Kommentar

Ubegripelig smålig å kutte der det gjør mest vondt for dem som sliter mest | Harald Stanghelle

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Vi ser en politisk linje som over tid svekker domstolene og uthuler rettssikkerheten. Det er en farlig vei å gå, skriver Harald Stanghelle. Foto: Ingar Storfjell

Det ene er smålig. Det andre er skummelt. Summen av dette undergraver rettssikkerheten.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Rettssikkerhet er et utmerket honnørord, et av de ordene som brukes i enhver debatt om verdier og demokrati. Alle er varme tilhengere av rettssikkerhet. Det skulle da også bare mangle.

Men det er i teorien. For ekte rettssikkerhet har også en praktisk side. Den dreier seg om penger. Bevilgninger til hele det apparatet som forvalter den daglige rettssikkerheten og til de ordningene som sørger for at også samfunnets svakeste får rettslig hjelp.

Og det er her det svikter. Vi ser en politisk linje som over tid svekker domstolene og uthuler rettssikkerheten. Det er en farlig vei å gå.

Ubegripelig smålig

I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett reduseres posten for frie rettshjelpstiltak med 15 millioner kroner. Det er ikke mange pengene i den store sammenheng, men det er avgjørende kroner for en gruppe som ofte befinner seg nederst på samfunnsstigen. Altså dem som er avhengig av fri rettshjelp for å få juridiske råd i en ofte håpløs situasjon.

Lavterskeltilbud som Juss-Buss, Juridisk Rådgivning For Kvinner (JURK), Jusshjelpa i Nord-Norge og Jussformidlingen i Bergen er fem nyttige og idealistiske tiltak som i fjor behandlet 19.200 saker, ifølge tall Dagbladet har hentet inn.

Det som skjer er dypt alvorlig. Ikke fordi det vil ødelegge rettssamfunnet vårt i løpet av et år eller to. Men fordi det over tid vil svekke rettssikkerheten og redusere tilliten til domstolene, skriver Harald Stanghelle. Foto: Ingar Storfjell

Kuttene rammer mennesker som har det vanskelig nok fra før. Nå blir det «enda vanskeligere for de svakeste i vårt samfunn å søke hjelp», skriver Svein Stølen og Gro Bjørnerud Mo, henholdsvis rektor og prorektor ved Universitetet i Oslo, i et innlegg her i Aftenposten.

Det er noe ubegripelig smålig over dette kuttet. For hva er det som får en justisminister til å kutte akkurat der det gjør mest vondt for dem som sliter mest?

Svaret er ikke gitt.

Les også

Her er 20 lekkasjer fra neste års statsbudsjett

«Blålysminister»

Men i Per-Willy Amundsen (Frp) har jo kongeriket fått en typisk «blålysminister» som justissektorens øverste leder. Muligens er dette en urettferdig karakteristikk, men så langt har det hos ham vært vanskelig å få øye på noen dypere forståelse for hva rettssikkerhet i praksis betyr.

Ikke minst blir dette tydeliggjort ved at domstolene sultefores. Ja, egentlig står det ganske alvorlig til. Vanligvis forsiktige dommere begynner å murre. Det er en yrkesgruppe som ikke akkurat ser barrikadene som sin naturlige tumleplass.

Det som nå skjer, vil «kunne påvirke kvaliteten på dommene i Høyesterett negativt. Dermed svekker det den anseelse og tillit, som Høyesterett er avhengig av for å fylle sine oppgaver i samfunnet», skrev Høyesteretts ledelse tidligere i høst i et mildt sagt oppsiktsvekkende brev til Domstolsadministrasjonen.

«Jeg har aldri hørt om noe lignende, hverken i Norge eller andre land. Det er svært alvorlig», kommenterte Dommerforeningens leder, Ingjerd Thune, i NRK.

Les også

KrF vil bruke én milliard på å bekjempe vold mot barn

Alarm om ventetid

«Underfinansiering i domstolene gjør at arbeidet hoper seg opp. Regjeringens svar er nye budsjettkutt», skrev ledelsen i Borgarting lagmannsrett i en Klassekampen-kronikk før helgen.

