Kommentar

Et spørsmål om ære

  • Einar Lie

Yara-saken dreier seg om bestikkelser på høyt nivå i Libya og India. Store summer er involvert. Det er heller ingen gjennomsnittsdirektører som sitter på tiltalebenken. Der finner vi nå fire tidligere direktører i Yara. Den fremste er tidligere konsernsjef Thorleif Enger (bildet), skriver Einar Lie. Foto: Dan Petter Neegaard

Norgeshistoriens største korrupsjonssak startet denne uken i Oslo tingrett. På tiltalebenken sitter fire tidligere direktører i gjødselselskapet Yara.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kl. 11.00 fredag 21. februar 1931 foretok fransk politi en husundersøkelse i 39 Rue Camon i Paris, bebodd av Norsk Hydros tidligere forskningsdirektør, Emil Collett. Husransakelsen kom fordi Hydro hadde sterke indikasjoner på at selskapets ingeniører hadde solgt viktige tekniske løsninger til konkurrenter.

afp000312693.jpg

Episoden markerte innledningen på en omfattende, internasjonalt forgrenet sak, som involverte en rekke høytstående ansatte. Saken verserte i det norske rettsvesenet gjennom store deler av 30-tallet og fikk stor offentlig oppmerksomhet.Hydro-saken, beskrevet av historikerne Ketil Andersen og Pål Nygaard, er kanskje den viktigste og mest følsomme næringslivssaken i Norge frem til dagens korrupsjonssak. For det teknologibaserte gjødselselskapet Hydro, med tunge utenlandske eiere og samarbeidspartnere, var illojalitet fra egne ingeniører rystende alvorlig.

Dagens Yara, arvtager til det samme Hydro, står i utfordringer som er skapt av en annen tid. Men som et av verdens største gjødselskaper, i en verden og med en statlig deleier som er stadig sterkere opptatt av at grunnleggende etiske prinsipper overholdes, er det neppe noe annet enn korrupsjon på høyt nivå som har samme skandaliserende effekt som 30-tallets beskyldninger om industrispionasje.

Godt ry og stor fallhøyde

Yara-saken dreier seg om bestikkelser på høyt nivå i Libya og India. Store summer er involvert. Det er heller ingen gjennomsnittsdirektører som sitter på tiltalebenken.

Der finner vi nå fire tidligere direktører i Yara, med delvis motstridende forklaringer på hva som har skjedd.

Den fremste er tidligere konsernsjef Thorleif Enger, som også har vært styreleder blant annet i Telenor, en av norsk næringslivs desiderte topper. Han har selv til sitt forsvar hevdet at hans bakgrunn og renommé ikke er i overensstemmelse med det bildet tiltalen tegner. Dette kan definitivt ha noe for seg.

Thorleif Engers bakgrunn er fra Hydros oljevirksomhet, der han fikk sin første store lederoppgave som prosjektdirektør for Oseberg-utbyggingen fra 1982. Tidligere utbygginger på norsk sokkel hadde vært preget av forsinkelser og store kostnadsoverskridelser. Men Oseberg ble ferdig før tiden, under budsjett, med dristig og banebrytende ny teknologi. Enger ledet deretter oljedivisjonen gjennom en periode preget av sterk økonomisk og teknologisk fremgang.

Restriktive retningslinjer

Innenfor olje— og gassvirksomheten var det en klar motstand mot utbetalinger i et etisk grenseland.

Da Hydro midt i 1990-årene utarbeidet etiske retningslinjer, var oljesiden tilhengere av restriktive regler. Gjødselområdet var det ikke.

Prinsippene som ble hevdet på oljesiden, fikk også praktiske manifesteringer. Blant annet identifiserte Hydro midt på 1990-tallet Libya som et land med store inntjeningsmuligheter for oljeutvinning. Men ledelsen mente at det ikke var mulig å drive innenfor akseptable rammer. Først ved kjøpet av oljeselskapet Saga fikk Hydro prosjekter i Libya, og disse kom til å plage selskapet i ettertid.

