Europa og USA burde stått sammen mot Kina. Dessverre er veien dit lang. | Øystein K. Langberg
Europeiske land må unngå å havne i skvis i det som kan bli århundrets store konflikt.
Alle som ankommer flyplassen i Brussel i disse dager, blir møtt av en kampanje fra Huawei. «Å stemme handler ikke bare om kandidater, men også om verdier. Stem for en smartere fremtid med 5G», er den kinesiske telegigantens budskap.
USA har en ganske annen melding til Europa: Huawei utgjør en sikkerhetstrussel og må ikke få bygge fremtidens hyperraske mobilnett.
Overdriver amerikanerne? Eller er europeiske land naive? Ingen har fasiten i dag, men spørsmålene blir diskutert på høyt nivå i NATO.
Tirsdag møttes nasjonale sikkerhetsrådgivere, og myndighetspersoner med lignende roller, i Brussel. Møtet var det første i sitt slag i NATOs historie og er et bilde på at samfunnssikkerhet, som å beskytte kritisk infrastruktur, blir viktigere og viktigere for alliansen.
Press fra USA
Etter påtrykk fra USA er det satt i gang et arbeid for å kartlegge Kinas betydning for NATO. Hva utredningen vil munne ut i, er foreløpig uklart. Ingen regner Kina som en militær trussel mot NATO, og det er nok av land som ønsker å styrke båndene til Kina snarere enn å svekke dem.
Men mange ser at Kina byr på utfordringer. Strategiske oppkjøp er ett område. Det er for eksempel anslått at kinesiske selskaper eier 10 prosent av Europas havnekapasitet. Landet ligger langt fremme innen en rekke høyteknologiske industrier som også har militær relevans. Cyberangrep kan dessuten gjennomføres hvor som helst i verden.
Behold kongehuset. Argumentene for republikk smuldrer opp. | Øystein K. Langberg
Tre retninger
Europa har i hovedsak tre veier å gå for å unngå å havne i en skvis mellom Kina og USA, noe tankesmien Bruegel skriver i en rapport.
1) Å jobbe for å opprettholde en regelbasert verdensorden, blant annet gjennom å reformere Verdens handelsorganisasjon. Problemet er at Kina aldri har fulgt reglene, og at heller ikke USA ser ut til å være så interessert i dem lenger.
2) Å stå last og brast med USA er en annen mulighet. Mange deler USAs bekymringer knyttet til blant annet handelshindre, teknologityveri og spionasje, men president Donald Trump har gått mye lenger enn de fleste er komfortable med. Trump har heller ikke vist vilje til å lytte til europeiske innsigelser. Og til syvende og sist er ikke EU en militær supermakt som risikerer å miste sitt globale hegemoni.
3) Europa kan også knytte seg tettere til Kina ved å utnytte rommet som oppstår etter USA, men det er langt fra problemfritt. USAs marked er viktigere for Europa enn det kinesiske, og europeiske selskaper som vil inn i Kina, vil trolig fortsatt støte på de samme hindringene som nå. Dessuten kan det sette NATO i fare. Slik det er i dag, klarer ikke Europa å forsvare seg selv.
Splitt og hersk
Hva gjør Europa? Litt av alt. EU har inntatt en tøffere holdning til Kina på flere områder. Unionen har blant annet innført et system for kritisk å gjennomgå kinesiske oppkjøp.
Samtidig har en rekke land i øst inngått ulike former for samarbeid og avtaler med Kina. Nylig ble Italia med på Kinas massive silkeveiprosjekt (BRI). Det går ut på å bygge nye handelsveier mellom Asia og Europa til lands og til sjøs.
I valget av 5G-leverandør ser europeiske land ut til å gå for et lappeteppe av løsninger. Lite tyder på at USA vinner frem. Selv en nær alliert som Storbritannia åpner delvis for kinesisk utstyr.
Faren med å ha et virvar av strategier er at Kina kan lykkes med splitt og hersk. Hver for seg stiller europeiske land svakt, og Kina er ikke redd for å ta frem pisken, noe Norge vet godt. I 5G-saken frykter land å sitte igjen med svarteper dersom de sier nei til Huawei, mens flertallet til slutt sier ja.
Europas ytre høyre har gjennomgått en pussig forvandling | Øystein K. Langberg
Ikke luftige formuleringer
Det beste ville vært om Europa og USA i større grad koordinerte sin strategi. Kinas økonomi er allerede størst i verden etter noen målemetoder, men ser man på EU og USA samlet, er den klart mindre. Med et slikt samarbeid kunne Vesten potensielt presset frem kinesiske innrømmelser uten å ty til handelskrig.
Andrew Small, analytiker i The German Marshall Fund, peker også på at USA kunne laget en konkurrent til Kinas infrastruktprogram sammen med EU. Unionen har blant annet verdens største bistandsbudsjett.
Trump har hovedskylden for at forholdet til Europa ikke er bedre, men hans tøffe linje overfor Kina har tverrpolitisk støtte. Derfor vil Kina stå øverst på dagsordenen også når Trump er gått av.
Nå det er sagt, amerikanerne vil fortsatt trenge venner. De har ikke mye å tjene på trekke seg fra NATO, selv om alliansen skulle mangle et felles overordnet syn på Kina.
På kort sikt er det mest sannsynlig at NATO-landene vil enes om enkelte konkrete tiltak på felter som cybersikkerhet og infrastruktur.
Som så ofte før er det lettere å bli enige om hva NATO bør gjøre enn om luftige formuleringer som forklarer hvorfor.
