Kommentar

De ti største langrennsøyeblikkene

  • Sarah Sørheim
  • Ola Storeng
  • Thomas Boe Hornburg
  • Per Anders Madsen

afp000842344-dGnsiKjQ5x.jpg Foto: Grødum

Med et nytt mesterskap følger håpet om nye øyeblikk som bare brenner seg fast. Høydepunkter fra VM eller OL som gjør at man i mange år senere kan samles og si: Husker du?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Per Anders Madsen, Thomas Boe Hornburg, Ola Storeng og Sarah Sørheim.

Tilsammen har vi fire aldri vært i nærheten av å få delta i mesterskap, heller ikke på ski.

Men vi har mange mesterskapstimer foran Tv-en.

Hopp og kombinert må ha oss unnskyldt denne gangen. Det er vanskelig nok å kåre høydepunktene fra langrennshistoriens kø av store øyeblikk.

Vi har simpelthen begynt med det første mesterskapsminnet som har brent seg fast hos den eldste av oss: Brusveens gull i 1960. Derfra har vi diskutert oss frem i tid.

Mye er utelatt. Hvor er Berit Aunlis to individuelle seire i 1982, Petter Northugs første, tårevåte gull på hjemmebane i 2011?

Det har vært et krevende gruppearbeid i kommentatorgruppen i Aftenposten.

Men dette er de ti største øyeblikkene.

Håkon Brusveen med OL-gullet fra 15 km i Squaw Valley. Foto: NTB Scanpix

Håkon Brusveen, OL i Squaw Valley 1960, gull 15 kmNoen øyeblikk skinner ekstra fordi bakgrunnen er mørk. I Squaw Valley skjer det som ikke kunne skje.Forfjamselsen er så stor at Bjørge Lillelien, i sin debut som NRKs første heltids sportsreporter, ikke får med seg det som skjer før det er over.

Brusveen er bare tatt ut som «hjemmeværende reserve». Men rett før OL-troppen skal dra, sender Kong Olav ut en melding, som svar på en henvendelse fra Aftenposten: «Jeg ser gjerne at Brusveen blir med til Squaw Valley». Og slik blir det. Et kongelig gull.

Gjermund Eggen vant VM-gull på femmila i Oslo. Foto: Holm, Knut Edvard

Gjermund Eggen, VM i Oslo 1966, gull 50 kmHøydepunktet under VM på hjemmebane i 1966 er Gjermund Eggens tredje og siste gull, på femmila. Også fordi det blir laget norsk TV-historie, kameraet peker rett ut i skauen, men hvem kunne ant at et bilde av en dyster gran er så ulidelig spennende, der alle venter på at Gjermund skal dukke opp, MÅ dukke opp før det er for sent. Nei, nå går klokken fort, men det gjør nok Gjermund også, sier NRKS uforstyrrelige Jarle Høysæther. Gjermund går styggfort, omsider ikke bare utenfor TV-bildet.

"Jentut'n" tok VM-sølv på damestafetten i Oslo. Foto: Thorberg, Erik

VM i Oslo 1966, sølv damestafettNoen få ganger kan sølv være den største seieren. Under OL i 1964 brydde Norge seg ikke engang med å stille lag i kvinnestafetten.

Men to år senere sender Inger Aufles, nesten naturstridig, Norges ankerkvinne Berit Mørdre av gårde foran Sverige. Å, så trist, da Mørdre blir tatt igjen av svenskenes store stjerne Toini Gustafsson. Men etter en nesten overnaturlig kraftanstrengelse slår Mørdre Gustafsson i en dramatisk sluttspurt inne på stadion.

Holmenkollarenaen eksploderer i jubel – og «jentut’n» var født.

Oddvar Brå brakk staven under innspurten på stafetten under VM i Holmenkollen i 1982. Foto: Scanpix

VM i Oslo 1982, gull herrestafettHvor var du da Brå brakk staven? Noen skiøyeblikk står som en påle i norsk språk og historie, nesten løsrevet fra den faktiske hendelsen. Den folkekjære Oddvar Brå er i knallhard stafettduell mot russeren Aleksandr Zavjalov noen hundre meter før mål i Oslo-VM i 1982. Staven brekker. Gullet deles. Bjørge Lillelien hadde bare så vidt kommer til hektene etter Brås 15-kilometergull to dager før. Nå bryter han sammen igjen.

