Kommentar

Gunn Wærsted krøp til korset | Ola Storeng

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Konsernsjef Sigve Brekke og styreleder Gunn Wærsted fotografert under pressekonferansen i dag. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Styreleder Gunn Wærsted måtte si at hun har tillit til konsernsjef Sigve Brekke for å beholde styrelederjobben. En styreleder kan ikke stå alene.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Klokken 20 på dag 2 av styremøtet kom beskjeden: Styret i Telenor har nådd frem til enighet.

Mange trekker nå en lettelsens sukk. Telenor har i lengre tid vært i en krisetilstand.

Før de to siste dagers møter var situasjonen mest dramatisk for styreleder Gunn Wærsted.

Dette var ikke et spørsmål om hvem som har rett. En styreleder som ikke kan få støtte av et flertall i styret i viktige spørsmål, og dessuten ligger i krig med konsernsjefen, kan ikke gjøre jobben sin.

Hun var egentlig i en håpløs situasjon.

Derfor hadde Wærsted et valg: Slutt deg til flertallet hvis du ikke selv kan overtale flertallet i styret til å uttale mistillit mot Brekke. Eller trekk deg fra styrelederstillingen.

Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng. Foto: Carl Martin Nordby

Wærsteds stahet

Det første merkelige i denne saken er egentlig at styreleder Gunn Wærsted ikke trakk seg tidligere i høst. Hun ble stående nesten alene i styret da hun ønsket at konsernsjef Sigve Brekke måtte gå.

Hun har vært sta, grensende til det uforstandige.

De siste to døgnene er flere opplysninger om grums i Telenor blitt offentlig kjent. Slik kunne det se ut til at tiden jobbet for Wærsted.

  • Norske selskaper skal erobre verden. Da settes moralen på prøve

Telenors administrasjon sendte mandag ut en pressemelding om at styret har vurdert Brekke rolle i sponsingen av politiet i Bangladesh. Styret anser saken som avsluttet, heter det («... regards it as concluded with respect to Brekke’s handling»).

Ordvalget er sjargongpreget, nesten uforståelig, men antagelig gjennomtenkt. Det etterlater et inntrykk av at det vil være urimelig hvis styret eller andre lager mer bråk om denne saken.

Det er ingen opplagt måte å se det på.

I virkeligheten er det selvsagt summen av meldingene som berører Brekke, som er avgjørende. Tilliten til Brekke kunne undergraves selv om ingen av enkeltforholdene kunne felle en konsernsjef.

Brekke er en fighter

En konsernsjef i et internasjonalt selskap med den norske stat som majoritetseier trenger tillit ikke bare i Norge. Det bør heller ikke være tvil om hans autoritet og troverdighet når han møter forretningsforbindelser og myndigheter i andre land.

Enkelte trodde at Brekke var ferdig da tidsskriftet Kapital avslørte at han hadde skrytt på seg kvalifikasjoner han ikke hadde. Det skjedde både i en søknad til Harvard og senere i CV-er publisert i årsberetninger i Telenors datterselskaper i Asia.

Slik gikk det ikke. Styret lot Brekke sitte, og Gunn Wærsted uttalte i vår offentlig at hun fremdeles hadde tillit til Brekke.

Siden skiftet hun mening. Det var akkurat derfor, paradoksalt nok, at hennes stilling som styreleder hang i en tynn tråd.

Formodentlig håpet hun at også andre styremedlemmer ville skifte mening ut fra en totalvurdering. Da ville utgangen bli at hun ble sittende, men at Brekke måtte gå.

Slik gikk det ikke.

Hvem har fremtiden foran seg?

Sigve Brekke er opplagt svekket etter striden, gjennom alle sakene som er blitt trukket frem i offentlighetens lys. Men han kan antakelig bygge seg opp igjen, hvis det blir varig ro i selskapet.

Det avgjørende i denne omgangen er at styret har samlet seg om at Brekke har den tilliten han trenger innad og utad for å kunne gjøre en effektiv jobb som konsernsjef.

Wærsteds oppgave onsdag blir å selge styrevedtaket som et troverdig resultatet, og ikke bare resultat av en beinhard maktkamp.

Hennes egen fremtid som styreleder kan faktisk avhenge av det. Styreledere kan alltid skiftes ut, av bedriftsforsamlingen.

Hun må, som et minium, vise at hun kan samarbeide tillitsfullt med konsernsjefen. Det er vanskelig å påstå at hun har skaffet seg et godt utgangspunkt, bortsett fra evnen til å forlate et standpunkt som nokså øyeblikkelig ville felle henne selv.

Nå må forsoningens tid starte i Telenor, og Wærsted må vise at hun leder den prosessen.

Det er ennå ikke opplagt at Wærsted sitter trygt som styreleder i Telenor.

Les mer om

  1. Monica Mæland
  2. Finansavisen
  3. Svein Aaser
  4. Sigve Brekke
  5. Telenor