Tyven, tyven skal du hete!

  • Joacim Lund
Ungdom mellom 15 og 29 år laster ned mest uten å betale, både musikk, film og bøker.

Så er det altså avgjort. De som laster ned ulovlig, gjør det av ren egoisme.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Piratene (heretter kalt tyvene) har vært oppfinnsomme gjennom mange år i argumentasjonen for å rettferdiggjøre sin plyndring av en av yrkesgruppene med aller dårligst levekår — musikerne. Tyvenes kronargument har vært at ulovlig nedlasting fungerer som markedsføring for de lovlige tjenestene. Det er sludder og pølsevev.

Selvrettferdig ungdom

I den ferske BI-rapporten Digitalt kulturkonsum kan vi lese at gruppen mellom 15 og 29 år som benytter seg av gratis nedlasting betaler for mindre enn 20 prosent av musikken de laster ned. Høsten 2011 var to tredjedeler av dem gratispassasjerer på Spotify. Noen CD-er kjøpte de riktignok, men ikke mange.

De er ikke rausere når de ser film. Ulovlig nedlasting av film og TV-serier er nå større enn kinobesøk, DVD-kjøp, DVD-leie og digitalleie til sammen. Også her er det de under 30 som stjeler mest. De vet at det er galt, og har sympati med artistene og filmskaperne. Men de stjeler likevel. De vil ha produktene. De vil bare ikke betale for dem.

Generasjonskløft

Ser vi på de andre aldersgruppene, forandrer bildet seg. En god del folk over 50 strømmer musikk, men de er digitale dinosaurer. 98 prosent av dem har aldri lastet ned film eller TV-serier, 99 prosent har aldri betalt for en e-bok. Det er barna deres, kvinner og menn i 30- og 40-årene, som finansierer kulturgildet. Litt fordi de er vant til å betale for seg. Litt fordi de har råd til det, kanskje. Og litt fordi de er mer lovlydige og konsekvensorientert enn ungdommen.

Farlig utvikling

En generasjon uten betalingsvilje bør utløse alarmen i økonomiavdelingen både her og der. Det vet vi litt om i avisene. Den største tabben vi har gjort, er å begynne å gi bort produktene gratis. Det virket sikkert som en god idé, men papiravisen er ingen evig melkeku. Vi må begynne å ta betalt på nett, ellers er det kroken på døra. Men da blir det bråk. Hvorfor? Fordi folk har vent seg til at det skal være gratis. De vil ha produktene. De vil bare ikke betale for dem.

Skurk vs. purk

Utviklingen er altså nokså guffen for alle som skal leve av immaterielle produkter på nettet. Men hva kan man gjøre? Holdningskampanjer hjelper kanskje litt, men tyvene stjeler jo ikke av uvitenhet - de vet at opphavsmennene lider. Bedre lovlige tjenester hjelper også. Wimp og Spotify kan være en direkte årsak til at den ulovlige nedlastingen har gått svakt ned for første gang på mange år. Men noe som virkelig forebygger kriminalitet, er konsekvens. Det er på høy tid å håndheve lovverket på en måte som beskytter de som lager kulturen - ikke bare de som stjeler den.