Kommentar

Gi meg en kvinnelig FN-sjef! | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Her er et knippe kvinnelige kandidater som er kjørt frem i spekulasjonene om overta som FNs generalsekretær om vet ett år. Øverst fra venstre: UNESCO-sjef Irinia Bokova, IMF-sjef Christine Lagarde, Litauens president Dalia Grybauskate, Danmarks eksstatsminister Helen Thorning-Schmidt, EU-kommissær Kristalina Georgieva, eksstatsminister på New Zealand og UNDP-sjef Helen Clark og Chiles president Michelle Bachelet.

Kandidatene er der. Kompetansen finnes. Symboleffekten vil være enorm. Den neste sjefen over alle sjefer bør være kvinne.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

FN-dagen ligger bak oss, og nok en gang preges den av debatten om hvordan FN-systemet kan reformeres til å bli mer virkningsfullt.

Et av svarene ligger i et skifte av ledelsen – en kvinne bør lede FN i neste periode.

Erna Solberg og Børge Brende om FN-debatten:

Les også

- FN må pusses opp med slagordet: «A little less conversation, a little more action please»

La oss allerede nå ta hovedinnvendingen: «Hvorfor skal kjønn ha noe å si?»

Dette er selvfølgelig en legitim innvending. Faktisk skulle jeg ønske å kunne svare at det ikke spiller noen rolle om en toppleder er kvinne eller mann.

Men i dagens situasjon spiller det en rolle. Og ikke en så rent liten en heller.

La oss ta på oss kjønnsbrillene og se på hvor vi er i 2015, for dette handler om noe langt mer enn bare FN.

Blir ikke sjefer

I Norge har likestillingen kommet langt. Vi har kvinnelig statsminister og kvinnelige ledere av LO og NHO. Der vi virkelig har en jobb å gjøre, er toppstillinger i næringslivet. En undersøkelse fra tidligere i år, utført av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), viser at Norge ender på 50. plass i verdenpå kjønnsbalansen blant ledere på alle nivåer i offentlig og privat sektor.

På Oslo Børs må man helt ned til 62. største selskap for å finne en kvinne ved roret.

Aftenposten på lederplass om den nye likestillingsmeldingen:

Les også

Står det mer igjen etter denne Regjeringen på likestillingsarbeidet enn redusert fedrekvote?

Politisk innflytelse i sneglefart

Antallet kvinnelige ministere på verdensbasis har økt fra 670 til 715 fra 2014 til 2015. Antallet kvinnelige regjeringstopper er 19, noe som også er rekordhøyt.

Sett i sammenheng, er det likevel ikke så mye å rope hurra for. På de siste ti årene har økningen av kvinnelige ministere vært på 3,5 prosent. Selv skriver FN at utviklingen går i «sneglefart».

Vendepunktet?

Derfor er det jeg håper på at 2016 kan bli det året vi ser et taktskifte i antall kvinnelige toppsjefer – både nasjonalt og internasjonalt. Både i næringslivet og i politikken.

Og finnes det da noe bedre sted å starte enn på toppen?

I 2016 kan vi både få en kvinnelig FN-sjef og den første kvinnelige amerikanske presidenten.

Flere kandidater

I FN-systemet er utnevnelsen underlagt en rekke betingelser, der geografi er særlig viktig. Turen er kommet til Øst-Europa. Der er det heldigvis flere kvinnelige kandidater å velge mellom.

Den kanskje sterkeste kandidaten ble allerede lansert i januar. Irina Bokova fra Bulgaria ble den første kvinnen til å lede UNESCO i 2009.

Fra samme land nevnes også økonomen Kristalina Georgjeva, som for øyeblikket jobber under EU-president Jean-Claude Juncker.

Hvis man klarer å løsrive seg fra de strenge kriteriene om geografi, er Michelle Bachelet, tidligere leder for UN Women og president i Chile en opplagt kandidat.

  • Interessert i flere konkrete kandidater? Se her!

Universelle argumenter

Så kan en spørre seg om det faktisk spiller en rolle om en har kvinner i toppen av verdenspolitikken. Jeg mener at det så absolutt spiller en rolle.

LEDEREN FOR UN WOMEN ØNSKER SEG OGSÅ EN FN-SJEF SOM ER KVINNE:

Les også

Håper neste FN-sjef blir en kvinne

Det er spesifikt å se på FN, men argumentene for mangfold i ledelse, er universelle.

Kvinner har ingen rett til å bli sjef, det er det ingen som har. Forrige århundret kjennetegnes av kvinners inntog på arbeidsmarkedet.

For å sitere boken SHEconomy , vil det neste århundret kjennetegnes av at kvinner blir likeverdige medspillere på maktens og pengenes arena.

  • Når en velger fra hele befolkningen, og ikke bare halvparten, får man tak i de beste talentene.
  • Når en har mangfold i ledelse, får man også mangfold i saker.
  • Når en har likestilling også på toppen, har en bedre forutsetning for at hele befolkningens interesser blir ivaretatt. Man kjenner seg selv best, og kvinner og menn står i dagens situasjon overfor noen like, men også noen ulike utfordringer.

Å være et symbol

Så hvordan kan man konkludere fra dette til at man bør ha en kvinne som FN-sjef?

FN trenger nye tanker og ideer for å ta organisasjonen videre. Det kan selvfølgelig også en mann gjøre. Men som generalsekretær i FN har man ansvaret for hele verdens befolkning. Derfor bør også kjønn være en del av de strenge kriteriene som ligger til grunn hver gang man velger en ny sjef som skal være organisasjonens ansikt utad.

Og i nettopp dette punktet ligger kanskje det viktigste argumentet. For gode argumenter til tross, mangfold i ledelse skjer ikke av seg selv. Og hvilken symboleffekt vil det ikke ha for kvinner som rammes av krig og konflikt, jenter som kjemper for skolegang eller kvinner som rammes av svangerskapssykdommer (bare for å nevne noen av FNs tidligere tusenårsmål), om lederen for dette arbeidet selv har kjent vanskelighetene på kroppen?

En dag håper jeg det ikke blir nødvendig å argumentere for at en leders kjønn vil ha stor symboleffekt og kan virke motiverende på andre. Men der er vi ikke i dag og derfor er verden klar for en kvinnelig FN-sjef.

Twitter: @Heleneskjegg

Følg meg også på Snapchat: Skjeggesnap

INTERESSERT I LIKESTILLING? DA ANBEFALER JEG Å LESE DETTE

Les også

Gutteklubben i norske advokatkontorer

Les også

Aftenposten mener: For dårlig kjønnsbalanse i jussektoren

Les også

«FNs mål for verden berører ikke årsakene til fattigdom og sult. Derfor vil de virke tilslørende.»

Si din mening og se hva andre mener – følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kultur
  2. FN
  3. Likestilling

Relevante artikler

  1. SPORT

    Tove Paule ut mot kvinneandelen blant idrettstoppene: – NIF må gjøre noe

  2. SID

    Regjeringen er passiv i likestillingskampen

  3. KULTUR

    Starter kampanje for flere kvinner i kunsten, får nei av landets største museum: – Kan ikke binde oss til dette

  4. ØKONOMI

    Norske kvinner er på styretoppen i Europa. Likevel er andelen kvinnelige næringslivsledere fortsatt lav.

  5. LANGRENN

    Johaug-saken er én av grunnene til at Bjørgen ikke vil inn i FIS-styret

  6. ØKONOMI

    Livet på toppen: – Det jeg var god til, tellet plutselig ikke.