Kommentar

Tysklands nye usikkerhet

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

Kansler Angela Merkel og sosialdemokratenes (SPD) leder Martin Schulz fortsetter regjeringssamtalene i januar. I beste fall er en ny regjering på plass før påske. Foto: FABRIZIO BENSCH/REUTERS

Tre måneder etter valget har tyskerne fortsatt ikke fått stablet noen ny regjering på bena. Problemene illustrerer at en epoke er over.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tyskland styres fortsatt av sin forrige regjering, bestående av Angela Merkels kristeligdemokrater (CDU/CSU) og sosialdemokratene (SPD). Begge partier gjorde historisk dårlige valg. En rimelig slutning er at velgerne ikke lenger ønsker en såkalt storkoalisjon.

Men Tysklands politiske kultur tilsier at bare flertallsregjeringer er styringsdyktige. Først mislyktes Merkels forsøk på samarbeid med De grønne og FDP (liberale). Etter at presidenten for første gang etter krigen måtte involvere seg i prosessen lot sosialdemokratene seg motvillig overtale til samtaler som skal fortsette i januar.

Om de fører frem, er langt fra gitt.

Folkepartienes tid er forbi

Problemene virker så tekniske når de beskrives slik. Men regjeringstrøbbelet er bare et symptom på at Tyskland er inne i en dramatisk overgangsprosess:

  • Folkepartienes æra er over. De to partiene som tilsammen nå fikk 53,5 prosent, fikk over 90 prosent på 70-tallet. Tysk politikk leter etter en måte å håndtere det endrede partilandskapet på. Faren er å havne i en ond spiral der stadig flere sentrumspartier må regjere sammen – og frustrerte velgere går til ytterfløyene.
  • Epoken Merkel er forbi. Ikke fordi hun kommer til å gi seg med det første, men fordi hennes konsensusorienterte, pragmatiske og tilbakeholdne måte å lede landet på ikke lenger føles tilstrekkelig.
  • Angsten for arbeidsledighet og ønsket om trygghet preger ikke velgerne like sterkt. Lav ledighet og stabil økonomi er blitt en selvfølge. Hvis tyskernes spørsmål til politikerne kunne oppsummeres i en setning, ville det vært: Hva nå?

Fra konservative til sentrumsparti

Da Angela Merkel ble valgt for første gang i 2005 ble hun betraktet som en overgangsfigur, ikke minst i eget parti. Men på forunderlig vis fant hun og landet frem til hverandre. Da jeg fulgte valget i 2013 var stemningen rundt henne euforisk, altså etter at hun hadde sittet åtte år ved makten. Nå er alt annerledes.

Hva skjedde? Et vanlig svar er flyktningkrisen, det at Angela Merkel åpnet grensene høsten 2015 og med det skapte en voldsom usikkerhet hos sitt folk.

Avgjørelsen kan sees som en slags kronen på verket i at Merkel i alle år systematisk har beveget CDU mot venstre. Tomrommet det skapte ytterst til høyre bidro til at Alternative für Deutschland (AfD) blomstret opp og stakk av med nærmere 13 prosent av stemmene.

Hvem har skylden?

Tyskerne har vært Europas mest sentrumsorienterte folk. Det er her kampen om velgerne har stått – og det er Merkels mot venstre-strategi siden hun ble partileder i 2000 som er årsaken til at CDU har holdt seg så stort så lenge.

Tallenes tale er klar: I 2005 oppnådde CDU/CSU 35,2 prosent, mens SPD fikk 34,2. Resultatet i 2017 var henholdsvis 32,9 og 20,5 prosent.

Men nå har velgerne beveget seg mot høyre, CDU/CSU har møtt veggen og en intens debatt om hvorvidt Merkel har skylden for AfDs fremvekst pågår internt. Også her spørres: hva nå? Skal CDU skjelne til Østerrike og Sebastian Kurz’ suksessrike høyrerykk eller fortsette som et sentrumsparti?

Kom til dekket bord

Flyktningkrisen er ikke årsaken til at Merkels æra nå går mot slutten, men den akselererte en underliggende utvikling.

Hun kom til makten i en tung tid: Gjenforeningen i 1990 hadde kostet dyrt, arbeidsledigheten var smertelig høy, de store arbeidsmarkedsreformene Schröder-regjeringen gjennomførte var upopulære.

Merkel kom til reformert og dekket bord, og de økonomiske kurvene har i hennes tid stort sett gått i riktig retning. Stabiliteten tyskerne alltid lengter slik etter, har de fått. Merkels usedvanlige politiske stil med å fremstille seg selv som fornuftens røst, passet til følelsen av trygghet og fremgang. Tyskland ble en mer solid nasjon.

Biler og bredbånd

Men etter mange år med ro og vekst, er det ikke lenger tilstrekkelig.

– Vi har sovet, men nå er vi våkne, beskrev en tysk bekjent stemningen nylig. Uløste problemer føltes plutselig mer akutte. At infrastrukturen er for dårlig – enten det handler om veinett, strømtraseer eller mest av alt bredbånd og mobildekning, ble viktigere. I kombinasjon med dieselskandalen og at selveste bilindustrien ikke lenger ser ut til å henge med i tiden, har en følelse av at Tyskland sakker akterut vokst frem.

Hvor er fremtidsvisjonene? Slike spørsmål bidro særlig til at de liberale gjorde et nesten like stort sprang oppover som høyrepopulistene i AfD.

Reformbehov i helsevesenet og økte skiller mellom fattige og rike er andre slike temaer. Og flyktningkrisen akselererte det hele ved å avdekke latente motsetninger i samfunnet. På den ene siden uroen over å ta imot fremmede, på den andre siden bekymringen for brune strømninger og rasisme som boblet opp til overflaten.

Maktens magi er borte

Tysklands internasjonale innflytelse handler både om økonomisk vekst og om politisk forutsigbarhet. Med den nye usikkerheten er «maktens magi» borte, slik en tysk korrespondent i Brussel nylig rapporterte hjem.

En ny regjering er neppe klar før opp mot påske. Nyvalg er heller ikke utenkelig.

I en tid der ledere som Trump, Putin og Erdogan preger utviklingen, trengs sterke motkrefter. Et Tyskland som bruker sin politiske energi på seg selv og sitt indre liv er ikke noen god start på 2018.

Les mer om

  1. Angela Merkel
  2. Tyskland
  3. Valget i Tyskland
  4. CDU

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Derfor er det krise for Angela Merkel

  2. KOMMENTAR

    Angela Merkels politiske død har vært spådd flere ganger før. Nå blir det mer og mer slutt. | Frank Rossavik

  3. KOMMENTAR

    Slik raknet Merkels plan

  4. KOMMENTAR

    «Angela Merkel er sliten og svekket. Prosjektet har et preg av vokskabinett.»

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Storkoalisjon er det ansvarlige valget

  6. KOMMENTAR

    Til høyre etter Merkel? Tyske konservative tygger på saken.