Kommentar

Norge og EU krangler om krabbefangst. Egentlig handler det om Svalbardtraktaten | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen
    Redaktør

Fiskerminister Per Sandberg (Frp) slåss mot EU om snøkrabbefangsten ved Svalbard. Her fotografert under et hav-seminar i Ny-Ålesund i fjor høst. Jan Morten-Bjørnbakk NTB/Scanpix

Norge er på kollisjonskurs med EU i synet på krabberessurser i nord. En forsmak på noe større?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Vi gir ikke bort en krabbe», sa fiskeriminister Per Sandberg (Frp) til VG i forrige uke. Men det kan han bli nødt til.

En ny konflikt er brutt ut mellom EU og Norge. EU nekter å godta at Norge skal ha forekomstene av snøkrabbe for seg selv i områdene rundt Svalbard. Kystvakten arresterte nylig det latviske fartøyet Senator for å ha drevet ulovlig fangst og brakte det inn til Kirkenes.

Milliardbutikk

Snøkrabbe er en delikatesse som først ble registrert øst i Barentshavet for ca. 20 år siden. Arten er i sterk vekst og brer seg raskt inn i norske områder. Havforskningsinstituttet mener ifølge Nationen at det kan fanges snøkrabbe i Barentshavet for oppmot 6 milliarder kroner pr. år. I så fall blir dette Barentshavets nest største ressurs, bare slått av torsken.

For tre år siden forbød Norge snøkrabbefangst i påvente av et klart forvaltningsregime. Likefullt har ca. 50 norske fartøyer fått dispensasjon.

Dette akter ikke EU å sitte stille og se på og har gitt lisens til 16 fartøyer fra tre EU-land. Norske myndigheter oppfatter dette som en ren provokasjon.

En prøveklut

Snøkrabbe ligger altså an til å bli milliardbutikk. Krabbeoptimismen er i ferd med å nå Svalbard som leter etter nye næringsveier til erstatning for kullgruvedrift på hell.

Men det er en annen grunn til at snøkrabben er så betent. Den bringer til overflaten latent, høyeksplosivt konfliktstoff om kontinentalsokkelen ved Svalbard.

Snøkrabben er en såkalt sedentær art, et dyr som står fast eller sleper seg langs bunnen. En slik art skal reguleres etter reglene i FNs kontinentalsokkelkonvensjon. Forvaltningsmessig har snøkrabben med andre ord mer til felles med olje og gass enn med fisk og reker.

Det norske synet er at Norge i henhold til folkeretten har suverene rettigheter til ressursene på kontinentalsokkelen rundt øygruppen.

Stridens kjerne

EU og Russland bestrider dette. De mener Svalbardtraktatens prinsipper om likebehandling av traktatstatene og deres næringsinteresser også må gjelde på kontinentalsokkelen.

Dette er snøkrabbestridens delikate kjerne. Norske myndigheter har i mange år visst at Norge står nokså alene i synet på kontinentalsokkelens status i forhold til traktaten, men har sittet stille i båten. Det har fungert rimelig godt fordi ingen av partene har sett seg tjent med å sette en konflikten på spissen i et område som har så stor geopolitisk betydning.

Nå hardner frontene likevel. Ikke med utgangspunkt i strid om de mye omtalte energiforekomstene som kan ligge skjult under havbunnen, men på grunn av en skapning som kravler rundt den.

Vil ha kvotebytter

Etter alt å dømme vil Norge sette mye inn på å få bilagt snøkrabbestriden så fort som mulig for å få denne hete poteten ut av verden. Sandberg vil ha kvotebytter: Latvia og Litauen får fange snøkrabbe mot at Spania og Portugal oppgir noen av sine fiskekvoter.

Enkelt er dette ikke fordi det handler om to ulike forvaltningsregimer. Som forsker Harald Sakarias Hansen påpeker i en artikkel på NRK-Ytring: Ved å gå med på et slikt bytte vil EU innrømme at snøkrabben på sokkelen rundt Svalbard er eksklusivt norsk. Og det er akkurat en slik innrømmelse EU ikke vil gi.

I øyeblikket pågår en stillingskrig. Hvis EU bestemmer seg for ikke å gi ved dørene, blir Norge utfordret for alvor. Saken vil kunne vise hvor hardt norske myndigheter vil stå på sitt sokkelsyn.

Bekymringen er selvfølgelig at snøkrabben skaper presedens. Får EU gjennomslag for sitt syn, kan det få følger også for forvaltningen av mulige olje- og gassforekomster rundt Svalbard.

Her akter heller ikke Russland å gi etter så lett. Moskva har flagget sterk misnøye med Statoils planer om inneværende år å bore i en lisens som strekker seg inn i Svalbardkassen.

Snøkrabbe er viktig nok. Men ressursene under havbunnen har tross alt større sprengkraft.

Uklarhet også i Smutthullet

Som om ikke dette var nok, har Øst-Finnmark tingrett nettopp behandlet en sak der en latvisk skipper var tiltalt for ulovlig snøkrabbefangst i Smutthullet, området mellom Svalbards fiskevernsone og Russland og Norges økonomiske soner.

Saken har en klar forbindelse med konflikten nærmere Svalbard ettersom Norge i fjor kastet EU-fartøyer ut av Smutthullet. EUs oppsiktsgivende svar var å gi lisenser til egne krabbefartøy inne i Svalbardkassen i stedet.

Til statens overraskelse fikk latvieren medhold i Øst-Finnmark tingrett. Retten har et annet syn enn staten på hvilket regelverk som skal gjelde for snøkrabbefangst i Smutthullet.

Staten anker dommen. Men inntil en dom er rettskraftig, er det uklarhet om forvaltningsregimet også her. Det gjør ikke saken enklere for Norge.

  • Denne kommentaren skrev jeg i høst om regjeringens om svalbardmelding.
  • Les denne brede reportasjen om Svalbard-samfunnet.
  1. Les også

    Permafrosten på Svalbard varmes opp raskere enn noen gang

Les mer om

  1. EU
  2. Svalbard
  3. Per Sandberg
  4. Barentshavet

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Nå skal Høyesterett avgjøre om snøkrabber lever på bunnen

  2. NORGE

    Norge vant krabbekrig i Høyesterett

  3. VERDEN

    EU deler ut nye lisenser til fangst av snøkrabbe utenfor Svalbard

  4. VERDEN

    Per Sandberg ble grillet om snøkrabbe i EU-møte

  5. VITEN

    Tre pågående trusler mot livet på havbunnen

  6. KRONIKK

    Svalbardtraktaten 100 år: Norge har full suverenitet, men også forpliktelser