Kommentar

NATO tar ikke sjansen på å bytte ut sjefen. Det er det mange grunner til. | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

– Jeg er glad for å bli spurt om å fortsette i en svært meningsfylt jobb, uttaler Jens Stoltenberg om forlengelsen. Foto: Francisco Seco, AP/NTB scanpix

USA var blant pådriverne for å utvide Jens Stoltenbergs periode som NATO-sjef.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Arbeiderpartiet har enkelte levd i håpet helt frem til nå. De har drømt om at Jens Stoltenberg skal vende tilbake fra Brussel som en frelser og lede partiet til seier ved stortingsvalget i 2021. Nå er den drømmen død og begravet.

For torsdag ble det klart at Stoltenbergs periode som NATO-sjef blir utvidet for andre gang. Han blir dermed sittende som generalsekretær ut september 2022.

Kun én tidligere NATO-sjef har sittet lenger. Det var nederlandske Joseph Luns, som gikk av i 1984 etter nesten 13 år i sjefsstolen.

Siden den gang er NATO-sjefenes mandatperioder blitt kortet kraftig ned. Forgjengeren Anders Fogh Rasmussen satt i fem år.

For Stoltenberg er det imidlertid gjort et unntak. Fireårsperioden er blitt til åtte år.

Her er de viktigste årsakene til det:

1. Populær hos Erdogan, Merkel og Trump

Stoltenberg er godt likt. Han nyter respekt både i Ankara, Berlin, Paris, London og i Washington.

Uten denne tilliten hos de viktigste medlemslandene hadde ikke nordmannen kunne blitt gjenvalgt to ganger. USAs president, Donald Trump, som ikke kommer spesielt godt overens med andre europeiske ledere, har til og med omtalt Stoltenberg som «en venn» og som «min største fan».

Aftenposten kjenner til at USA var blant landene som tok initiativ til å utvide nordmannens periode for annen gang.

2. Få gode konkurrenter

Mens tidligere NATO-sjefer gjerne «kun» hadde erfaring på statsrådsnivå, har begge de to siste vært statsministre. Mange mener det gir generalsekretæren større tyngde og gjennomføringskraft.

Utfordringen er at det da er langt færre å velge mellom. Det gjør det ekstra utfordrende når kandidatene må vinne støtte i alle alliansens land for å bli valgt. Enkelte av navnene som har vært oppe til spekulasjon i mediene som potensielle nye NATO-sjefer, har vært helt uspiselige for noen medlemsland. Britenes tidligere statsminister David Cameron, som fikk i stand folkeavstemningen om brexit, er et eksempel på det.

Nederlands statsminister, Mark Rutte, er blitt trukket frem som en av de beste potensielle kandidatene, men han har selv bedyret at han ikke ønsker å forlate hjemlig politikk. Dessuten kan han også være aktuell for toppjobber i EU. Til høsten skal unionen nemlig velge ny president til både EU-kommisjonen og Det europeiske råd.

Les også

USA kan forbli verdens overlegne supermakt | Øystein K. Langberg

3. Uro i NATO

Det transatlantiske samarbeidet er inne i en periode med dype splittelser.

Forholdet mellom USA og Europa er dårligere enn på lenge. Det er uenighet om handelspolitikk, Iran-avtalen, Israel, klima og forsvarspengebruk, for å nevne noe. Samtidig er det gnisninger mellom landene med grense mot Russland og landene i sør knyttet til hva NATO skal bruke tid og krefter på. Videre er Tyrkia en stadig mer krevende alliert, blant annet på grunn av landets tette bånd til Russland.

Paradoksalt nok har dette talt til Stoltenbergs fordel. For i en så turbulent tid er det ekstra viktig å unngå en «feilansettelse». Det kan koste hele alliansen dyrt. Dessuten gjør de vanskelige samarbeidsforholdene at det kan bli mer krevende enn vanlig å oppnå konsensus om en helt ny kandidat.

Slipper kabal og valgkamp

Det har ligget i kortene at Stoltenberg kunne få en ny forlengelse, men tilbudet kom tidligere enn de fleste hadde trodd. Det er et tegn på at mange ønsket å få avklart dette så fort som mulig.

I tillegg til at det bidrar til forutsigbarhet i en turbulent tid, har det noen helt praktiske fordeler. Generalsekretærjobben unngår bli et kort i EUs egen lederkabal til høsten, noe særlig landene utenfor unionen setter pris på.

Dessuten slipper NATO å måtte gå i gang med å finne en ny leder i opptakten til det amerikanske presidentvalget i 2020. Det er det mange som ser fordelene ved.

Les mer om

  1. Utenrikspolitikk
  2. Sikkerhetspolitikk
  3. Jens Stoltenberg
  4. Nato
  5. Øystein Kløvstad Langberg

Relevante artikler

  1. VERDEN

    «NATO er 70 år, men ikke avleggs, Mr. President». Stoltenberg feirer jubileet med Trump.

  2. VERDEN

    Med britene ute av EU må de jakte på andre toppjobber i Europa. Nå sikler de på NATO-sjefens jobb.

  3. VERDEN

    Trump til Aftenposten: – NATO har en stor leder

  4. VERDEN

    Dronningen inviterer til NATOs 70-årsdag. Men ingen gleder seg til feiringen.

  5. VERDEN

    Macron kaller NATO-alliansen «hjernedød»

  6. KOMMENTAR

    NATO er blitt en dysfunksjonell storfamilie, med ustabil patriark, fulle onkler og mange nervøse