Kommentar

Bjørvika er kanskje allerede forbi sitt beste | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Barcode-rekken, slik den så ut i 2014. Foto: Trygve Indrelid

Man skal ikke undervurdere det uferdige og midlertidige. Perioden før Bjørvika-utbyggingen var ferdig, kan bli stående som områdets beste.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Få med deg forandringen mens den skjer», skriver New York Times i sin reiseartikkel som har fått behørig oppmerksomhet her på berget. Slik blir det jo alltid når Oslo skjenkes spalteplass i utenlandske medier.

Sikkert er det i hvert fall at ærverdige Times har rett: Fjordbyen forandres ugjenkallelig nå. Barcode-rekken blir mer gjemt vekk for hver dag som går.

I sommer pågikk en slags debatt om hvor inneklemt og usynlig operabygget i Bjørvika blir. Det vil si, synspunktene fikk begrenset gehør ettersom kritikken kommer 15 år for sent. Det var rett etter årtusenskiftet at beslutningen om å samle institusjoner i signalbygg, pluss tett og høy nærings- og boligbebyggelse, ble tatt.

Alt er med andre ord helt i tråd med planen. Men kritikerne tar jo ikke nødvendigvis feil, selv om de er sent ute.

Alle som har sin ukentlige gange der, ser at det blir massivt i området. Dronning Eufemias ulykksalige trafikkplanlegging og Barcodes høyreiste og brutale deising i bakken får nå følge av en vegg som inkluderer nye Deichmanske, boliger og kontorer langs paradegaten.

Lenger ut reiser Lambda seg. Fortsatt skal tusentalls boliger komme til. Og et Stordalen-hotell. Området vis-à-vis det nye Munch-museet, innenfor Sørenga-utstikkeren, er ikke påbegynt ennå. Også lenger ut mot Sjursøya blir det massiv utbygging etter hvert.

Mye begynner å ta form nå. Men fortsatt er det bortimot 15 år før alt står ferdig i Bjørvika.

Dronning Eufemias gate – slik den ble i praksis. Fire kjørefelt, gangfelt og sykkelfelt, samt et eget felt for trikken. Det største krysset har gått rett inn i toppen av ulykkesstatistikken i Oslo. Foto: Dan P. Neegaard

For sent og for tidlig

Med andre ord er det ikke bare for sent å kritisere Bjørvika-utbyggingen. Det er også for tidlig. Liksom for å yte byplanleggerne rettferdighet skal man jo helst ikke vurdere et byutviklingsprosjekt før det er fullført.

Men det er noe underlig servilt over slikt. Bjørvikas utviklingsperiode på 30 år vil være en lang, lang periode av Oslos historie. Så jeg prøver likevel.

Bjørvika har nemlig vært et uvanlig godt uferdig prosjekt. Selve åpningen av tidligere utilgjengelige områder langs sjøen har selvsagt hatt stor betydning. Operaen fungerte fantastisk fra starten. Perioden med Øyafestivalen i Middelalderparken vil også gå inn i Oslo-historien, ikke minst fordi festivalen selv kanskje var på sitt mest potente da. Men også rammene – den voldsomme bruken av et tidligere ganske ignorert område, og den lysende Barcode-rekken da augustmørket senket seg under avslutningskonserten, ga en helt spesiell tidskoloritt.

I 2009 samlet så mange som 7000 mennesker seg på taket av operaen for å se «Carmen» på storskjerm, direktesendt fra innendørsscenen. Foto: JON HAUGE

Bjørvika anno 2013

Når alt kommer til alt, kan det godt hende Bjørvika anno 2013 blir å foretrekke fremfor Bjørvika anno 2033. Bjørvika anno 2013 besto for eksempel av utestedet/restauranten/friområdet på Sukkerbiten utenfor Operaen. Det var et ypperlig midlertidig prosjekt der man kunne nyte dampede blåskjell langs containerveggene med beina nærmest dyppet i vannet.

Sommeren etter dukket det plutselig opp små flytebrygger ut fra operautstikkeren. De ble lagt ut som fortøyningsplass for deltagere på Foreningens Kystens Landsstevne, forble liggende noen varme sommeruker etterpå og fungerte ypperlig for bading også. Langt mer rufsete enn det senere Sørenga sjøbad, selvsagt. For noen er nettopp dét å foretrekke.

En annen interessant kvalitet i det uferdige er at ingen vet helt hvilken retning utviklingen vil ta. For eksempel var det jo gøy at det første kulturtilbudet som flyttet inn på Sørenga, var støymusikkprosjektet 300 acting spaces, til stor, stor fortvilelse for naboene. Senere er utstikkeren blitt en striglet restaurantstripe, hakket mindre sjarmerende enn Aker brygge.

Slik så operaen ut fra noen titalls meters høyde i 2016. Foto: Ørn E. Borgen/Hans O. Torgersen

Lite særpreget

Alt var ikke bedre før. Men det uferdige kan være bedre enn det ferdige. Under sitt nylige besøk i Oslo klaget skribenten Aaron Getsky i Architect Magazine nettopp over at den nye bydelen ser ut til å ende opp som en ganske generisk revitalisering av vannkanten, svært lik en rekke andre byer.

Høy utnyttelse og blandede funksjoner – bolig og næring om hverandre. Kombinert med et såkalt signalbygg eller to, som gjerne huser en kulturinstitusjon. Det er slik man gjør det overalt for tiden: i Melbourne, San Francisco, Hamburg, Amsterdam.

Det blir ikke nødvendigvis dårlig. Det er bare lite særpreget. Getsky oppsummerer med at han lengtet etter «noe som var Oslo og bare Oslo, eller til og med noe som ikke passet helt inn, eller til og med var litt rart».

Han skulle ha vært her for noen somre siden. Vi kunne ha drukket øl i skuret på Sukkerbiten før vi hoppet rett ut i havet derfra. Eller dro på støymusikkonsert.

Det var gode tider. Men det kunne selvsagt ikke vare.

Les mer om

  1. Kommentar Andreas Slettholm
  2. Byutvikling
  3. Bjørvika
  4. Sørenga
  5. Andreas Slettholm

Kommentar Andreas Slettholm

  1. KOMMENTAR

    Det er rart at handelsstanden er så glad i bilen

  2. KOMMENTAR

    Oslo-folk er mindre fornøyde med skole og eldreomsorg etter at de rødgrønne tok over

  3. KOMMENTAR

    Frikjennelsen av Thorkildsen gjør i hvert fall ikke problemene mindre i Skole-Oslo

  4. KOMMENTAR

    Den nøytrale ekspert må avlives

  5. KOMMENTAR

    Regjeringen har lykkes med integreringen den dagen innvandrere forstår både ropete bergensk og kav sannersk