Bløffmaker til Arendal

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen.

NATO-sjef Anders Fogh Rasmussen har selv skapt noen av problemene han må løse.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
«Tony Blair (t.v.) er en annen av bløffmakerne. Han besøkte Børge Brende i Oslo på tirsdag. I juni skrev han et følelsesladet essay der han iherdig påstår at uroen i Irak ikke har noe med 2003-invasjonen å gjøre», skriver Harald Stanghelle.

I dag har NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen meldt sin ankomst til Arendal. Slik kan ildsjelene i Arendal putte nok en fjær i hatten.

For det er altså dit selv en NATO-sjef må reise for å snakke verdensproblemer med Erna Solberg.

Nå er det Ukraina og Irak som står øverst på den internasjonale dagsorden. Fogh Rasmussen er krass i ordbruken når han beskylder Russlands president for propaganda og det som verre er. Sikkert med god grunn.

Få har imidlertid større innsikt i propagandaens forførende virkning enn nettopp den danske eksstatsminister:

Skråsikker

«Vi vet han (Saddam Hussein) har masseødeleggelsesvåpen, det er ikke noe vi tror», erklærte Fogh Rasmussen da han med like stor iver som blindhet støttet den katastrofale Irak-invasjonen i 2003.

Danskens krigsbegeistring var basert på etterretningsrapporter. Men en offiser med mer samvittighet enn plikttroskap sørget for å lekke de aktuelle rapportene til Berlingske Tidende. Da viste det seg raskt at de inneholdt klare forbehold Fogh Rasmussen hadde holdt for seg selv. Med sin sedvanlige skråsikkerhet misbrukte han etterretningsrapportene.

«Om vi ødelegger det, eier vi det»

Gikk til krig på en løgn

Slik ble NATOs generalsekretær med i klubben av statsledere som gikk til krig på en løgn. Verre kan det ikke bli. Han ble av dem som ikke er til å stole på.

«Om vi ødelegger det, eier vi det», sa en ærlig angrende Colin Powell om invasjonens virkning på Irak. Den var et feiltrinn av historiske dimensjoner. Ingen hadde noe til overs for Saddam Hussein og selvsagt tror ingen at Irak hadde stått stille hvis ikke invasjonen hadde funnet sted. Det er likevel udiskutabelt at det var den som ble startskuddet for den barbariske ekstremismen vi nå ser i Den islamske staten.

Det er et tungt ansvar – og alt ble altså begrunnet med en bløff.

Det er ikke verdt å låne øre til politikkens bløffmakere.

Ansvarsfraskrivelse

Tony Blair er en annen av bløffmakerne. Han besøkte Børge Brende i Oslo på tirsdag. I juni skrev han et følelsesladet essay der han iherdig påstår at uroen i Irak ikke har noe med 2003-invasjonen å gjøre. Denne ansvarsfraskrivelsen fikk en gruppe tidligere britiske diplomater til å kreve Tony Blair fjernet som Midtøsten-kvartettens utsending.

Friskest i sin Blair-kritikk var imidlertid Londons konservative borgermester Boris Johnson: «Det har omsider tørnet helt for ham», skrev han i Daily Telegraph.

Tony Blair er «en narsissist, en tragisk figur med Messias-kompleks», sa forfatteren Robert Harris til The Daily Mail. Harris var gudfar til Blairs eldste sønn og tidligere bestevenn.

Det er han ikke lenger.

Tirsdag tok fotograf Cornelius Poppe et talende bilde på Holmenkollen Park Hotell. Blair stirrer ut i luften, mens Børge Brende har blikket stivt festet på noe interessant på sin mobiltelefonen.

Det så betryggende ut. For det er ikke verdt å låne øre til politikkens bløffmakere.

Harald.stanghelle@aftenposten.no