Kommentar

Ny uvisshet om Hæren | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten

Statsminister Erna Solberg (H) sa hun var stolt da regjeringen la frem ny langtidsplan for Forsvaret fredag. Her er hun flankert av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og Frps første nestleder Per Sandberg. Foto: Olav Olsen

Uten noen overbevisende begrunnelse utsetter Regjeringen veivalgene for Hæren.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

"Historisk satsing". Ikke overraskende var dette uttrykket som gikk igjen da regjeringen i går la frem den nye langtidsplanen for Forsvaret.

Regjeringen vil dekke et merbehov på 165 milliarder kroner de neste 20 årene for å bøte på mange års unnfallenhet preget av "for stor sikkerhetspolitisk optimisme og for liten økonomisk realisme", slik både statsminister Erna Solberg (H) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) velger å uttrykke det.

Det er mye penger. Men mer interessant enn hvor mye penger som skal bevilges, er det hva pengene skal brukes på.

Les også

Les mer om langtidsplanen her

Forsvarets innretning

Solberg har sagt hun venter bråk og tenker nok først og fremst på reaksjonene på foreslåtte basenedleggelser. Men regjeringens valg åpner også for en langt viktigere debatt om Forsvarets innretning i tiden som kommer.

De virkelig store pengene skal gå til kampfly, ubåter og maritime overvåkingsfly. Det er disse såkalt "strategiske kapasitetene" som prioriteres, og dette har sammenheng med regjeringens ønske om at det norske forsvaret skal knyttes enda sterkere opp til NATOs behov enn tidligere.

Norge er NATO i nord, som det heter. Landterriotoriet grenser mot enorme havområder som alliansen ønsker å ha kontroll over. Det begrunner satsingene på våpentyper som vil gjøre formidable innhogg i investeringsbudsjettene i årene fremover, og det betyr prioritering av sjø- og luftforsvar.

Usikkerhet om Hæren

Hvordan Forsvarets tradisjonelle tyngdepunkt, Hæren, skal plasseres i det forsvarskonseptet som nå tar form, er uklart.

Påfallende nok også for regjeringen: "På tross av omfattende arbeid og grundige analyser gjenstår det sentrale spørsmål om den langsiktige utviklingen av landmilitære styrker," heter det i meldingen. Spørsmålene skal utredes videre.

Viktige veivalg blir utsatt. De store moderniseringsbehovene som Hæren selv har identifisert, nytt artilleri, nye stridsvogner, nytt kampluftvern, blir lagt på is.

Regjeringen leverer ingen overbevisende begrunnelse for hvorfor det var mulig å komme i mål med marine og flyvåpen, mens utviklingen av Hæren utsettes.

Avklaringer nødvendig

Dette er oppsiktsvekkende, særlig i lys av de klare advarslene fra forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. "Det verste som kan skje, sett med mine øyne, er at nødvendige beslutninger uteblir, eller at det vedtas en struktur som senere ikke blir finansiert", sa han i Oslo Militære Samfund på nyåret.

Bakerst i langtidsplanen er det tatt med en kommentar fra forsvarssjefen. I det store og hele sier han seg fornøyd med hvordan hans eget fagmilitære råd er blitt fulgt opp. Det markante unntaket er det regjeringen sier, eller rettere ikke sier, om landmakten.

Det er naturlig å knytte utsettelsen av veivalgene for landmakten til regjeringens sterke understreking av forankringen i NATO. Trolig er det lettere å definere hvordan marinen og flyvåpenet kan gi nyttige alliansebidrag enn å bestemme hva bidragene fra Hæren kan være.

Hær på sparebluss

Hærsjefen, generalmajor Odin Johannessen, har selv betegnet dagens hær som "marginal i størrelse," og han har, også her i Aftenpostens spalter, levert et sterkt forsvar for Hæren og soldatenes betydning. Uansett hvor mye teknologi som tilføres avdelingene, så vil det aldri fullt ut etstatte behovet for soldater som står på bakken og holder er styrkke land, har han fremholdt.

Han har fått drahjelp fra forskernestor John Kristen Skogan ved NUPI som mener hverken folk flest eller politikere er klar over hvor lite landforsvar Norge egentlig har igjen. Han påpeker at styrking av landmakten er blitt viktig for å avskrekke eventuelle fristelser til militære operasjoner mot norsk territorium. Hæren har evne til revirmarkering som er andre våpengrener overlegen.

Men hva regjeringen mener om Hæres betydning, er altså uvisst. Denne uvissheten får konsekvenser for den politiske oppfølgingen av hele langtidsplanen, noe de første reaksjonene fra mellompartiene viser.

Så lenge ingen vet hvor mye det skal satses på Hæren, blir det heller ikke ro om kampflykjøpet. Hvis det ikke bare skal være smuler igjen til landmakten, er det da riktig å fastholde 52 F35-fly, norgeshistoriens største investering? Slike spørsmål vil bli stilt med fornyet styrke når det henger et stort spørsmålstegn over Hærens fremtid.

Det store bildet

Det store bildet denne langtidsplanen tar utgangspunkt i, er det større enighet om enn den partipolitiske polemikken skulle tilsi. Nasjonal beredskap er blitt kraftig nedprioritert under omleggingen fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar.

Dessuten har politikerne gjennom år ikke vært villig til å bevilge de summene som skal til for å drifte den vedtatte forsvarsstrukturen på en ansvarlig måte.

Høyre og Ap legger ansvaret på hverandre, som i krangelen mellom Hårek Elvenes (H) og Anniken Huitfeldt (Ap) i Politisk kvarter fredag. Det var en lite overbevisende forestilling. Sannheten er at praktisk talt alle partier har støttet opp om omformingen og slankekuren.

Avskrekking og beroligelse

Krangelen om hvem som har ansvaret for dagens beredskapsmangler får lett et ahistorisk preg. For hvorfor skulle Forsvaret prioriteteres når Sovjetunionen hadde opphørt å eksistere? Etterkrigstidens fiendebilde raknet etter Murens fall. Da styres pengene naturlig nok heller mot sykehus enn mot stridsvogner, og den pengestrømmen har vært vond å reversere.

Den nye langtidsplanen ble fremskyndet på grunn av et mer selvhevdende Russland og en forverret sikkerhetspolitisk situasjon. Da må det ikke glemmes at norsk sikkerhetspolitikk under den kalde krigen hadde to stolper, to dimensjoner: Avskrekking og beroligelse.

Dagens forsvar har beredskapsmangler det må bøtes på, ja, og behovet for et løft er godt dokumentert. Samtidig må det utvikles en bevisst politikk som hindrer at døren åpnes på vidt gap for et nytt våpenkappløp. Initiativ og tiltak som kan knyttes til dimensjonen beroligelse blir også en viktig oppgave for regjeringen i tiden fremover.

  • Les mer om det omstridte flykjøpet herher

Les mer om

  1. Hæren
  2. Forsvaret