Kommentar

Å skape arbeidsplasser | Hadia Tajik

  • Hadia Tajik

De bidro til å forme Norges største arbeidsplass. Stortingsrepresentant Rolf Hellem (Ap), som nå er 93 år gammel, var blant politikerne som la grunnlaget for Norges oljenæring og -politikk. Her ses han ytterst til høyre sammen med daværende direktør i Statoil, Arve Johnsen (t.v.) og venstrerepresentant Hallvard Eika under en oljedebatt i Stortinget i 1974. Foto: Henrik Laurvik / NTB Scanpix

I 1971 satt Rolf Hellem ved kjøkkenbordet hjemme i Narvik og formulerte de ti oljebud. Det var aktiv næringspolitikk – nesten hyperaktiv, vil kanskje noen si. Men det var fremsynt, og helt riktig å gjøre.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Politikere skaper ikke arbeidsplasser. Det er det ansatte og bedriftseiere som gjør.

Likevel hender det jeg blir ivrig og sier «Vi skapte 360.000 nye arbeidsplasser da vi satt i regjering sist, to tredjedeler i privat sektor!» Alltid blir jeg litt irritert på meg selv. Jeg prøver jo egentlig å si at dette ble skapt, ikke at jeg personlig og kollegene mine har skapt det. Vi har ikke det.

Det er en tung jobb å våge å sette sin kreativitet ut i livet, utvikle nye produkter, ta risiko, sette av egne penger, kanskje pantsette huset og ta opp lån for å få det til, slik private aktører gjør.

Hadia Tajik, stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Det politikere bidrar med, er å forme samfunnet der arbeidsplassene kan skapes. Der ansattes og bedriftseieres kreativitet og risikovilje kan komme til sin rett.

Barnehager og bredbånd

I dag er det siste dag i Arbeiderpartiets landsmøte, der tillitsvalgte fra hele landet er samlet. I løpet av disse fire dagene har vi vedtatt ny politikk, særlig for arbeid og næringsutvikling.

På forrige landsmøte fikk vi besøk av bedriften nLink, representert ved Håvard Halvorsen og Konrad Fagertun. «Hva trenger dere for å satse?» spurte vi dem. «Barnehager og bredbånd», sa de. Det var de viktigste rammebetingelsene for dem i starten: Et tilbud til familien og skikkelig digital infrastruktur slik at de kunne kommunisere med hele verden fra den vesle byen i Sogn og Fjordane.

Nå har de bygget opp et lite teknologimiljø i Sogndal med selskapene Rocketfarm og nLink som har hele 20 ansatte. Og de er på jakt etter fem til.

Veksten gjør at de har oppdaget nye behov: Vi trenger nye skatteregler, slik at vi kan lønne dyktige ansatte med opsjoner i startfasen, sier de. På den måten kan de rekruttere erfarne folk på et tidspunkt de ikke kan tilby konkurransedyktig lønn, fordi de ansatte kan delta i veksten til bedriften over tid.

På landsmøtet har vi vedtatt å gå de neste skrittene for å få til dette.

Generell og nøytral politikk?

Dette handler selvsagt ikke bare om en tilfeldig valgt bedrift på Vestlandet. Det handler om å ha et tett samarbeid med norsk næringsliv slik at vi kan foreslå gode, konkrete tiltak for vekst og verdiskaping for landet. Slik at de kan skape arbeidsplassene, og vi kan hjelpe dem med det.

Næringspolitikk henger tett sammen med hvordan landet for øvrig blir styrt. At finans- og pengepolitikken som føres, gjør økonomien sunn og vekstkraftig. At byråkratiet er effektivt. At beskatningen for næringslivet er fornuftig.

I tillegg har det hatt betydning for Norge at vi er et land med korte avstander mellom ansatt og sjef og høy grad av tillit og samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Medbestemmelse og innflytelse gjør også at ansatte lettere kan drive nyskapning og innovasjon på sin egen arbeidsplass, og på den måten gi grunnlag for flere satsinger fra eierens side.

Vi kunne stanset her. Da ville næringspolitikken vært nøytral. Det er det jo også noen som ønsker seg – at politikere ikke skal ha konkrete ambisjoner for ulike næringsområder for landet. Det er jeg ikke enig i.

Målrettet og aktiv politikk

Et godt eksempel er innen fornybar energi. Den største leverandøren av fornybar energi i Europa er norsk og driver med vannkraft, vindkraft, biomasse, fjernvarme. De leverer kraft til norsk industri, produserer ny energi til fattige mennesker og erstatter kullkraft med ren, fornybar kraft over store deler av verden. Det er Statkraft – som dessuten er 100 prosent eid av det offentlige.