«Kutt i rettssikkerheten» var den like dramatiske som dekkende tittelen.

For når alarmen nå går fra sindige dommere, er det grunnet ugjendrivelige fakta:

Sommeren 2016 tok det under syv måneder fra en sivil sak kom inn til Borgarting lagmannsrett og til ankeforhandling var avholdt. Et drøyt år senere er denne ventetiden flerdoblet. Nå berammes det saker som først kommer for retten høsten 2019.

Straffesaker skal behandles innen tre måneder. Det er i dag en illusjon. I Borgarting lagmannsrett er ventetiden på nærmere ett år.

Les også

Barnerettsadvokat: – Å få høre at jeg er naiv, tar jeg som et kompliment

Ny flaskehals

I fjor hadde domstolene 77 færre årsverk enn året før. Samtidig øker saksmengden. Køene vokser. Det samme gjør presset på dommerne, og dermed svekkes også kvaliteten i rettssystemet. Slik er domstolene i ferd med å bli flaskehalsen i den såkalte straffesakskjeden.

«Stemningen i domstolene går klart i retning av sterk bekymring knyttet til hvordan dette skal gå», uttalte styreleder Bård Tønder i Domstolsadministrasjonen til Ukeavisen Ledelse i mai.

«Vi har så lite penger at vi ikke lenger har penger nok til drift», fortalte Kristin Kjelland-Mørdre, sorenskriver i Drammen, til NRK. Hun forteller om parodiske utslag av pengemangelen, som at det ikke er «penger til porto for å sende ut brev som vi skal».

Og slik kunne vi fortsatt med eksempler fra det virkelige rettslivet der menneskene befinner seg.

Les også

Sivilombudsmannen: Soning i Nederland bryter med Norges menneskerettighetsforpliktelser

Mennesker i livskrise

Det er ofrene som må vente og vente før de kan gå videre i livet. Tiltalte som ikke får avgjort saken sin. Småbedriftseieren som i årevis ikke vet utfallet av en tvistesak der millioner står på spill.

Dessverre tyder lite på at det er dette perspektivet som er dominerende i Justisdepartementets ledelse. Der studerer man heller flotte digitaliseringsplaner og storstilte avbyråkratiseringsprosjekter uten nødvendig erkjennelse av at domstolene gjelder mennesker, den tredje statsmakt er intet byråkrati man kan høvle ned år for år.

Det som skjer, er dypt alvorlig. Ikke fordi det vil ødelegge rettssamfunnet vårt i løpet av et år eller to. Men fordi det over tid vil svekke rettssikkerheten og redusere tilliten til domstolene.

Og mest alvorlig: Det vil skade de mange enkeltmenneskene som i møtet med vårt rettsvesen opplever sitt livs mest dramatiske øyeblikk, ja, ofte står i en livskrise.

Det er dem dette gjelder.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kommentar Harald Stanghelle
  2. Per-Willy Amundsen
  3. Statsbudsjettet
  4. Fri rettshjelp

Kommentar Harald Stanghelle

  1. KOMMENTAR

    Trump har veltet spillebordet for så å dele ut kortene på nytt fra sin egen kortstokk

  2. KOMMENTAR

    Støre sliter med rødgrønt kaos. Han kan slappe av og bruke Solbergs metode.

  3. KOMMENTAR

    Plassen i Sikkerhetsrådet vil føre Norge i konflikt med USA. Det vil være naivt å tro noe annet.

  4. KOMMENTAR

    Frp-politikeren orker ikke flere meldinger som ber henne «brenne i helvete». Hun er ikke alene.

  5. KOMMENTAR

    Norge er et lettstyrt land. Til og med i kriser kjører vi på første klasse.

  6. KOMMENTAR

    Benjamin Netanyahu er den suverene vinneren i israelsk politikk. Selv om han taper mandagens valg.