Kommentar

Nordic cool

Kanskje er det verden forøvrig som må samle de nordiske landene på nytt.

afp000481490-B3SgYehN75.jpg NTB Scanpix

  • Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

Jeg tror jeg kan kalle meg en ekte nordist. Jeg lærte mine første ord i Sverige og bodde som student i København. Nordisk språk og litteratur var mitt hovedtema i studietiden.

Jeg forstår dansk, sier jeg når nabofolket i sør slår over til engelsk på restauranter og hoteller i København. Snakk svensk, sier jeg når servitørene i Oslo begynner å knote.

For man skulle jo tro at den jevne strømmen av skandinavisk inn— og utvandring ville gjøre det enklere for oss å snakke sammen på egne morsmål. At kulturlivet i de ulike landene ville gripe inn i hverandre, slik at vi nordmenn oftere kunne plukke opp en dansk bok og svenskene lettere kunne velge en norsk film.

Borgen og Min kamp

Det finnes slike tendenser. Fredrik Skavlan og Karl Ove Knausgård bidro til en norsk boom i Sverige for et par år siden. Danske TV-serier har et enestående internasjonalt gjennomslag, også i nabolandene. Ikke minst finnes det en politisk vilje til å styrke den tverrnordiske kulturen. Diverse kulturorganer støtter samarbeidsprosjekter og deler ut priser for litteratur, film, musikk og god språkbruk, sistnevnte pris gikk like før jul til den danske skuespilleren Ghita Nørby.

Til tross for slike enkelttilfeller og formidlingsforsøk, er den gjensidige ignoransen påtagelig. Svensker er den største innvandrergruppen i Norge, men har vi fått noen svensk boom i kulturlivet her? Det er kommet en ny bølge med såkalt kafé-svensk i hovedstaden, og mange norske band har minst én svensk musiker. Men noen ny følelse av språklig samhørighet eller gjensidig nysgjerrighet? Nei.

Engelsk får skylden

Som regel får engelsk skylden når nye generasjoner utvikler en språklig latskap overfor nabolandene. Andre forklaringer er mer kompliserte, men minst like tankevekkende.

I antologien Talar Norden med kluven tunga? hevder filologen og komikeren Fredrik Lindström at den økonomiske suksessen har gjort nordiske land til «fråmgangsrika individualister» - akkurat som sine borgere. Interessen for språkfellesskapet dalte i takt med fremveksten av trygge velferdssamfunn. Et nytt, samlende blikk må derfor komme utenfra, skriver Lindström. Han mener det kan skje gjennom en bevisst dyrking av Norden som merkevare.

Fredrik Skavlan bidro til en norsk boom i Sverige for et par år siden. Indrelid Trygve/Aftenposten

Som ekte nordist skulle jeg ønske fellesskapet kunne ha en noe mer idealistisk plattform. Men merkevarer som «nordisk mat» og «skandinavisk design» viser hvor stor gjennomslagskraft nyttetenkningen kan ha. Nordic Cool er navnet på en stor kulturfestival som åpner i Washington i dag, og norske designere har fått drahjelp av danske kolleger under den pågående London Fashion Week. Utstillingen heter «Fashion Scandinavia: Contemporary Cool».Kanskje kan denne merkevarebyggingen skape en ny språklig og kulturell interesse — også internt. Fra nå av skal jeg i hvert fall slutte å forklare hva som er svensk, dansk og norsk når jeg i utlandet blir møtt med mer eller mindre presise assosiasjoner til min norske bakgrunn. Volvo, likestilling, Tivoli, Nobels fredspris, karikaturtegninger, IKEA, Zlatan, laks, torsk, ABBA, olje: Det kommer alt sammen fra Norden.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Fordummende å være sjåvinist

  2. KULTUR

    Helene Uri: Jeg har akkurat vært en tur i Danmark, og det blir jeg alltid i godt språkhumør av

  3. SID

    Ta ansvar for det skandinaviske fellesskapet og dropp dubbingen, NRK!

  4. KOMMENTAR

    «Vigdis Hjorth har gode sjanser til å få Nordens gjeveste litteraturpris»

  5. DEBATT

    Norden-kunnskap er nedprioritert i forslaget til ny norsk læreplan

  6. KULTUR

    Furuseth: – Nordisk humor sprer seg som klamydia