Egg fra Brussel er nøtt for Støre

  • Kjetil B. Alstadheim
    Kjetil B. Alstadheim
    Politisk redaktør
Ap-leder Jonas Gahr Støre startet torsdag sonderinger om ny regjering i Hurdal. Europas grønne giv vil gi ham mye å gruble på.

Norge kan få trøbbel i et grønnere Europa.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Forsiden i den danske avisen Information to dager etter stortingsvalget kan bare ha vært en liten forsmak på hva som kommer.

«Kjære Norge, hvis ikke dere, som har et oljefond på 12.000 milliarder kan gjennomføre et raskt grønt skifte, så kan ingen», var budskapet.

Det er lett å svare på slikt.

For det første er ikke Oljefondet noe politikerne bare kan helle penger ut av for å betale for grønne greier. Fondet skal være en evighetsmaskin. Bare avkastningen blir brukt i statsbudsjettet hvert år.

For det andre er mye på plass i norsk klimapolitikk. Det er høye CO2-avgifter og ren vannkraft. Norsk industri er dekket av det samme system med klimakvoter som dansk industri. Danskene har knapt sett en elbil. Norge bruker milliarder på regnskog. For å nevne noe.

Problemet er egentlig at ikke alle andre land i verden gjør som Norge.

EU venter ikke på Norge

Det er likevel ikke sikkert at resten av verden vil se på saken akkurat slik. Det gjelder også Norges nærmeste naboer.

EU tar raske steg i retning av en enda mer ambisiøs klimapolitikk. Den griper inn i stadig flere områder.

Dette handler om EUs grønne giv, som er fristende å forkorte til «Egg». Den grønne given ble lansert i 2019 av den nye Europakommisjonen til Ursula von der Leyen. I sommer kom en stor pakke kalt «Fit for 55». Den handler om hvordan EU skal nå målet om 55 prosent utslippskutt til 2030.

Norge er tett koblet på EUs klima- og energipolitikk gjennom EØS-avtalen. Men en ny rapport fra Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) – bestilt av Utenriksdepartementet – viser at dette blir stadig mer innviklet.

Rapporten er interessant. Ikke minst for Arbeiderparti-leder og påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre. Han får utfordringene – som problemer heter på pent – rett i fanget.

Nappe ut kontakten?

Støre vil ha med seg Senterpartiet i regjering. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sa i valgkampen at han vil beholde klimaavtalen med EU, men vil ut av i alle fall deler av energisamarbeidet.

Men klima og energi er to sider av samme sak. EUs grønne giv er både en klimastrategi og en vekstsatsing. Der kobles klima og energi svært tett sammen. Det er høyst tvilsomt om norske særkrav vil bli prioritert særlig høyt. Unionen har nok av interne konflikter å håndtere.

EUs valg av retning vil ha direkte betydning for norske bedrifter. Et av de spenstige tiltakene er en karbontoll. Import fra land uten like strenge klimatiltak som EU skal ilegges en toll som tilsvarer den CO2-prisen europeiske bedrifter må betale. Slik skal det bli like konkurransevilkår.

Dette er omstridt og kan utløse internasjonal handelsstrid. Og Norge, som er unntatt EUs klimatoll, kan bli dratt inn i konflikten.

Hvordan denne tollen utformes, vil kunne få stor betydning for norsk industri. Men Norge har svært begrensede muligheter til å påvirke prosessen. Nupi-rapporten beskriver en utvikling der det blir enda vanskeligere for utenforlandet Norge å ha innflytelse.

Ikke alle elsker gass

Det blir ikke lettere av at Norges nære naboer ser på verden med litt andre øyne. Slik Informations forside er et eksempel på.

Mens Norge mener naturgass er en god ting for klima fordi det erstatter kull (og fordi strømkrisen i Europa viser at gassen trengs), ser dansker og svensker med bekymring på om det tas for lett på at også bruk av gass gir CO2-utslipp.

I slike diskusjoner ville det vært nyttig å sitte ved bordet. Men det gjør Norge som kjent ikke.

Nupi-forskerne mener Norge har muligheter for å påvirke i en tidlig fase. Men tiden er knapp. Hvis en Støre-regjering skal bruke tiden på å forhandle seg til unntak og spesialordninger i energisamarbeidet, er det ikke sikkert norske interesser vil veie så tungt for EU.

Så Støre må ta et valg. Skal Norge fremstå som en konstruktiv bidragsyter til den grønne given – eller som et problem, en bremsekloss og et irritasjonsmoment?

Tom visjon om batteri

En sak som viser hvordan det er å være utenforland, handler om batterifabrikker. Flere håper det skal bli en stor næring for Norge. Men nå vurderer Equinor og Norsk Hydro å legge fabrikken de vil bygge sammen med Panasonic, i et annet land.

Årsak? Brexit-avtalen mellom EU og Storbritannia. Den innebærer at biler med norskproduserte batterier som eksporteres fra EU til Storbritannia, får en ekstra toll. Grunnen er at Norge regnes som et tredjeland. Et utenforland.

Da blir det vanskeligere å få realisert Vedums visjon om å få bygget «verdens største batterifabrikk» i Norge.

Mange av premissene for norsk klimapolitikk, for muligheter for norsk næringsliv og for omstillingen av norsk økonomi legges ikke i sonderinger og regjeringsforhandlinger i Hurdal. Noe av det viktigste som kan komme derfra, er en strategi for å ta del i og påvirke hva som skjer i Brussel.

For Støre er det en bitter realitet at partiene han snakker med, ikke har stort å bidra med når det gjelder akkurat det.

Snarere tvert imot.

Les også

Tyskland går fra å ha en sterk kvinne til en svak mann

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Klima
  3. Jonas Gahr Støre
  4. EØS