Kommentar

Svekket jobbsikkerhet i sakte fremmarsj | Hadia Tajik

  • Hadia Tajik
    Hadia Tajik
    Stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet

Innleide arbeidsfolk har færre muligheter til å si fra eller varsle hvis noe er alvorlig galt, og hvis de organiserer seg, risikerer de å miste jobben, skriver Hadia Tajik. Foto: VTT Studio / Shutterstock / NTB scanpix

På en rekke områder endres arbeidslivet vårt så sakte at vi nesten ikke merker det.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Innleide arbeidsfolk har færre muligheter til å si fra eller varsle hvis noe er alvorlig galt, og hvis de organiserer seg, risikerer de å miste jobben, skriver Hadia Tajik. Foto: VTT Studio / Shutterstock / NTB scanpix

Hadia Tajik Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

For norsk økonomi har det mye å si om et arbeidsliv med kortere kontrakter og mindre forutsigbarhet presser seg frem. Dermed berører det også deg, din tilgang til velferd, din pensjon, fordi det også handler om landets totale verdiskaping på sikt.

I verdenstoppen, men...

Dette er ikke historien om et arbeidsliv på vei nedenom og hjem. Norge er i verdenstoppen på samarbeid mellom arbeidslivets parter, på korte avstander mellom arbeidstager og sjef, på høyt utdanningsnivå og mange muligheter.

Men parallelt med denne virkeligheten vokser det også frem andre sannheter: Et arbeidsliv der arbeidstagerrettigheter er under press, der færre velger å være fagorganisert, der det legges til rette for flere midlertidige og korte kontrakter og der forutsigbarheten for vanlige lønnsmottagere blir mindre.

Tunge trender

Dette er ikke endringer som skjer over natten. Det er tunge trender som tar tid å utvikle seg.

Da har jeg ikke engang tenkt å ta for meg det store, svarte markedet for arbeidslivskriminalitet som utnytter folk og svindler velferdssamfunnet vårt for milliarder av kroner.

Les også:

Les også

Da Einar Haakaas så bildet av mannen som skylder millioner, bestemte han seg for å ta opp jakten

Det denne teksten handler om er alt som er innenfor norsk lov – ja, deler av det er en ønsket utvikling fra enkelte politiske partier – men som i sum svekker jobbsikkerheten til vanlige lønnsmottagere.

Ikke flere i jobb

På torsdag denne uken kom en rapport om hvordan den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, som ble innført av Solberg-regjeringen i 2015, har slått ut i praksis. Det er Institutt for samfunnsforskning som har laget den.

Rapporten slår fast at det ikke har resultert i flere jobber eller flere i jobb, heller ikke blant utsatte grupper som personer med nedsatt arbeidsevne. Faktisk går forskerne så langt som å si at en del som ellers ville blitt fast ansatt, i stedet er blitt midlertidig ansatte, på grunn av denne lovendringen. Forskerne har også korrigert for at det har vært nedgangstider.

Tendensene er forsiktige siden rapporten bare tar for seg endringer fra ett år til et annet – men tegnene er tydelige.

Endrer arbeidslivet

Det går an å hevde at dette ikke er så nøye, eller til og med at vi som er kritiske til denne utviklingen, driver med «svartmaling».

Slik ble det argumentert da arbeidsfolk fra bygg- og anleggsbransjen advarte mot at andelen innleide var i ferd med å øke kraftig, særlig i Oslofjordområdet. Det ble ikke tatt alvorlig nok.

Nettstedet Frifagbevegelse har avdekket at det nå finnes byggeprosjekter i Oslo der 90 prosent av elektrikerne er innleide. Dette er arbeidsfolk med liten forutsigbarhet for neste lønning eller neste arbeidsgiver. De har færre muligheter til å si fra eller varsle hvis noe er alvorlig galt, og hvis de organiserer seg, risikerer de å miste jobben.

Fagorganiserte uønsket

Det høres ut som historier fra et arbeidsliv i helt andre land, men det finnes norske lønnsmottagere som forteller at de er uønskede hvis de viser interesse for organisasjonsarbeid.

Én av dem møtte jeg selv, i Rogaland før jul. Han var innleid til en industribedrift. Han merket at tillitsvalgtarbeidet hans ikke var populært. Etter at han dro på landsmøtet i organisasjonen sin, fikk han beskjed: Vi trenger deg ikke lenger. De leide heller inn noen andre. «Jeg kjenner på at hvis jeg snakker om faglige rettigheter, så blir jeg uglesett», sier han.

