Kommentar

Den enkle boikotten

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

I den stemning av rettferdig harme som Gaza-krigen har skapt, kunne Nationaltheatrets sjef, Hanne Tømta, gjort det lett for seg selv ved å bryte samarbeidet med det israelske Habima-teateret. Det står respekt av at Tømta ikke har valgt minste motstands vei, men nå har besluttet å fortsette samarbeidet med israelerne, skriver Harald Stanghelle. Jan T. Espedal

Dialog er krevende, mens boikott er lett.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I den stemning av rettferdig harme som Gaza-krigen har skapt, kunne Nationaltheatrets sjef, Hanne Tømta, gjort det lett for seg selv ved å bryte samarbeidet med det israelske Habima-teateret. Diskusjonen har vært engasjert, og den har vart lenge. Kravet om en kulturell og økonomisk boikott av Israel er da heller ikke av ny dato.

0000571771.jpg Ukjent

Derfor står det respekt av at Hanne Tømta ikke har valgt minste motstands vei, men nå har besluttet å fortsette samarbeidet med israelerne.

Uforsonlig virkemiddel

Ordet boikott kommer fra det en gang så britisk vanstyrte Irland. Der krevde hardt pressede leilendinger redusert jordleie, og nektet å ha noe å gjøre med de godseierne som avviste deres nødvendige krav. Offiseren og godsforvalteren Charles Boycott ble i 1880 utpekt som prøvekanin, og plutselig hadde verden fått et nytt politisk virkemiddel. Og et nytt ord.

Boikott er det uforsonlige politiske virkemiddelet. Det er de rene og rankes grep. Grepet markerer at det ikke er mer å snakke om.

Samtidig er det noe resignert over det hele: For en boikott viser for all verden at det ikke er funnet en løsning – på noe som helst. Slik kan det også være et lettvint virkemiddel, en utvei til å slippe krevende dialoger.

Debatten om boikott av Israel går langs mange akser: Er det riktig å boikotte Israel, mens despotiske regimer i nabolaget går fri? Vil en boikott virke uten noen form for internasjonal politisk støtte? Er det håp om at en boikott vil forandre israelsk okkupasjonspolitikk? Og kan det tenkes en handelsboikott, mens de akademiske og kunstneriske kanalene fortsatt bør være vidåpne?

Det er dette siste spørsmålet Nationaltheatret har tumlet med i sommer.

Hanne Tømta:

Les også

Nationaltheatret fortsetter samarbeidet med Habima

-Det tristeste som kan skje

I et intervju her i avisen er det skuespilleren Kim Haugen som sammenfatter hele sakens egentlige kjerne:

«Når vi stenger en dør, har vi tapt. Det synes jeg er det tristeste som kan skje.»

Den spennende billedkunstneren Henrik Placht er en av de nordmenn som vet mest om dette. Fra 2003 til 2009 bygget han opp det internasjonale kunstakademiet IAAP i Ramallah på Vestbredden. Han frontet samtidig aksjonen for kunstnerisk og akademisk boikott av Israel. Nå har han snudd. Han tror ikke lenger på det:

«Ved å kutte dialogen gjør man ikke annet enn å bidra til at fiendebildene opprettholdes. Da kommer man ingen vei.», sa Henrik Placht i et Aftenposten-intervju i april.

Akkurat så vanskelig og sammensatt er det.

Et sunt instinkt

Det er ikke det spor vanskelig å skjønne behovet for å protestere. Ønsket om å gjøre noe i møte med en brutal verden, er et sunt instinkt.

Vanskeligere er det å forstå at nettopp en del kunstnere og akademikere sverger til bruk av det uforsonlige boikottvirkemiddelet.

Den israelsk-palestinske konflikten er praktisk talt uten lyspunkter. De få som likevel finnes er nettopp dem som nekter å gi opp forsøket på å snakke sammen. Tross alt og mot alle odds. Og nå har Nationaltheatret plassert seg blant dialogens trassige støttespillere. Heldigvis.

Harald.stanghelle@aftenposten.no

  1. Les også

    Krever at Nationaltheatret boikotter israelsk teater

  2. Les også

    Det er kunstnerens rett å si nei

  3. Les også

    Avbryt samarbeidet med Israels nasjonalteater nå!

Les mer om

  1. Kultur
  2. Gaza
  3. Israel
  4. Teater

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Klart i dag: Nationaltheatret tar over Munchmuseet

  2. KOMMENTAR

    En ekstra morgengave til KrF fra Høyre.

  3. KULTUR

    Hva gjør at vi som er rike, hvite og mette elsker det politiske teatret? Kanskje ligger svaret i vår dårlige samvittighet.

  4. DEBATT

    Slapp teaterkritikk med løsrevne eksempler og halvkvedede viser

  5. BYLIV

    Dette er årets beste skolerevy

  6. VERDEN

    Mennene på toget skulle be. Den kvinnelige passasjeren skal ha blitt bedt om å fjerne seg. – Jeg fikk tårer i øynene.