I 1998 ble Enger leder for gjødselområdet, som lenge hadde levert svake inntekter. I løpet av to år ble kostnader redusert, flere tusen årsverk fjernet, selskapet ble sterkere internasjonalt forgrenet, helt nye forretningsmodeller introdusert, og underskudd snudd til store overskudd.

Da Egil Myklebust gikk av som generaldirektør i 2001, ble Eivind Reiten valgt foran Enger. Han hadde noe lavere alder, og dessuten hadde han politisk erfaring og kontakter. Men i oppnådde resultater var det ingen innenfor, kanskje heller ikke utenfor, Hydro som kunne konkurrere.

Og suksessen fortsatte. Gjødsel var det minste av tre forretningsområder i Hydro, som ble skilt ut til selskapet Yara i 2003. Men veksten i resultater har vært sterkere enn i det gjenværende Hydro, og børsverdien har gjennomgående ligget høyere.

Etikk og kontroll

Korrupsjon unngås når ledelsen markerer en tydelig linje og samtidig har tilstrekkelig sterk kontroll over egen organisasjon til å hindre at inntjeningsivrige ledere på lavere nivåer lager fikse løsninger.

Engers bakgrunn burde gi gode forutsetninger for å hindre utglidninger. Men samtidig er det trekk ved gjødselvirksomheten som kan innby til betalinger i og utenfor grenseland, med sin kombinasjon av landbrukspolitikk og hard kommers.

Noen av de siste års hendelser rundt Yara gir også et lite betryggende bilde. Korrupsjonssaken som pågår, er én ting. Den tidligere konsernsjefen, Jørgen Haslestad, uttalte seg kritisk til kulturen under Enger. Men han kan ha hatt ulike motiver for å distansere seg fra en nær fortid. Selv ble han dessuten nylig sendt på dør mistenkt for å operere med en privat agenda under viktige fusjonsforhandlinger.

Den danske styretungvekteren Lone Fønss Schrøder ble i fjor bedt om ikke å ta gjenvalg, etter å ha varslet valgkomiteen om usunne forhold omkring styrearbeidet. I en e-post til næringsministeren beskrev hun en motstand mot dialog og innsyn, som skal ha preget både Engers og Haslestads lederperiode, uten at styret tok tak i problemene.

Tilfeldig? Kanskje. I sum etterlater episodene likevel et inntrykk av at det er noe som ikke har vært helt på plass i Yara. I de kommende tre månedene vil noen forsterke, andre svekke et slikt inntrykk, i en sak der enkeltpersoners hederlighet og en bedrifts kultur vil utgjøre bakteppet for presentasjonene av jus og fakta.

Seire og nederlag

Hvordan gikk det så med Hydro-saken på 30-tallet? Tekniske tegninger hadde åpenbart tilflytt konkurrenter, men sakene var bevismessig krevende. Rettslig endte det i så godt som ingenting etter at siste instans hadde sagt sitt. Men Hydro-saken ble en ulykke for fremtredende samfunnsmedlemmer, den skapte varig bitterhet og motsetninger mellom tidligere kolleger.

Jeg skal ikke spå om det rettslige utfallet av Yara-saken. Men de menneskelige og kollegiale konsekvensene blir neppe så veldig ulike Hydro-saken på 30-tallet.

Les også:

Nyhetssak:

Les også

I dag starter Norgeshistoriens største korrupsjonssak

Nyhetssak:

  1. Les også

    - I en eller annen forstand har de møkk på fingrene alle sammen

  2. Les også

    Økokrim mener Yara-topper brukte korrupt sidekanal

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    Thorleif Enger klar for nytt rettsmaraton

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Tidligere Yara-topp Thorleif Enger frikjennes for korrupsjon

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Tidligere Yara-topp: -Thorleif Enger spurte meg «hvordan kan vi betale disse fyrene»?

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    Fire «nei» fra de Yara-tiltalte da ankesaken startet

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    "Thorleif Engers frifinnelse viser at Økokrim var overmodig"

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Her er de fem spørsmålene som Yara-toppene håper kan frifinne dem