Kommentar

Derfor stanser ikke Kina Kim Jong-un

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Foto: Eugene Hoshiko, TT / NTB scanpix

Kina har ingen interesse av en regimeendring i Pyongyang.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er ingen hemmelighet at Trump-administrasjonen er misfornøyd med Kinas forhold til Nord-Korea. Etter den siste missiloppskytningen over Japan krever den amerikanske utenriksministeren Rex Tillerson at «Kina og Russland må gi uttrykk for at de ikke tolererer disse uforsvarlige missiloppskytningene ved å handle direkte på egen hånd».

Senest i forrige uke gikk finansminister Steven Mnuchin så langt som å true med at USA kan komme til å stanse handelen med ethvert land som handler med Nord-Korea – inkludert Kina.

Les også

Japan i alarmberedskap etter ny rakettoppskyting fra Nord-Korea

USA fortsetter handelen med Kina

USA vil neppe gjennomføre det. Til det er handelen mellom USA og Kina for stor. Det interessante ved trusselen er at amerikanerne nok en gang gir Kina ansvaret for at Nord-Korea er i stand til å fortsette med sin aggressive oppførsel.

Den nordkoreanske prøvesprengningen av det som skal ha vært en hydrogenbombe tidligere denne måneden, fikk FNs sikkerhetsråd til enstemmig å godkjenne nye sanksjoner mot landet. Selv Kina gikk med på å innføre sanksjoner, som blant annet innebærer stans i eksporten av naturgass til nabolandet.

Likevel hevder USA at Kina ikke går langt nok i å stanse Nord-Koreas våpenprogram. Det er ikke uten grunn.

Nord-Korea er avhengig av Kina

Kina har makt til å kunne påvirke Nord-Korea: Rundt 90 prosent av Pyongyangs handel er med Beijing. Kina hevder imidlertid at landet har gjort et ærlig forsøk på å presse Nord-Korea, blant annet da de i februar vedtok at de ikke lenger tillot import av nordkoreansk kull, i tråd med FNs sanksjoner. I første halvdel av 2017 falt den kinesiske importen av nordkoreansk kull med 75 prosent sammenlignet med året før.

De store tallene forteller likevel en annen historie: I samme tidsperiode økte den samlede kinesiske eksporten til Nord-Korea med 29 prosent. Kinesisk import av nordkoreanske varer økte også. Når kineserne ikke lenger kunne importere kull, økte importen av jernmalm med 60 prosent. I sum økte handelen mellom de to landene med ti prosent i årets første seks måneder, til tross for sanksjonene.

Mest slående er handelsbalansen, som illustrerer Kinas misnøye med Kim-regimet over tid. Vanligvis eksporterer Kina varer for en vesentlig høyere sum enn de importerer fra Nord-Korea, som i praksis fungerer som rene subsidier fra Beijing til Pyongyang. Når kineserne vil straffe Nord-Korea, reduserer de importen fra nabolandet.

Fra 2009 reduserte Kina handelsunderskuddet med landet kraftig, som straff for nordkoreanske prøvesprengninger. Deretter har handelsunderskuddet stadig krympet, men i 2017 har det plutselig eksplodert: De kinesiske fraktskipene seiler nærmest fullastede over Yaluelven fra Kina til Nord-Korea og kommer vesentlig tommere tilbake. I årets syv første måneder er differansen mellom import og eksport estimert til rundt 800 millioner dollar, hvilket er nær en firedobling sammenlignet med året før.

Det er urealistisk å se for seg at Nord-Korea betaler gjelden tilbake. Spørsmålet er hvorfor Kina ikke ønsker å legge større press på Pyongyang.

Les også

Stoltenberg er bekymret for Nord-Korea: – Vi har ingen gode alternativer

Kina frykter regimets fall

Det er flere årsaker til at Kina ikke ønsker at regimet i Nord-Korea faller. Det har ikke med ideologi å gjøre, men om hvem de har på dørstokken.

En opplagt grunn er at Kina ikke ønsker millioner av nordkoreanere flyktende over grensen. Det kan skape ustabilitet i det som allerede er blant Kinas mest økonomisk utsatte områder. Men den viktigste grunnen til at Kina ikke ønsker et regimefall i Pyongyang, er at landet fungerer som en buffer mot Sør-Korea. Dersom de to koreanske landene gjenforenes, vil Kina få en viktig USA-alliert til nabo.

USA har en betydelig militær tilstedeværelse i regionen allerede. Amerikanerne har rundt 28.000 soldater stasjonert i Sør-Korea og 39.000 i Japan.

Kinas verste mareritt

Helt siden Nord-Korea utførte sin første kjernefysiske prøvesprengning i 2006, har Kina styrket forsvaret mot grensen. De har flyttet militærstyrker til området, og de har bygget bunkere tiltenkt sivile ved et eventuelt sammenstøt.

De nordkoreanske våpnene er imidlertid ikke rettet mot Beijing; det er ikke Kina de truer med utslettelse. Dersom det nordkoreanske regimet skulle kollapse og amerikanske styrker rykker inn, kan situasjonen eskalere hvis Kina rykker inn samtidig. Det er Kinas verste mareritt, ikke nordkoreanske atomvåpen.

Kina foretrekker et Nord-Korea uten kjernefysiske våpen. At de skulle komme til å sette det målet høyere enn sin egeninteresse i å bevare en buffer mot Sør-Korea, kan amerikanerne trolig se langt etter.

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. Nord-Korea
  3. Kina
  4. Kim Jong-un
  5. FNs sikkerhetsråd
  6. USA

Therese Sollien kommentar

  1. KOMMENTAR

    Farlig farvann

  2. KOMMENTAR

    Velkommen til de humørløses tribunal

  3. KOMMENTAR

    Vesten mot Østen

  4. KOMMENTAR

    Antall sengeplasser i psykiatrien må opp

  5. KOMMENTAR

    Slutt på unnskyldningene

  6. KOMMENTAR

    Heller ikke under første verdenskrig skjøt man på hverandre når man mente å bomme.