En søt historie fra uken som gikk:
Coop-kjeden satte ned prisen på smågodt til 3 kroner hektoet. Det fikk fart på søtmonsene. De spratt opp av sofaene, løp til Coop-butikkene og rev 100.000 kilo slikkerier ut av hyllene før helseministeren rakk å si diabetes. Til tross for at det var satt en begrensning på 3 kilo smågodt per kunde (!) gikk mange av butikkene tomme. «Vi har overgått alt av salgstall på smågodt med fire-fem-gangeren», sa kjededirektør i Coop Mega, Daniel Kyrre Pedersen, til E24. Samtidig kunne han berolige dem som møtte tomme smågodthyller.
Alle skal få. Ikke vær redd for det. Kortet ligger i baren, det blir en runde til.
En illusjon av ansvar
Spoler vi noen måneder tilbake, til desember i fjor, finner vi et bilde der Coop-sjef Geir Inge Stokke smiler litt stolt til fotografen. Han sitter ved helseministerens bord. Det er et av de oppstilte bildene der viktige menn og kvinner sitter med penner i hendene og papirer på bordet foran seg, klare til å signere en avtale de gjerne vil vise frem.
Den dagen var Stokke hele dagligvarebransjens posterboy. På papiret han signerte var det formulert en intensjonsavtale som skulle redde mange norske liv. Målet var å redusere sukkerkonsumet med 12 prosent, i tillegg til lignende kutt i salt- og fettkonsumet.
Med Stokkes signatur fulgte et taktskifte. Dagligvarebransjen erkjente endelig at den må ta ansvar for folkehelsen. Slik så det i alle fall ut. For det henger selvsagt ikke på greip å dumpe smågodt nærmest gratis i markedet gang på gang når målet er at forbruket skal ned. Alle skjønner det.
En tanke surrer i hodet mitt. Hvem er det Stokke minner meg om?
Kundeavisen ligner et hjerteinfarkt
Jeg spurte forresten Coop på Twitter om de synes at bildet av den stolte og samfunnsansvarlige Stokke passer sammen med kjedens prisras på smågodt. Kommunikasjonssjef Bjørn Takle-Friis syntes at jeg var urettferdig, for de hadde jo satt ned prisen på frukt og grønt også (da jeg så sendte ham bilder av Coops egen kundeavis, som ser ut som et stort hjerteinfarkt, måtte han innrømme at de nok fortsatt har et stykke å gå). Problemet er at prisdumping på smågodt aldri er bare en detalj i kjedens ukeavis.
Stokke, Takle-Friis og resten av Coop-ledelsen startet priskrigen på smågodt på samme tid i fjor. Og i påsken i år. Og nå. De er verstingene, og vet utmerket godt hva som vil skje når de dumper prisene: De andre kjedene gjør umiddelbart det samme. Sikkert som amen i kjerka. Selvfølgelig skjedde det også denne gangen. «Folk hamstrer flere kilo,» sa kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge til E24 under priskrigen på smågodt i påsken i fjor. Akkurat som nå.
En tsunami av slikkerier skyller over landet. Skjelvet i smågodthyllene i Coop-butikkene utløste den – helt etter planen.
Viktig avtale
Usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for død før fylte 70 år i Norge. Spør Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet eller hvem som helst som kjenner feltet. Mange av oss spiser altfor mye sukker, salt og mettet fett. Mange får redusert helse og livskvalitet, og mange tar sin død av det.
Med så stor maktkonsentrasjon som vi har i den norske dagligvarebransjen, har kjedene stor makt over hva nordmenn spiser. Dagligvarekjedene er en stor del av problemet. Det betyr at de også er en stor del av løsningen. Derfor er avtalen mellom helseministeren og de store aktørene i matsystemet så viktig. Den kan redde liv. Mange liv – hvis den følges opp i praksis.
I rettferdighetens navn har kjedene gjort mye bra også. Men å starte en priskrig på godterier – gjentatte ganger – trekker i gal retning. Det er en dypt uansvarlig handling.
«Coop eies av kundene, og vi setter dem først i alt vi gjør,» sa kjededirektør Pedersen til E24. Kanskje en god idé å følge opp både intensjonsavtalen og egne løfter, da, og la være å drukne kundene i sukker.
P.S.: Nå husker jeg forresten hvem Coop-Stokke minner meg om! Det er tannlegen i Bakvendtland! Han som liksom skal ordne opp i konsekvensene av sukkerfråtsingen, men velger den minst effektive og mest populære løsningen: «Når tannlegen skal komme synes barna det er gøy, for han plomberer tennene med knekk og sukkertøy».