Kommentar

Når flere får høy gjeld, tør ikke sentralbankene å øke renten|Ola Storeng

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør
olastoreng.jpg

Alle land, Norge inkludert, konkurrerer om lavest rente for å få ned valutakursen – for at næringslivet skal ta kunder fra utenlandske konkurrenter. Derfor blir gjelden farlig høy.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Neste måned kommer Norges Bank nesten sikkert til å sette ned styringsrenten igjen, fra dagens 0,75 prosent.

I forrige uke satte sentralbanken i Japan ned renten – til minus 0,1 prosent på bankenes innskudd i sentralbanken. Dermed føyer Japan seg inn i rekken av land hvor sentralbanken faktisk betaler private banker for å låne mer penger av sentralbanken: Sveits, Sverige, Danmark – og Den europeiske sentralbanken.

Mer om Japans overraskende beslutning:

Les også

Her senkes styringsrenten til under null

Det er noe som ikke stemmer. I over syv år har nesten alle sentralbanker lånt ut mer og mer penger. Men i de fleste land har det likevel ikke blitt særlig fart i økonomien.

Timingen er god når Samfunnsøkonomene onsdag holder valutaseminar i Oslo.

Det ser ut til at verden, sett under ett, har et problem som stikker så dypt at rekordlav rente ikke biter: For mange mennesker og bedrifter sparer penger og for få er villig til å investere i nye bedrifter og ny virksomhet.

Naboens penger er heller ikke å forakte

Helt maktesløse er sentralbankene ikke. Når de ikke greier å få opp etterspørselen i egen økonomi, prøver de noe annet: De stjeler av naboen. Sentralbanken i land A prøver å redde sitt land ved å få mer av etterspørselen fra bedrifter og privatpersoner i andre land til å rette seg næringslivet i eget land, altså land A.

Når sentralbankene ikke greier å få opp etterspørselen i egen økonomi, prøver de noe annet: De stjeler av naboen.

Virkemiddelet er valutakursen. Lavere pris på egen valuta gjør egne varer og tjenester billigere sammenlignet med konkurrentene i andre land. Og høyere eksport og lavere import øker den innenlandske økonomiske veksten.

Det pågår nå en valutakrig selv om alle sentralbanker spiller uskyldige og nekter å bruke dette ordet. Når de største landene setter ned renten, må andre følge etter for å forsøke å unngå å få den sterkeste valutaen.

Sjefen for den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, varslet i forrige uke at ESB vil vurdere nye «tiltak» til sitt neste møte. Sentralbanksjefen i Storbritannia, Mark Carney, er i ferd med å forberede britene på at planlagte renteøkninger vil bli lagt på hylla.

USA er akkurat nå et unntak. Sentralbanken, Federal Reserve, økte renten i desember for første gang siden 2006. Men nye tall viser at den økonomiske veksten har falt på grunn av den høye dollarkursen. Mange tror derfor at sentralbanken derfor vil utsette nye, varslede renteøkninger.

Nesten alle tenker nå omtrent på samme måte. I Sverige vurderer Riksbanken å presse ned valutakursen ved å selge svenske kroner i valutamarkedet.

Når alle følger samme taktikk, må mange mislykkes. Alle kan ikke få svakere valuta.

Problemet er at når alle følger samme taktikk, må mange mislykkes. Alle kan ikke få svakere valuta.

Med gjeld skal gjeld fordrives

Det er en paradoksal situasjon.

Finanskrisen i 2008 var, grovt sett, et resultat av at for mange hadde lånt for mye. Da boblen brast, fikk vi en bankrise som rammet langt utenfor USA, med store ringvirkninger.

Løsningen på denne gjeldskrisen har, grovt sett, vært å gjøre det billigere for bedrifter og personer å skaffe seg enda mer gjeld. Det har nå pågått i snart åtte år.

Men nettopp fordi så mange stater og finansinstitusjoner har så høy gjeld, har det vært vanskelig å få fart på økonomien igjen, særlig i Europa. Norge har langt på vei vært et unntak.

De evige fristelser

Når bankrenten nærmer seg null, blir det tilsynelatende dumt å ha penger i banken. Derfor blir det mulig å selge risikable obligasjoner og andre verdipapirer som kanskje ingen burde kjøpe.

"Nullrente gjør det utroligste med mennesker", har kredittanalytikeren Pål Ringholm treffende sagt.

"Nullrente gjør det utroligste med mennesker"

Jakten på bedre avkastning enn en lusen bankrente øker viljen til å ta risiko. Og det blir mulig å få finansiert prosjekter, herunder næringseiendommer, som neppe burde ha vært realisert.

Likevel kan det bli gevinst – så lenge det kommer til nye investorer som tror at de igjen vil bli etterfulgt av andre investorer som er villig til å kjøpe verdipapirene eller eiendommene til en enda høyere pris.

Når stemningen snur, kan boblen briste med et smell.

Mellom barken og veden

Sentralbankene vet selvsagt om disse farene, men føler seg tvunget til å fortsette i samme spor.

Det blir nemlig stadig vanskeligere å legge om politikken. Økende gjeld blir en stadig tyngre bør – med mindre rentene holder seg rekordlave. Og fallhøyden øker.

Det gjelder også i Norge. Norske husholdninger har lenge hatt høyere gjeld enn i de fleste land.

Nå virker lave oljepriser og et kraftig fall i oljeinvesteringene som en brems på norsk økonomi. Mange selskaper i oljebransjen, som hadde satset for friskt, får plutselig ikke lenger lån i det hele tatt.

Noen kan få høyere rente selv om Norges Bank kutter styringsrenten, mener sjeføkonom Elisabeth Holvik:

Les også

Folk flest bør innrette seg på at renten på boliglån kan gå oppover

Spørsmålet er om andre bedrifter etter hvert kan få større problemer med å få billige lån, blant fordi bankene må sette til side midler for å dekke økte fremtidige tap.

Gertjan Vlieghe, som er medlem av rentekomiteen i den engelske sentralbanken, sier det slik:

«En økonomi med høy gjeld som møter økonomisk motvind, trenger lave renter.»

Derfor kommer Norges Bank til å fortsette kutte styringsrenten – omtrent i takt med hva andre europeiske sentralbanker gjør.

Les mer om

  1. Kultur