Kommentar

EU er ytre høyres naturlige fiende | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Kommentator

Nestleder Per Sandberg vil gjøre kamp mot EØS til en fanesak for Fremskrittspartiet. Pedersen, Terje / NTB scanpix

Fremskrittspartiet kan føyes til EUs liste over fiender. Det er litt trist, for EU trenger ikke flere slike, men politisk er det helt logisk.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den europeiske union (EU) er storpolitikkens krokofant, en blanding av styring ovenfra og nedenfra, av liberalisme og sosialisme, av demokrati og ekspertvelde.

I den lange etterkrigsperioden med økonomisk fremgang og fred likte folk krokofanten. De fleste sto et sted nær sentrum politisk og fant det fornuftig å holde seg med et slikt dyr som var litt av alt.

Nå har det vært økonomisk og politisk krise i EU i årevis. Landenes regjeringer drar ikke til Brussel for å finne felles løsninger, men for å blokkere hverandre.

I dag er det snarere NATO som sørger for sikkerhet, mens Europarådet og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) sannsynligvis er en sterkere kraft for å verne demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper i Europa.

Les også

Marine Le Pen kan vinne presidentvalget – og ta knekken på euroen

Upop krokofant

Fortsatt er de fleste borgerne i sentrum, men en kritisk masse har plassert seg på ytterfløyer og vipper politikken i sin retning. Brexit er bare ett eksempel.

EU har lenge fremstått uten kraft og uten attraktivitet. Krokofanten er blitt upop. Alle finner noe de kan mislike ved den.

Deler av venstresiden misliker at EU har vært en pådriver for frihandel og markedsøkonomi. Deler av den tradisjonelle høyresiden misliker at EU tynger markedsøkonomien med for mange arbeidstagerrettigheter og miljøstandarder. For liberalere er EU for lite liberalt, for miljøaktivister er EU for lite miljøvennlig.

Og så har vi det voksende antallet sterke nasjonalistiske og populistiske fløypartier, de fleste til høyre. Ingenting er mer logisk enn at slike vender seg mot EU. De har rett og slett mest å mislike.

Les også

Nå kan Italias statsminister bli neste offer for den populistiske bølgen.

Mest å mislike

EU har som mål å redusere nasjonalstatenes makt og har til en viss grad også gjort det.

EU har vært pådriver for frihandel og globalisering, det vil si bidratt til at arbeidsplasser har havnet i Kina. Om EU kunne ha hindret det, er et annet spørsmål, som ikke behandles her.

EU har gjennom sine utvidelser påtvunget rike europeiske land et solidarisk ansvar for fattige europeiske land.

EU har drevet gjennom det indre markedet, som blant annet innebærer at folk fra fattige land fritt kan flytte til rike land og konkurrere om arbeidsplasser der.

EU er en klimapolitisk pådriver, noe disse høyrepartiene liker meget dårlig.

I tillegg kommer en mindre omtalt, men like fullt viktig, grunn til ytre høyres EU-hat: Krokofanten er også politisk korrekt.

Les også

Sylvi Listhaug danker ut alle, unntatt Erna Solberg.

Frp europeiseres

EU har vært en pådriver for forbud mot holocaustfornektelse og antisemittisme, og i forlengelsen også for stadig strengere lover mot såkalt hate speech (hatefulle ytringer) over hele kontinentet.

Dette aspektet ved EU bør være problematisk for alle som er opptatt av ytringsfrihet, men det får bli tema en annen gang. For europeiske ytre høyre, der det finnes alt fra rasister og antisemitter til mer moderate innvandringskritikere, er det en krigserklæring.

Alt dette er nok en del av bildet når Frps ledelse og velgere nå blir stadig klarere mot EU, selv om nestleder Per Sandberg vektlegger slageren fra EU-kampen i 1994, den nasjonale selvråderetten, i et intervju med Klassekampen mandag.

En måling i samme avis avdekker at et flertall av Frps velgere til og med er mot EØS. Kun Senterpartiets tropp er mer mot EØS enn Frps, og de øvrige er langt mer positivt innstilt (den svake trommingen vi hører er lyden av SV-aktivister som dunker hodet i veggen).

Utviklingen er en europeisering av Frp, som inntil snuoperasjonen startet for noen år siden, vel var det eneste partiet av sitt slag i Europa med et positivt syn på EU.

Ved et vippepunkt

Sandberg vil ha ny debatt om EØS, Norges delvise EU-medlemskap uten innflytelse. Allerede i det gjeldende programmet ber Frp om en reforhandling av EØS. I en eventuell folkeavstemning ville Sandberg ha stemt nei, sier han.

Andre lands ytre høyre-ledere – for eksempel Frankrikes Marine Le Pen – vil ha folkeavstemning om EU-medlemskap, etter britisk modell. Den italienske femstjernebevegelsen, som hverken er til høyre eller venstre, vil ha folkeavstemning om euro.

Europa er i en fase der svekkelsen av EU og populistpartienes fremvekst har ledet til et vippepunkt: Blir Brexit «forlenget» til et omfattende sammenbrudd i det europeiske politiske byggverket – til fordel for frittstående nasjonalstater ledet av populister?

Muligens, men meningsmålinger (som ingen jo kan stole på, riktig nok) viser at støtten til EU har tatt seg opp i Europa etter Brexit.

Den nevnte målingen i Klassekampen viser at EØS står sterkere enn før i Norge. Et klart flertall er for. Dette har kanskje ikke så mye med EØS som sådan å gjøre, som med en gryende mistanke om at den gamle orden tross alt er bedre enn det nye kaoset.

Les flere kommentarer av Frank Rossavik:

  1. Les også

    Trumps ego kan bli redningen | Frank Rossavik

  2. Les også

    Et opprør som ikke lar seg ignorere | Frank Rossavik

Les mer om

  1. EU
  2. EØS
  3. Globalisering
  4. Fremskrittspartiet (Frp)

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Erna Solbergs modell tjener ikke norske interesser | Anniken Huitfeldt

  2. KOMMENTAR

    Et julemarked med sørgeflor | Nils Morten Udgaard

  3. VERDEN

    Oppslutningen om EU stiger til det høyeste nivået på et kvart århundre

  4. VERDEN

    De støttes av Europas ytre høyre, men liker det dårlig: - Hadde de kommet hit, ville de ikke følt seg hjemme i det hele tatt.

  5. POLITIKK

    Unge Høyre vil ha ny EU-avstemning i neste stortingsperiode

  6. KOMMENTAR

    En omkamp om brexit ville gitt en enda mer splittet nasjon og en sterkt voksende høyrepopulisme