbryte LAR frem til det eventuelt ble klarlagt at effektene for barnet var bagatellmessige. Helsedirektoratet har valgt å gjøre det omvendt, merkelig nok. Nå risikerer vi at det tar hele to år før de nye retningslinjene helseministeren bestiller er klare. Inntil da bør direktoratet tenke føre var av hensyn til barna, og utelukkende tilby avrusning for gravide på LAR.

Det er bedre enn med åpne øyne å bidra til å skape 60 nye absistenssyke nyfødte.

Les mer om

  1. Kommentar Trine Eilertsen
  2. Helsedirektoratet
  3. Svangerskap
  4. Prevensjon
  5. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Kommentar Trine Eilertsen

  1. KOMMENTAR

    En hyllest til Utredningsinstruksen

  2. KOMMENTAR

    Politikk handler også om å holde seg for nesen når det trengs

  3. KOMMENTAR

    Erna Solberg nevnte ikke de andre med ett ord

  4. KOMMENTAR

    Siv Jensen trakk teppet bort under SSB-sjefen

  5. KOMMENTAR

    «Den som tror Listhaug har lært, må tro om igjen»

  6. KOMMENTAR

    Eilertsen: Kun Frp kommer styrket ut av denne krisen