Kommentar

Trump, Clinton og Putin: Kald krig i het valgkamp

  • Frank Rossavik
    Kommentator

Hillary Clinton kan bli for hard og Donald Trump for myk i forholdet til Russland. Det er ikke lett å si hva som er verst.

Vil Hillary Clinton ha krig mot Russland? Er Donald Trump i Vladimir Putins lomme?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hillary Clinton opptrer sjelden på arenaer der hun ikke har full kontroll. I forrige uke stilte hun til sin første pressekonferanse på 275 dager og svarte på spørsmål i 20 minutter.

En del av tiden brukte demokratenes kandidat til å angripe Vladimir Putin. «Jeg er virkelig bekymret over de troverdige informasjonene om at den russiske regjeringen blander seg inn i våre valg,» sa hun med henvisning til meldinger om at russiske hackere sto bak tyveriet av eposter fra Det demokratiske partiets servere like før landsmøtet i juli.

Noen av epostene viste at partiets hierarki aktivt prøvde å hindre Bernie Sanders i å vinne nominasjonen. Hackernes motiv skulle være å stille Clinton og partiet i et dårlig lys og dermed øke Trumps sjanser til å bli president.

Les også

Trump om Putin: - Han er en bedre leder enn Obama

Trumps rare humor

Saken etterforskes. Det er tenkbart at russiske myndigheter står bak hackingen, men ikke sikkert. Svaret kommer neppe før valget.

Russland vil uansett bli et viktig tema i valgkampen.

Da hackingen ble avdekket, rykket Trump ut og ba Russland hacke også de epostene Clinton har slettet fra sin tid som utenriksminister. Hensikten her var naturligvis å forsterke den såkalte epostskandalen Clinton fortsatt sliter med.

Trump sa etterpå at han mente dette humoristisk. Her snakker han trolig sant. Problemet er at kandidatens sans for humor er noe særegen og at det er grenser for hva en aspirerende president bør spøke med.

Les også

Clinton og Trump bruker milliarder på å få folk til å bli hjemme

Nær eller ikke nær?

For Clinton er saken midt i blinken: Den viser at Trump ikke er egnet for presidentkontoret, samtidig som den styrker inntrykket av nærhet mellom ham og Putin – Russlands reaksjonære og autoritære leder. Der Trump nærmest sitter på Putins fang, er gjennomgangstonen, vil Clinton være tøff og forsvare amerikanske verdier.

Hvor mye ligger egentlig i dette?

I 2013 beskrev Trump Putin som en «stablemate», som på norsk betyr noe i retning av at de er laget av samme materiale. I 2014 sa Trump at han «snakker indirekte og direkte med president Putin, som ikke kunne ha vært hyggeligere». I august i år sa Trump derimot at han ikke har noe forhold til Putin, at de aldri har møttes eller snakket sammen.

Les også

Derfor har Clinton fortsatt grunn til å glise

Passer Moskva

Først trodde Trump antagelig han hadde noe å tjene på å gi inntrykk av nærhet til Putin, men nå har han kommet til at han ikke har det. Slik kan man også forklare at han raskt sparket sin valgkampleder, da det nylig kom frem at denne hadde nære bånd til russiskvennlige krefter i Ukraina.

Fra Moskva har det kommet signaler om at Putin liker Trump, men presidenten og hans folk har understreket at det aldri har vært direkte kontakt og at Russland ikke har noen foretrukken presidentkandidat.

Det siste stemmer neppe. Mye av det Trump har sagt, passer Moskva utmerket. Republikanernes kandidat har antydet at han vil bruke færre ressurser på NATO og at han ikke er særlig opptatt av Ukrainas skjebne, samt at han vil sette seg ned og snakke med Putin ansikt til ansikt.

Les også

Hillary Clinton koblet Trump til hvite rasister. Nå takker de henne for hjelpen.

Clintons giftpiler

I forrige uke skrøt Trump også av at Putin er en sterk leder, noe som raskt ble spredd i alle kanaler. Egentlig sa han bare at Putin var en sterkere leder «i sitt system, som jeg ikke liker» enn Barack Obama har vært i sitt, noe som ikke spesielt kontroversielt.

På den annen side har Hillary Clinton ry på seg for å være en hauk. Hun vil heller styrke enn svekke NATO og vil ha en tøff linje overfor Russland, både hva Ukraina, Syria og andre konflikter angår.

Clinton har også i en tale nylig plassert Putin på ytre høyre fløy og omtalt ham som «gudfaren for den globale ekstremnasjonalismen».

Her vil mange – meg inkludert – være enige med henne, men så skarpe utsagn kan også problematiseres: Hvor klokt er det av en aspirerende amerikansk president å ordlegge seg slik om en russisk leder som tross alt har en viss demokratisk legitimitet?

Les også

Partiet til Putin faller kraftig foran valget. En av utfordrerne er en ung, kjekk Lenin.

Fare for freden

Clinton Ehrlich, amerikansk akademiker ved MGIMO, en tankesmie tilknyttet det russiske utenriksdepartementet, skriver i tidsskriftet Foreign Policy at «Moskva ser på den tidligere utenriksministeren [Clinton] som en eksistensiell trussel». Ehrlich mener russerne absolutt foretrekker Trump som ny amerikansk president.

Slik sett er den mulige eposthackingen nærmest en bagatell. Vladimir Putin ser Hillary Clinton som en fare for verdensfreden og vil ha Donald Trump i Det hvite hus. Clinton mener tvert imot at Putin og Trump er farlige, særlig kombinasjonen. Det kan bli interessante runder om utenrikspolitikk de to kandidatene imellom frem mot valget i november.

Les flere kommentarer av Frank Rossavik:

  1. Les også

    Opprusting skaper uro | Frank Rossavik

  2. Les også

    Visst kan hun tape | Frank Rossavik

  3. Les også

    Derfor appellerer Trump | Frank Rossavik

Les mer om

  1. Russland
  2. Hillary Clinton
  3. Donald Trump

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Trump: - Uaktsomme demokrater åpnet for hacking

  2. KOMMENTAR

    Trumpet demokratenes landsmøte | Frank Rossavik

  3. VERDEN

    FBI og CIA enige: Russland blandet seg inn i USA-valget for at Trump skulle vinne

  4. VERDEN

    Her gjør Hillary Clinton noe hun nesten aldri gjør

  5. VERDEN

    FBI etterforsker om Russland står bak hackingen av Demokratene

  6. VERDEN

    Amerikansk etterretningsrapport: - Putin beordret hackingen av presidentvalget