Kommentar

Politireformen: Den burde hete «nærpolitibilreformen» | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Godt utstyrte patruljebiler skal danne grunnstammen i fremtidens politi. Foto: Stein Bjørge.

Patruljebilen er det nye lensmannskontoret. Men politidirektøren er ikke helt døv for lokale protester.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det mest tåpelige med «nærpolitireformen» er navnet. Vi er blitt vant til at fjonge navn er blitt en del av det politiske spinnet i forbindelse med reformer. Et så tydelig utslag av orwelliansk nytale er likevel en sjeldenhet.

Når man så skal omtale reformen, er det derfor vanskelig å hoppe over det åpenbart paradoksale i at den største strukturendringen i en «nærpolitireform» består i å legge ned langt over 100 lensmannskontorer.

Hadde den enda hett «nærpolitibilreformen», ville det i hvert fall vært et snev av sammenheng mellom navn og innhold. For kongstanken er at fremtidens politi skal være rullende. Politibilen skal være det nye kontoret, bestående av altmuligpolitimenn og -kvinner som kan både opprette sak, gjennomføre avhør og sikre bevis på stedet. Ved å være mer ute, vil de være nærmere folk, komme raskere og rykke ut oftere, mener politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Viktig del av reformen

Gratis er det ikke. Å fullbemanne en politibil med to betjenter døgnet rundt, tar fort 15–18 årsverk. Noen av disse pengene spares inn ved å legge ned lensmannskontorer og politistasjoner som i dag er tynt bemannet. Hovedbesparelsen ligger riktignok i at patruljen frigjør arbeidskapasitet ved å gjøre større deler av politiarbeidet, men like fullt er det en viktig del av reformen at en stor del av landets over 300 tjenestesteder skal fjernes.

Det er lett å forstå kritikerne av reformen som viser til den økte sentraliseringen som ligger i grepene som tas. I deres øyne har lensmannskontorene og politiets lokale tilhørighet lenge blitt nedprioritert. Argumentet om at mange av kontorene har så lav bemanning og har så liten åpningstid likevel, blir bare en bekreftelse på en utvikling de lenge har advart mot.

Deres hovedinnvending er at politiets lokale forankring blir dårligere fordi lensmenn som kjenner alle i bygda og har oversikt over problemmiljøer, forsvinner.

Les også

Frp vil erstatte lensmannskontorer med døgnåpne politiposter

Politikontakter erstatter lokale lensmenn

Spørsmålet er i hvor stor grad en slik beskrivelse er dekkende for situasjonen i dag. Politidirektoratet mener at den lokale tilstedeværelsens forebyggende effekt er for tilfeldig og personavhengig. Kanskje kan en dyktig lensmann ha oversikt over stort og smått, men uten en mer systematisk og kunnskapsbasert tilnærming vil suksessfaktoren være nettopp den enkelte lensmannens dyktighet.

Politidirektoratet oppretter derfor én politikontakt pr. kommune, som langt på vei skal erstatte lensmennenes oppgave når det gjelder lokalkunnskap, dialog, tilstedeværelse og forebygging.

Som med alle andre stukturreformer, ligger faren i å overdrive troen på at en organisasjons problemer best kan løses ved å endre strukturen. Politireformen beveger seg nær denne tanken med sitt mål om «et likere politi». I praksis vil jo kompetanse og ressurser være nøkkelen også i fremtiden. For hvor vellykket den lokale politikontakten vil bli, er naturligvis også personavhengig. Hvor synlige de rullende politipatruljene vil være, vil avhenge av bemanningen. Og hvor effektive de vil bli, vil avhenge av at verktøyene deres fungerer.

Må endre seg

Sammenlignet med politimestrenes innstilling, velger Politidirektoratet nå å legge ned fire lokale kontorer færre. Det er hovedsakelig et utslag av lokale protester, som i denne fasen er mindre massive enn man kunne forvente. Også i distriktene finnes det folk som ser poenget med å legge ned fysiske kontorer for å frigjøre ressurser til mer operativt politiarbeid.

Hovedgrepet om en omfattende sentralisering ligger fast og er fornuftig. Sterkere kompetansemiljøer og mer effektiv ressursdisponering er klare gevinster. Politiet kan ikke beholde sine strukturer bare fordi de eksisterer, og «utarmingen» av lensmannskontorene over tid skyldes blant annet at kriminalitetsbildet har endret seg betraktelig over årene. Da må også politiet endre seg.

  • Aftenpostens kommentator Per Anders Madsen har tidligere skrevet om den kritiske fasen reformen nå er inne i

Les mer om

  1. Politiet
  2. Beredskap

Relevante artikler

  1. NORGE

    126 lensmannskontorer blir lagt ned

  2. KOMMENTAR

    Kritisk fase for politireformen | Per Anders Madsen

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Politireformen inn i neste fase

  4. NORGE

    22. juli-kommisjonen mente drastiske endringer måtte til i norsk politi – slik blir svaret fra det «nye» politiet

  5. POLITIKK

    Slik vil Støre lappe på politireformen

  6. NORGE

    Regjeringen ville betale politifolk for å loke dem ut i distriktene. Nå sier politiet selv at ordningen er ulovlig.