Hans historie er dessverre ikke unik.

Endringer over tid

Hva har dette å si for deg?
Du jobber kanskje ikke et bemanningsbyrå, du er ikke midlertidig ansatt, kanskje er du ikke engang fagorganisert – så hva har dette med deg å gjøre?
Først: Ingenting. Etter hvert: Svært mye.

Sakte, sakte, gjennom små skritt, endrer dette maktbalansen i norsk arbeidsliv, kjempet frem gjennom generasjoner slik at vanlige lønnsmottagere ikke skal være prisgitt sjefene sine.

Det starter i de mest utsatte sektorene: For innleie innen bygg- og anlegg. For midlertidige kontrakter i en rekke bransjer, fra overnatting og hotell, til utdanning og renhold. Det svekker også kompetanseutviklingen. Arbeidsgivere investerer mindre i folk de har inne på korte kontrakter, enn i fast ansatte.

Bedrifter med tariffavtale utkonkurreres

Små, lokale bedrifter med tariffavtale risikerer å bli utkonkurrert. De klarer ikke konkurransen med de store aktørene som leier inn utenlandsk arbeidskraft. Lokal kompetanse, lokalt håndverk, lokale folk som vil være med på å utvikle bostedet sitt for neste generasjon, risikerer å ikke bli satset på.

Konsekvensene for samfunnet kommer ikke over natten. De kommer over tid. Da er utviklingen vanskeligere å snu.
For å motvirke dette, er særlig to elementer helt avgjørende: Faste, hele stillinger og norsk fagbevegelse.

Politisk vilje

En rekke faste, hele stillinger er i ferd med å bli fortrengt av korte kontrakter og innleie. Dette svekker den generelle jobbsikkerheten.

Da trenger vi politiske tiltak som får kontroll over graden av innleie, og vi må fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Da vil det fortsatt være mulig å ha midlertidige kontrakter, men bare for midlertidige oppdrag. Ikke for faste, slik som nå.

Et organisert arbeidsliv bidrar også til økt seriøsitet. I dag er organisasjonsgraden blant arbeidsfolk på under 50 prosent. Siden samfunnsgevinsten i et seriøst arbeidsliv er så stor, bør det også være en felles oppgave å bidra til at organisasjonsgraden øker.

Det trengs derfor også her politiske tiltak, som å øke fagforeningsfradraget og sikre fagorganisasjonene juridiske verktøy, som muligheten til å ta ut søksmål på vegne av enkeltpersoner.

Knapt jobbvekst

Jeg velger likevel å være positiv.

Selv da nasjonalregnskapet fra Statistisk sentralbyrå kom nylig, og det viste seg at det fortsatt knapt er jobbvekst i de fleste næringene i landet vårt. De sektorene som opplever vekst, er til alt overmål de mest utsatte for useriøsitet og korte kontrakter – som bygg- og anlegg.

For dette betyr også en mulighet: Det er nå, i en tidlig oppgangsfase, at vi kan rydde opp, bekjempe useriøsitet, gjeninnfører normen om faste stillinger, forhindre stort omfang av innleie og fremme lokale leverandører i verdikjedene.

Men det krever en ærlig diagnose og politisk vilje.

På Twitter: @HadiaTajik

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les flere kommentarer fra Hadia Tajik:

  1. Les også

    Denne uken døde Odvar Nordli. Han sto bak reformer som har formet livet vårt | Hadia Tajik

  2. Les også

    Veien fremover | Hadia Tajik

  3. Les også

    Det er noe herlig paradoksalt over Frp | Hadia Tajik

  4. Les også

    Frykten som skaper tabuet: At depresjon er et tegn på svakhet | Hadia Tajik

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Bygg og anlegg
  3. Fagforening
  4. Arbeiderpartiet (Ap)
  5. Politikk

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Jeg skjønner godt at mange arbeidsfolk er rasende. Men å forlate EØS er ikke løsningen.

  2. MENINGER
    Publisert:

    Når ulikhetene gror

  3. MENINGER
    Publisert:

    Denne er til deg, lektor Malkenes: Snakk så fasadene brister

  4. VERDEN
    Publisert:

    Nå inntar ytre høyre arbeidsplassene. Deres «alternative fagforeninger» kjemper imot åpne grenser og multikultur.

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Nei, NRK, #metoo er ikke et urbant elitefenomen

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    «Alle må få mene om pensjonsreform - selv NHO»