Kommentar

Hvorfor den blodige oljepriskrigen kan vare lenge

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

CMYK_img697.jpg Foto: Inge Grødum

Oljeprisen er under 30 dollar for første gang på 12 år. Den skal opp igjen. Det kan bli en vond ventetid.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sentralbanksjef Øystein Olsen holder i et intervju med Aftenposten fast på at pilene i norsk økonomi vil peke oppover igjen løpet av neste år. Men kan vi tro på ham?

Prognosene for norsk økonomi spriker.

Les også

DNB spår rekordhøy arbeidsledighet

Norge er ikke bare olje og gass, men det er vanskelig å peke noe som er viktigere for norsk økonomi. Prisen på olje og gass drar oljeinvesteringene med seg, med ringvirkninger for resten av økonomien.

Oljeprisen var lenge nokså stabil, mellom 100 og 115 dollar pr. fat – frem til sommeren 2014. Onsdag kveld gikk den under 30 dollar. Flere analytikere mener at prisen kan falle til 20 dollar. 10 dollar er også nevnt.

Pessimismen brer seg blant analytikerne.

Les også

Oljeanalytiker: Ikke umulig at vi ser oljepriser på 20-tallet

Kort sikt og lang sikt

Vi har vært der før. Oljeprisen falt til 10 dollar både i 1986 og 1998.

Oljemarkedet utmerker seg ved seg ved at det, på kort sikt, kan kreves voldsomme prisutslag for å fjerne ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Det skyldes at det er vanskelig å erstatte oljeprodukter i en fei, og at oljefelt som alt er i drift, tåler lave priser.

På lengre sikt er det andre mekanismer som gjør seg gjeldende. Oljeprisen vil etter hvert bli tvunget høyt nok til at det blir lønnsomt å investere i nye felter. Selv om etterspørselen ikke øker, må gamle oljefelter som går ut av produksjon, erstattes.

Vil igjen få en oljepris som gjør det attraktivt å satse stort på norsk kontinentalsokkel?

Hva dette betyr i tall er det nå vanskelig å svare på. Vil igjen få en oljepris som gjør det attraktivt å satse stort på norsk kontinentalsokkel?

Det er allerede tøffe tider i oljenæringen.

Les også

Statoil tilbyr sluttpakke til alle ansatte

Historien gjentar seg

Noe kan vi lære av historien.

Saudi-Arabia som har verdens største reserver av billig olje, åpnet høsten 1985 oljekranene for fullt for å presse ned oljeprisen. Den falt i løpet av et halvt år med to tredjedeler, fra 30 dollar ned mot 10 dollar fatet.

Det gjaldt å sikre avsetning av Saudi-Arabias egen olje – og gjøre det mindre fristende å investere i olje i andre deler av verden.

Våren 1986 var jeg på et oljeseminar i London. En av foredragsholderne gjorde særlig inntrykk. Han var statsviter og ekspert på de indre maktforholdene i Saudi-Arabia.

Målet på litt lengre sikt, sa statsviteren, var ikke 10 dollar, men en pris mellom 15–17 dollar fatet.

Bak denne spådommen lå det analyse som bygde like mye på politikk som økonomi. Prisen skulle lav nok til å være plagsom for andre produsenter, men høy nok til å trygge kongedømmets maktgrunnlag – en særdeles sjenerøs velferdsstat.

Det var nesten sentrumsblink. Oljeprisen lå i mange år temmelig stabilt mellom 17 og 19 dollar, med unntak fra et midlertidig prishopp under den første Golfkrigen på begynnelsen av 1990-tallet.

Når krybben er tom, bites hestene

Parallellene til dramaet i 1986 er åpenbare, selv om det også er viktige forskjeller.

De siste 15 årene har den høye veksten i Kina bidratt til sterkt økende etterspørsel etter råvarer. Oljeprodusenter har opplevd en gullalder. Nå er den over.

De siste årene har det dessuten skjedd en liten energirevolusjon. Amerikansk oljeproduksjon er økt med omtrent 50 prosent på fem år, takket være ny teknologi som plutselig gjør det mulig – og billig – å utvinne olje fra ny kilde, olje fra skiferfjell.

Da er det Saudi-Arabia igjen slår til med økende produksjon og priskrig.

Det nye gulvet for oljeprisen er den prisen som skal til for å kjøre mange av de nye, amerikanske produsentene av skiferolje til skifteretten. Saudi-Arabia gir seg neppe før vi når dit.

Det nye gulvet for oljeprisen er den prisen som skal til for å kjøre mange av de nye, amerikanske produsentene av skiferolje til skifteretten.

Derfor har oljeprisen falt til 30 dollar fatet. Kanskje må den falle mer.

Men 20 eller 30 dollar er ikke en holdbar oljepris på lengre sikt. En så lav pris er neppe nok til frembringe tilstrekkelige investeringer til å dekke oljeetterspørselen fire-fem år frem i tid.

Derfor vil det komme en rekyl. Prisen vil stige igjen, i en periode kanskje mer de aller fleste synes å vente.

De to store spørsmålene

To ting er usikre: Når kommer omslaget oppover i oljeprisen? Og hva vil bli en ny "normalpris" for å sikre tilstrekkelige investeringer?

Saudi-Arabia og snart også Iran produserer nå for fullt i et marked som alt flommer over av olje. Viljen til å kjempe om en størst mulig bit av markedet er stor.

Derfor kan oljeprisene holde seg lave i flere år.

Men priskrigen svir.

Saudi-Arabia må kutte i budsjettet

Les også

Prissjokk på bensin for sjeikene: Må betale over to kroner literen

Saudi-Arabia har allerede et voldsomt budsjettunderskudd og låner nå penger i stor stil. Ønsket om å ramme andre produsentland må balanseres mot kongedømmets egne politiske og økonomiske behov. Akkurat som i 1986.

Hvis dagens lave priser holder seg i flere år, kan kongehuset – eller finansmarkedene – komme til at bærekraften i landets statsfinanser er truet.

Da vil priskrigen bli avblåst.

En gjetning kan være at Saudi-Arabia ved videreføring av dagens priser må revurdere sin aggressive strategi senest i løpet av tre-fire år.

Desto lengre prisen holde seg svært lav — lavere enn det som trengs for å fart i investeringene i ny produksjon - jo større er sjansen for ny periode med oljemangel . I så fall kan vi igjen få et kraftig prishopp. Enkelte, som Jarand Rystad, snakker til og med om en ny gullalder, med en oljepris på godt over 100 dollar om fem år.

Desto lengre prisen holde seg svært lav, jo større er sjansen for ny periode med oljemangel .

Men det er vanskelig å tro at slike høye priser kan vare særlig lenge. Verdensøkonomien er ikke lenger like avhengig av mer energi for å vokse. Og tilgangen på billig energi, inkludert gass og solenergi, er økende. Vi er på vei inn i en tidsalder med billig energi. Ingen ting blir helt som før.

Klimapolitikken kan også legge press på oljeprisen.

Les også

Får fattige land lov til å bli rike?

Derfor er det er høyst usikkert å spå når – eller om – det igjen vil oppleves som trygt å satse på nye, store oljeprosjekter på norsk kontinentalsokkel.

Hvorfor er oljeprisen rekordlav? Og hvorfor er ikke bensinen blitt billigere? Det spør vi i podkasten Aftenposten Verden. Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm.

Les også

  1. Russland og Saudi-Arabia driver priskrig på olje i Europa

Les mer om

  1. Kultur