Hendene i været, sparkesykkelcowboyer!

Oslo kommune trekker ikke akkurat raskere enn sin egen skygge, men kan likevel vinne duellen mot useriøse utleiere.

Første gang jeg prøvde en elektrisk sparkesykkel, var mellom to møter på en jobbreise i Texas. Nokså motvillig ble jeg forelsket. Hodestups, for å bruke en passende metafor. For det så jo litt teit ut med en stor, voksen mann på en liten sparkesykkel. Til gjengjeld var køene borte, i likhet med parkeringsproblemer og begrensende stasjoner og rutetider. Solen var lav, jeg hadde vind i håret, boots og cowboyhatter i sidesynet og lukten av øl og røkt okse i nesen.

Damn! tenkte jeg, dette er genialt.