Homofili og helvete
Religiøse krefter vil kontrollere andres seksualitet. La ikke tro få bedre beskyttelse enn mennesker.
Jeg var 10–12 år. Hun var litt eldre, jeg så opp til henne. Jeg hadde aldri hatt grunn til å tvile på henne. Før nå. Jeg var redd for to ting: helvete og å bli homo. Hun så meg inn i øynene og sa at Jesus kunne kurere homofile.
Det var ingen ondskapsfull person som sa dette, tvert imot. Og jeg er fortsatt sikker på at hun mente oppriktig godt. Det var ikke noe galt i det å være homo, presiserte hun. I alle fall ikke mer galt enn å ha kreft eller fått en smittsom sykdom.
Det er sikkert ikke nødvendig å si at vi ikke ble enige den gangen. Men hun hadde sitt kristne miljø i ryggen, og oppfatninger som ligner, dukker opp med jevne mellomrom.
Ugyldig kjærlighet
Retten til å være deg selv og frykten for helvete er blant de siste skansene for religiøs kontroll i Norge. Er seksuell legning et valg på lik linje med politisk tilhørighet, ja, så kan «valget» også fordømmes – og identiteten fornektes.
Den dagen jeg gråt meg ut
av en plaget kvinnes blodige livmor
bega jeg meg inn i en dødsmalt, hul skjebne
som svømte all omsorg i stank
og stemplet all slags kjærlighet ugyldig
med spy på all slags samværsformer
og spyttet alt som lever midt i ansiktet –
den dagen smilte jernfolket smukt
Diktet Begynnelsen på slutten er skrevet av Benyamin Farnam fra Iran. Han er en av 13 fribyforfattere i Norge som kommer til orde i den nye antologien Å kysse en ørken, å kysse en myr.
Den langhårede unge poeten ser hardt inn i kameraet i svart-hvitt-portrettet i boken. Blikket kan tolkes som sinne, kanskje spesielt når man vet hvorfor diktet, som sammen med andre, mange langt mer eksplisitte, beskrivelser av forbudt kjærlighet og menneskerettigheter, må trykkes mange landegrenser unna.
Tekster og tanker som er sterkt provoserende for religiøse og kontrollerende krefter. Homofilt samliv? Brenn!
På grunn av sitt arbeid og sine politiske standpunkter måtte Farnam flykte fra hjemlandet og kom til Oslo som fribyforfatter i 2018.
Tutul, eller Ahmedur Rashid Chowdhury, som han egentlig heter, publiserte som ung forlegger i Bangladesh tekster av forfattere som fremmet religionskritikk og skeives rettigheter.
Etter at flere av hans forfattere og kolleger ble myrdet og Tutul selv var nær å bli drept av ekstremister, flyktet han også til Norge. I dag driver Tutul en nettside med innhold som fortsetter å albue ut ytringsrommet for dem som lever med kvelende trange rammer.
Tro bedre beskyttet enn mennesker
Fribyforfattere er eksempler på hva som skjer når tro får bedre beskyttelse enn mennesker. Men du trenger ikke dra til Iran eller Bangladesh for å se religiøse krefter forsøke å vingestekke dem som er eller tenker annerledes enn de gamle skriftene tillater.
Fundamentalistisk islam er en homofob versting, men dens mildere fetter konservativ kristendom deler ut mentale ørefiker også her hjemme.
Det er naivt å tro at religiøs kontroll av seksuell adferd ikke ødelegger norske liv.
Les hele saken med abonnement