Kommentar

Snakk med, ikke bare om

  • Knut Olav Åmås
    kultur-, debatt- og forskningsredaktør

Anne Holt skriver at mange, også jeg, mener det er "vanskelig for mennesker på ytterste høyre fløy å ytre seg fritt her til lands", skriver kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås. Foto: AUDUN BRAASTAD/NTB SCANPIX

Anne Holt påstår at Aftenposten har en klam omsorg for ekstremistene i samfunnsdebatten.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Aftenposten viser "klam omsorg for ekstremistene i samfunnsdebatten" påstår forfatter og Dagsavisen-spaltist Anne Holt i en helsides artikkel torsdag. Nei, de borgere hun stempler som "ekstremister" og "ytterliggående", får ingen særbehandling. Vi stiller samme krav til alle.

Ikke lavere terskel

En vesentlig, meningsfull samfunnsdebatt må ta folks tenkning alvorlig selv om noen måtte synes den er "dum". Anne Holt mener Aftenposten har lavere terskel for å slippe til skribenter med "outrerte" og "rare" standpunkter, som hun formulerer seg.

Knut Olav Åmås

Det har vi slett ikke. Selv synes jeg forresten ikke sprudlende uforutsigbarhet er det største problem i norsk offentlighet. Dessuten: Hvor "outrert" og "rart" noe virker, for å bruke Holts ord fra en NRK-debatt torsdag, har selvsagt alt å gjøre med hva man selv mener.Anne Holt skriver at mange, også jeg, mener det er "vanskelig for mennesker på ytterste høyre fløy å ytre seg fritt her til lands". Selv mener jeg ikke det. Men de Holt snakker om, vil nok mene det.

"Fredete" meninger

Jeg skjønner ikke hvem Anne Holt tenker på når hun skriver at noen mener at "den ekstreme ytring skal ha et særskilt vern mot (usaklig) motmæle, et særskilt krav på publisering og for ikke å glemme: En særlig verdi". Pluss at deres meninger skal være "fredet". Er det noen som mener dét? Neppe.

Samme dag som Holts artikkel, hadde kulturredaktør Geir Ramnefjell en kommentar i Dagbladet. Han kritiserer dem som tror på ytringsfrihet som "et slags trylleformular mot utviklingen av ekstreme, politiske handlinger". Aftenposten og jeg er ikke blant dem.

Offentlig debatt kan hjelpe oss med å løse samfunnsproblemer, men noen garanti finnes slett ikke. Det er imidlertid vanskelig å se bedre alternativer.

Ideologisk diskusjon

Ramnefjell mener også å se en høyredreining i det norske debattlandskapet i det siste. Det fenomenet har mange påpekt før ham, og det skyldes ikke minst nye høyreideologiske stemmer rundt et tidsskrift som Minerva og en tankesmie som Civita.

Det har vitalisert ideologisk diskusjon, bidratt til at den speiler virkeligheten bedre, og supplert den dominans sentrums— og venstreorienterte stemmer har hatt og har i norsk ordskifte. En slik sterkere meningsopposisjon er ikke så underlig etter snart åtte år med rødgrønn regjering.

Meningsflatene på nett og papir i Aftenposten blir ikke redigert politisk, men med maksimal bredde som mål.

Vi publiserer fra enkeltpersoner, tankesmier og miljøer både på høyre- og venstresiden, og går aktivt ut og henter dem inn.

Interessant er det å se at Minerva og Civitas offensive dyktighet endelig har satt ny fart i venstre-tankesmier, som Radikal Portal, Manifest og Progressiv. Det lover godt for en enda mer vital samfunnsdiskusjon.

Uansett hvilken side av det ideologiske spekteret meningene måtte komme fra, er det takhøyde for dem i Aftenposten – enten skribentene heter Amal Aden, Magnus Marsdal, Bjørn Stærk eller Mohammad Usman Rana.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Snakk med, ikke bare om

  2. KOMMENTAR

    Idébris fra høyre

  3. KOMMENTAR

    Vi trenger færre overspente debatter om innvandring, integrering og islam

  4. KOMMENTAR

    En kulturkanon er nyttig for å belyse hvem vi er og vil være – akkurat her og nå

  5. KULTUR

    Knut Olav Åmås: Deler av offentligheten er blitt en slagmark. Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen.

  6. DEBATT

    Mediene har et medansvar for ikke å spre løgn og hat | Hilde Holsten