Endelig mer personfokusering | Halvor Hegtun

Velgerne skal få blande seg litt mer borti hvem som skal på Stortinget.

Det er bare å begynne å glede seg til stortingsvalget i 2025. Da kan du gå inn i stemmeavlukket, gjemme deg bak gardinet og bruke kulepennen. Sette et kryss ved kandidat Hansen, men ikke ved Pedersen.

Ordningen er godt kjent fra lokalvalgene, men nå skal altså den jevne mann og kvinne få anledning til å blande seg borti hvilke mennesker partiene sender til Stortinget.

Hele valglovutvalget, med unntak av Aps Knut Storberget, vil åpne for kumuleringer (personstemmer) ved stortingsvalg, helt etter modell fra valgene til kommunestyrene. Alt tyder på at et politisk flertall stiller seg bak det.

Reformen har noen stolte demokratiske sider: Enkeltmennesket tar litt av makten tilbake fra partiorganisasjonene. Den folkevalgte stiller i forsamlingen på vegne av sine personlige velgere, ikke bare som en utsending for et parti. Og hvis f.eks. nominasjonskomiteen i Senterpartiets fylkeslag har plassert en ineffektiv surrekopp på toppen av listen, skal velgerne gjennom kryssing få ham erstattet med noe mer vettugt fra listeplass to eller tre.

(Rent teoretisk er det alt i dag mulig å gi personstemmer ved stortingsvalg, men mer enn halvparten må gjøre samme endring for at det skal ha effekt. Det har aldri skjedd.)

Demokratiske bekymringer

Ingen tukler med valgordningen uten at det melder seg kvaler og demokratiske bekymringer underveis.

Den mest banale av alle påpekninger er denne: Med åpning for personvalg blir valgkampene mer personfokusert. Navn og fjes får enda større oppmerksomhet på bekostning av sak og program. Kanskje kommer partiene trekkende med realitystjerner eller andre ideologisk diffuse kjendiskandidater for å tekkes velgerne. Men faren for at kjendiseriet i valgkamper sklir ut, er ikke veldig stor.

Minoriteter faller neppe ut

Viktigere er bekymringene for at ulike sosiale grupper kan miste sin representasjon. Stortinget skal speile det norske folk. Men tenk om velgerne systematisk begynner å stemme frem menn i stedet for kvinner, kristne fremfor muslimer, femte generasjons gudbrandsdøler fremfor minoritetskandidater. Sterkt uheldig ville det også være hvis den samiske befolkningsgruppen endte urepresentert på Stortinget.

Faren for slike utfall er ikke veldig store, tror valglovutvalget. Velgerne opptrer i liten grad slik ved lokalvalgene, og partiene kan fortsatt styre en god del ved å forhåndskumulere sine foretrukne.

Tilbake som en viktig bekymring ligger risikoen for at store geografiske områder kan bli underrepresentert eller falle helt ut av forsamlingen. Partiene føler ansvar for å stille lister med god geografisk balanse, men kan med utvidet personvalg miste litt av denne kontrollen. Bygder og daler kan komme dårligere ut enn før, særlig hvis Stortinget skulle bestemme seg for å gjøre de nye og større fylkeskommunene til valgkretser ved stortingsvalg.

Finnmarkingene stiller i dag sterkest av alle på Stortinget med fem representanter for bare 76.000 innbyggere, men frykter resultatet av sammenslåingen med de godt over dobbelt så mange menneskene i Troms.

«Mest demokratisk» er ikke definert

Det finnes ingen standardisert mal for hva som er mest demokratisk i valg. «En velger, en stemme» høres tilforlatelig og fint ut, men alle valgordningsdiskusjoner forvanskes av ord og begreper som delingstall, sperregrense, arealfaktor, utjevningsmandat.

Distriktene skal favoriseres. Derfor trengs det bare 10.000 stemmer for å få et direktemandat i Finnmark, mot 25.000 i Vestfold. På den annen side har småpartiene mye vanskeligere for å gjøre suksess i grisgrendte strøk: I Sogn og Fjordane kreves 18,5 prosent av stemmene for å oppnå et direktemandat. I Viken vil det holde med 2,1 prosent hvis dette kjempefylket blir én stemmekrets.

Lar det bli ved det gamle

Særlig de to fylkene Viken og Finnmark og Troms har skapt hodebry for valglovutvalget. Den politiske usikkerheten om disse fylkene i det hele tatt overlever, er blitt et problem i seg selv. Så for sikkerhets skyld ønsker flertallet i utvalget å opprettholde alle de 19 gamle fylkene som stemmekretser ved stortingsvalg, noe som ikke vil gjøre det lettere å utvikle nye fylkesidentiteter i trakter som Viken, Vestland og Innlandet.

Vi kommer til å få høre mer om dette. Mye mer. Men dramatikken må ikke overdrives. Valglovutvalget vil bare flikke litt her og der på en ordning som i det store og hele fungerer fint. I USA, derimot, har presidenten alt meldt om fusk og uoverensstemmelser ved valget i november.