Kommentar

Når du skal lytte til en VM-kamp, er det et minimum å få vite om ballen har gått i mål.

VM er best på TV. Skal man «se» kampene på radio, må noen forutsetninger innfris, skriver Veslemøy Østrem i en kommentar om fotball-VM i etermediene.

Kvartfinalen mellom Kroatia og Russland ble «sett» på radio. Det var en blandet opplevelse, mener Aftenpostens kommentator, Veslemøy Østrem. Foto: Rebecca Blackwell / TT NYHETSBYRÅN

  • Veslemøy Hedvig Østrem
    Veslemøy Hedvig Østrem
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
  • NRK Sport
  • NRK 1
  • TV 2
  • VM i fotball

VM i fotball er over, hva skal vi nå bruke ettermiddagene og kveldene på?

VM er ikke bare en gigantisk sportshendelse for tilskuere og spillere, men også en mediebegivenhet. TV-seere og radiolyttere har fått timer med store opplevelser, filming, fall, straffer, VAR-dømming og seiersdans.

At NRK og TV 2 har gått sammen om å gi det norske folk VM-kampene, er en svært god løsning. Også fordi de to kanalen har valgt litt ulik form på sine sendinger, til både glede og irritasjon. Mer om det senere. Men først til radio. NRK Sport har sendt alle kampene.

Pludder-radio

Jeg har nok ikke vært alene om å ha tilbrakt finaleuken på en hytte uten TV og har som mange andre lyttet seg gjennom minutt for minutt med dramatikk – via radio. Dette er ikke en kommentar om dab-dekning, for midt på Hardangervidda viste den seg å være helt utmerket. Men innholdet var ikke like inspirerende.

De erfarne kommentatorene Olav Traaen og Thomas Lerdahl ser ikke ut til å ha kommet helt i form til mesterskapet. Morten Morsikbak Skjønsberg, som har vært sidekommentator i enkelte av kampene, har bidratt med faglige vurderinger, men har ikke veid opp for pludringen fra sine makkere.

Det ble i overkant mye pludring på NRK Sport under fotball-VM, skriver Veslemøy Østrem. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Jo da, det er til tider sjarmerende. Noen ganger riktig artig. Men hvis det i tillegg til pludring og lett humoristisk småprat hadde vært avlevert mer nyttig informasjon om kampbildet, bevegelsesmønsteret, spillerne og kamputviklingen, kunne radio ha vært en verdig erstatning for TV.

Fotball på radio er avhengig av noen enkle forutsetninger:

Hvem, hva hvor?

Vi, lytterne, ser ikke banen. Det er derfor fint å få vite hvor spillet pågår, relativt jevnlig. Kommentarer som «Der, ja ...» eller «Han løøøøper ...» eller «Han skyter ballen, og ... bommer» gir svært lite informasjon når det ikke følges opp med informasjon om hvor og hvem som er i aksjon.

Vi ser heller ikke grafikken på noen skjerm. Dersom vi ikke fikk med oss starten av kampen, er det fint å få jevnlige oppdateringer om hva som er stillingen og hvordan kampbildet har vært til nå. Da Kroatia og England spilte semifinale, kom vi hjem fra fjelltur litt uti første omgang. Vi måtte lytte nesten i en halv time før vi fikk vite at stillingen var 1–0 til England.

Straffespark, ja, men ble det mål?

Vi ser heller ikke målet. Derfor er det bra å få en ganske umiddelbar oppdatering når ballen faktisk når nettmaskene. Særlig under straffesparkkonkurranser. Opp til flere ganger lyttet vi til sekvenser som dette: «Han legger ballen klar ... skyter! (Pause. Pause.) ... Ja, det var ikke så aller verst.»

Var det scoring? Var det nesten redning? Nei, se det fikk vi ikke vite.

Selv de mest ihuga av oss har ikke fullstendig oversikt over hvilke spillere som er på banen til enhver tid og hvor de befinner seg. Skal fotball fungere på radio, trenger vi input om spillerbevegelser, løpene uten ball, hvem som ser ut til å være i storslag og hvem som bruker mest tid på å krangle med dommeren. Det som gjør fotball til magisk TV-underholdning, kan la seg overføre til radio hvis en del av småpratingen erstattes av mer direkte og konkret gjenfortelling av kampbildet, gjerne med en touch av nærvær og humor.

Entusiasmen avgjør

Når det gjelder TV-opplevelsene de første tre ukene, var det flere høydepunkter og noen irritasjonsmomenter:

NRKs studioteam tar en knepen seier foran TV 2s. De var hakket mer inspirerende, kunnskapsrike og ga oss flere ganger smarte tilleggselementer – som Alexander Schous finaleforberedelser søndag der han ga den jevne seer smart info om «tre på topp» fra begge lag. Lise Klaveness er saklig, nøktern, men kan ikke skjule sin tørrvittige bergenshumor, Andreas Hagen og Carina Olset har loset sendingene i havn med smittende entusiasme.

Nei, Drillo. «Alle som har greie på fotball» er ikke enige med deg om at det ikke var straffespark i finalen mellom Kroatia og Frankrike på søndag. Foto: MICHAEL DALDER / X90041

Kommentatorene i TV-ruten fra NRK kunne godt ha vist frem litt mer glede og droppet litt flere selvfølgeligheter. Egil «Drillo» Olsens skepsis mot VAR (og mot mye annet) ble også litt forutsigbart i lengden.

TV 2s kommentator-team skilte seg fra NRKs særlig på ett punkt: De fremsto som langt mer fornøyde med å være i VM. Det var adskillig mer entusiasme og lidenskap å spore fra Øyvind Alsaker og Kasper Wikestad med makkere – og det er vel det fotball til syvende og sist handler om?

(I den første versjonen av kommentaren ble Peder Mørtvedt omtalt som sidekommentator, riktig navn skal være Morten Morisbak Skjønsberg. Mørtvedt var hovedkommentator på NRK Sport, men kun i innledende kamper. )

Les mer om

  1. Fotball-VM
  2. Anmeldelse
  3. TV
  4. Radio
  5. TV 2
  6. NRK