Kommentar

Det er ikke bare å bygge seg ut av Oslos boligprisvekst | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Grünerløkka er en av bydelene med sterkest prisvekst i Oslo. Foto: Berit Roald

Det er nå det skjer. Det er nå det blir umulig for vanlige folk å kjøpe seg leilighet sentralt i Oslo.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I hele mitt voksne liv har folk bekymret seg for høye boligpriser i Oslo. Jeg har ment at Oslos boligpriser ikke har vært høye, relativt sett. Vanlige, unge folk som enten har spart målrettet over mange år, eller får hjelp av ikke spesielt velstående foreldre, har kunnet kjøpe eiendom noenlunde sentralt i Oslo. Slik er det jo ikke i andre europeiske storbyer, som Stockholm, London eller Paris.

Men etter mer eller mindre sammenhengende prisoppgang i over 20 år, toppet med en ekstrem prisøkning det siste året, er argumentet blitt vesentlig svekket. Det er i ferd med å bli helt umulig å kjøpe leilighet sentralt i Oslo for det man kan kalle «vanlige folk». Om man så sparer halvparten av studielånet sitt, vil det ta bortimot ti år før man er i nærheten av å kunne kjøpe en liten leilighet i Oslo med 15 prosent egenkapital. Og i løpet av de ti årene vil sannsynligvis prisene ha steget så mye at man må spare i ti år til.

Oslo har langt på vei blitt til London.

Alternative løsninger forsterker problemet

Når boligmarkedet utvikler seg slik, er det ikke rart at det kommer forslag om tiltak som kan avhjelpe situasjonen. Mange etterlyser «sosial boligbygging», en form for prisregulering i enkelte deler av boligmarkedet, eller at kommunen selv må bygge for å tilby rimelige utleieboliger.

Men ingen av disse løsningene bidrar til å dempe presset på det ordinære markedet. Snarere kan de bidra til at boliger i det vanlige boligmarkedet blir enda mer etterspurte, og dermed enda dyrere. De som eier slike vil bli rikere, og et av hovedproblemene med dagens boligmarked vil bli forsterket, nemlig at boligmarkedet i Oslo fungerer som en kilde til ulikhet i samfunnet.

  • Dette har Aftenpostens spaltist, professor Einar Lie, skrevet mer om: Oslos boligmarked er en ulikhetsmaskin

Vellykket boligpolitikk

Oslo boligprisvekst er en bieffekt av den nasjonale, eievennlige boligpolitikken. Med rentefradrag, redusert formuesberegning og skattefri gevinst vil de med penger ha sterke incentiver til å investere i eiendom, spesielt når rentenivået er lavt og de forventer at prisene vil stige.

Scheel-utvalget foreslo å kutte disse boligfordelene, i tillegg til å innføre en nasjonal eiendomsskatt. Den økonomiske begrunnelsen er at gunstige vilkår for å sette penger i eiendom vrir nordmenns investeringer vekk fra mer verdiskapende virksomhet, som for eksempel aksjer.

Men både for Høyre og Arbeiderpartiet sitter det svært langt inne å skulle endre den grunnleggende boligpolitikken. I skatteforliket i vår hoppet partiene bukk over det som hadde med boligsubsidier å gjøre.

Vrir investeringer mot eiendom

Noe av årsaken er at det er upopulært å legge seg ut med landets boligeiere. Men det er ikke gitt at prisveksten innenfor Ring 3 er god nok grunn til å gjøre en boligpolitisk revolusjon som vil ramme alle landets borgere. Er det rettferdig at en boligeier i Rogaland, der prisene ikke har økt, skal miste rentefradraget sitt av hensyn til boligmarkedet i Oslo?

I all hovedsak har den eievennlige boligpolitikken vært vellykket. Den har ført til at over åtti prosent av alle nordmenn eier egen bolig. At mange eier anses også som en årsake til at integreringen har gått så pass bra, og at ghettoisering og forslumming faktisk ikke er noe stort problem i Norge.

Ingen enkel sammenheng

Likevel burde situasjonen med lave renter og høye priser være den perfekte anledning til å gjøre noe med boligsubsidiene. Det vil sikre både en mer fornuftig skattepolitikk og dempe investeringsviljen. Men det kan synes som om svært kraftig lut må til. De siste årene har både ligningsverdien på sekundærbolig blitt kraftig økt, og eiendomsskatt innført i Oslo, uten synlig effekt på prisene.

Så lenge viljen til å ta slike grep på nasjonalt nivå ikke er til stede, må kommunepolitikerne i Oslo løse problemet med høye boligpriser. Gitt at hverken prisregulering eller kommunale utleieboliger er gode alternativer, står man igjen med å bygge flere boliger i det vanlige markedet. Men Oslo kan ikke bygge seg ut av en prisvekst dersom den skyldes investeringsvilje heller enn boligmangel. Det finnes ikke noen enkel sammenheng mellom prisvekst og behov for nye boliger. Kan hende flater boligprisene nå ut, eller til og med synker, uten at det dermed beviser at det bygges for mange boliger i Oslo.

Det er trist at det er i ferd med å bli umulig for unge uten rike foreldre å etablere seg sentralt i Oslo. Spørsmålet er om det er trist nok til å snu opp-ned på de grunnleggende bestanddeler i den tross alt ganske vellykkede norske boligpolitikken.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også:

Les mer om

  1. Oslo
  2. Boligpolitikk
  3. Boligmarkedet

Relevante artikler

  1. SID
    Publisert:

    Mange får ikke eie egen bolig på grunn av urettferdig politikk

  2. VITEN
    Publisert:

    Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo

  3. OSLO
    Publisert:

    Boligprisene har økt tre ganger så mye som leieprisene

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    I vinter var det få boliger til salgs i Oslo og prisene føk i været. Nå flommer markedet over og prisene synker.

  5. OSLO
    Publisert:

    Nå åpner Oslo for at folk kan leie kommunale boliger

  6. BOLIG
    Publisert:

    Leiligheten kostet 520.000 kroner i 1998. 21 år senere er prisen femdoblet.