Thomas Alsgaard går mot gull på Lillehammer i 1994. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

Thomas Alsgaard, OL på Lillehammer 1994, gull 30 km fristilLangrenn er slit, snørr, tvekamper, utmattelse. Men ikke alltid. På sitt beste drev Alsgaard med en annen idrett enn alle andre. Og på tremila på Lillehammer fikk vi se det for første gang. Iskaldt. Blå himmel. Folkehav. Dæhlie er favoritt, går uslåelig fort. Og likevel: Ved passering 22 kilometer leder Alsgaard med 34 sekunder. 34! Det er ikke til å tro. Han flyter så fort, så lett. «Det går da ikke an å gå søndagstur på mandag» brøler Jon Herwig Carlsen. Men det gjør det for Alsgaard.

Bjørn Dæhlie falt over mål og vant 50 km i Nagano i 1998. Foto: Eeg, Jon

Bjørn Dæhlie, OL i Nagano 1998, gull 50 km fristilDet siste mesterskapsgullet for tidenes mestvinnende langrennsløper. Og det hardeste. Fire kilometer før mål leder Dæhlie med et halvt minutt på svensken Niklas Jonsson. De går sammen. Så rykker Jonsson. Dæhlie har krampe, sjangler på ski, klarer han å holde seg oppreist? Svenskekongen selv sekunderer Jonsson. Dæhlie husker ingenting fra innspurten, forteller han senere. Det er svart. Forspranget minker fort. Men han klarer det. I mål er han 8,1 sekunder foran.På ren jernvilje.

Thomas Alsgaard jubler over målstreken og sikrer VM-gull til Norge i Val di Fiemme i 2003. Axel Teichmann, Tyskland (t.h.) tar sølv. Foto: Johansen, Erik

VM i Val di Fiemme 2003, gull herrestafett«Hva er dette for noe? Hva er det som har skjedd? Det er svensken! Det er svensken! Han sprekker totalt!» NRK-duoen Rike og Carlsen tror ikke det de ser. Men Thomas Alsgaard har skjønt det. Turisten foran ham i løypa, det er svenskenes ankermann Jørgen Brink. Alsgaard slår tyske Axel Teichmann enkelt i spurten og sklir over mållinjen på én ski. Men det var i bakken det skjedde. Den ultimate seieren over svenskene.

Petter Northug avgjorde herrestafetten i Sapporo i 2007. Foto: Aas, Erlend

VM i Sapporo 2007, gull herrestafettEn sjelden gang byr mesterskap på noe helt nytt. Vi måper: Er det mulig? I 2007 på herrestafetten avgjør «Northug-rykket» for første gang et mesterskapsløp. I den siste bakken, på den siste etappen, ser det ut som Anders Södergren fra Sverige stopper, tar en Brink. Men han gjør ikke det. Det er bare Northug som akselererer med en fart verden aldri har sett før. Det er Usain Bolt på ski. I Sapporo bryter en ny mesterskapskonge overflaten.

Therese Johaug jubler over VM-gull i Oslo i 2011. Foto: Åserud, Lise

Therese Johaug, VM i Oslo 2011, gull 30 km fristil«Du klarte det, du!». Øyeblikket da kong Harald klemmer Johaug etter en tre mil lang triumfferd er idrettsglede i destillert form. Hva skjedde egentlig? I Styggedalen er det gjort. Bjørgen og Kowalczyk må slippe. Og Johaug ser seg aldri tilbake. Denne dagen er det ikke en skiløper i verden som kan holde hennes takt. Johaug er fremdeles kronprinsessen i norsk langrenn. Men i Kollen fikk vi se en dronning.

Marit Bjørgen og Therese Johaug etter at Bjørgen hadde tatt gull på 15 km i Sotsji i 2014. Foto: Bendiksby, Terje

Marit Bjørgen, OL i Sotsji 2014, gull 15 km skiathlonDe holder rundt hverandre. Og i midten: Marit Bjørgen. Med armer og omsorg som omslutter gråtende lagvenninner. Bjørgen har vunnet nok et OL-gull. Men laget er i sorg etter at Astrid Uhrenholdt Jacobsen dagen før har mistet sin bror. Scenene i målområdet blir stående som et bilde på hva Bjørgens lederskap betyr. Og som et øyeblikk der samhold er større enn gullmedaljen.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. MENINGER

    «I felt very pig today» og andre gullkorn som aldri glemmes

  2. LANGRENN

    «Gris», «idiot» og en ukjent helt: Disse stafettdramaene glemmer vi aldri

  3. MENINGER

    Svenskekrangelen, stjernesmellen, stavbrekket og andre gylne stafett-øyeblikk

  4. SPORT

    Her er de 10 største norske OL-øyeblikkene

  5. SPORT

    Her er langrennsstjernenes sterkeste VM-minner

  6. LANGRENN

    Det er bare én ting igjen å gjøre for Bjørgen: Å bli den aller største