Statkraft et resultat av en aktiv næringspolitikk, et ønske om å bevare norske ressurser på norske hender og å utvikle sterkere kompetanse på et felt som er viktig for fremtiden. Det gir også arbeidsplasser.

Et annet viktig historisk eksempel er fra 1971, da stortingsrepresentant Rolf Hellem fra Nordland satt ved kjøkkenbordet sitt hjemme i Narvik og formulerte de ti oljebud. Der sto det blant annet at oljeressursene skal tilhøre hele folket, og at det skulle opprettes et eget statlig oljeselskap.
Det var aktiv næringspolitikk – ja, nesten hyperaktiv, vil kanskje noen si. Men det var fremsynt, og helt riktig å gjøre.

Ambisjoner for næringer

Men politikere kan ikke vite alt om hva som vil være lønnsomt i fremtiden, vil noen innvende. Det er ikke vanskelig å si seg enig i det. Fremtiden er uforutsigbar, og en rekke bedrifter som gjør det godt i dag, var vanskelige å forestille seg for ti-tyve år siden.

Aktiv næringspolitikk skal derfor ikke handle om å peke ut vinnerbedrifter, men om å våge å ha verdiskapingsambisjoner for Norge. Da må vi både ha en generell næringspolitikk som kan fange opp de nye bedriftene som vi i dag ikke forstår må komme i fremtiden, og vi må ha en politikk for vekst innen næringer der vi har spesielt gode forutsetninger for å lykkes.

Hav. Energi. Ubemannet teknologi. Det er noen eksempler der Norge stiller sterkt i dag, og der en aktiv næringspolitikk kan bidra til at flere arbeidsplasser kan bli skapt. Med sterke støtteordninger, forskningsprogrammer og nye, statlige lånegarantier kan forholdene bli lagt bedre til rette for vekst.

Politikk for det utenkelige

Det er også mulig å gjøre det lettere for bedrifter vi i dag ikke klarer å forestille oss, å vokse frem. Det handler ikke om å trekke seg tilbake, være en mindre aktiv stat, men om å bidra til arenaene for nytenkning og innovasjon. For eksempel toppindustrisenteret som Kongsberggruppen har tatt initiativ til. Der vil de litt mindre bedriftene kunne lære av de større, etablerte. Og de vil kunne teste ut sine ideer uten å måtte gjennomføre dyre investeringer i blinde.

Et annet eksempel er å sørge for systematisk kompetanseoverføring. Inspirert av det britiske forskningsrådet har Abelia, Norsk Industri, Norsk Olje og Gass og Tekna bedt om støtte til et kompetanseoverføringsprogram. Der vil folk med ulik kunnskap og erfaring settes sammen på tvers av bransjer for å utvikle nye produkter. Denne støtten bør de få.

Dette, sammen med mer midler til grunnforskning, gode forhold for kommersialisering av forskning og godt samarbeid mellom akademia, myndigheter og næringsliv, legger et viktig grunnlag for fremtiden.

Slik vil flere ansatte og bedriftseiere kunne skape flere arbeidsplasser – hvis politikerne legger forholdene til rette.

Hadia Tajik er stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  • Hadia Tajik skriver fast for Aftenposten. Her kan du lese flere av hennes kommentarer:
  1. Les også

    Gutteklubbens rekruttering starter ofte med menn som beundrer hverandre | Hadia Tajik

  2. Les også

    Det er noe herlig paradoksalt over Frp | Hadia Tajik

  3. Les også

    Å forandre folks hverdag | Hadia Tajik

  4. Les også

    På en søndag: Forskjellene i Norge øker – og hva så? | Hadia Tajik

  5. Les også

    På en søndag: Trump og sannhetens øyeblikk | Hadia Tajik

Les mer om

  1. Næringspolitikk
  2. Norsk Industri
  3. Politikk
  4. Innovasjon
  5. Hadia Tajik
  6. Arbeiderpartiets landsmøte

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Norge kan gjøre Europa grønnere og tryggere

  2. DEBATT

    Det finnes en seiglivet myte om at høyresiden er god på næringspolitikk.

  3. POLITIKK

    Ap og LO: Oljen fra Johan Castberg-feltet må føres til land i Finnmark

  4. KOMMENTAR

    SVs nye næringspolitikk er ikke god. Men den treffer tidsånden.

  5. KOMMENTAR

    «Skattekutt for de rikeste» høres helt merkelig ut for mange av Norges bedriftseiere.

  6. DEBATT

    Vi må heie frem bedrifter som er villige til å investere i utviklingsland