Fosse vant Nordisk råds litteraturpris

Fosse var storfavoritt i forkant, og vant den gjeve prisen i kveld.

Forfatter Jan Fosse vant Nordisk råds litteraturpris.

Han er først og fremst kjent for sine dramaer, og var i år nominert for sin romantrilogi basert på dramaene «Andvake» (2007), «Olavs draumar» (2012) og «Kveldsvævd» (2014). Trilogien går under navnet Andevaketriologien . Fosse er uten tvil Norges mest kjente dramatiker etter Henrik Ibsen.

Prisutdelingen er årets kulturelle høydepunkt for Nordisk råd, og samler noen av de fremste utøverne innenfor priskategoriene litteratur, musikk, film, barne— og ungdomslitteratur, samt natur og miljø.

Første pris som ble delt ut var filmprisen. Prisen for beste film gikk til islandske Fúsisom ifølge juryen er «et rørende oppvekstportrett av en godlynt kjempe.» Regissør Dagur Kári (f. 1975) har tidligere vært nominert til Nordisk råds filmpris, og vært plukket ut i et av sideprogrammene i Cannes.

Dagur Káris kunstneriske bestigning av et mannlig Virgin Mountain er en dypt gripende og fengslende film som tegner et verdig portrett av en godlynt kjempe og leverer treffsikre skildringer av kvinnene, skriver juryen i si begrunnelse.

Prisen for beste barne- og ungdomsbok ble delt ut av siste års norske vinnere Øyvind Torseter og Håkon Øvreås, som da vant med barneboken Brune . Årets vinner var den svenske barneboken Mördarens apa av Jakob Wegelius.

Miljøprisen som er den ferskeste av de nordiske prisene, gikk til det færøyiske energiselskapet SEV som er den største leverandøren av energi på Færøyene. Ved å kombinere vind- og vannkraft sørger SEV for at 51 prosent av den færøyske energien er bærekraftig.

Musikkprisen 2015 var det den svenske cellisten Svante Henryson som fikk, en musiker som blant annet har samarbeidet mye med vår egen Ketil Bjørnstad.

Vil ha pris for beste tv-serie

Nordisk råds president, Höskuldur Þórhallsson, sa i sin åpningstale at han for fremtiden ønsker å legge til en egen pris for TV-serier.

Salen i det storslagne konserthuset Harpa er fylt til siste plass. Den islandske stand-up-komikeren Ari Eldjarn fikk publikum til å le når han gjør narr av nordiske stereotyper, som at nordmenn er rike, og svenskene som alle jobber i Norge.

Litteraturprisen var den første prisen til å bli opprettet og ble utdelt første gang i 1962. Siden den gang har litteraturprisen vokst til å bli en av de mest prestisjefylte prisene i sitt slag.

Hver prisvinner får 350.000 danske kroner.

Fosses teaterstykkene er viden kjent og settes jevnlig opp på internajsonale scener i hele verden.

Les anmeldelsen av hans siste bøker her:

Fem favoritter til litteraturprisen

Disse er Aftenpostens fem favoritter til å vinne Nordisk råds litteraturpris.

1. Kristine Næss: Bare et menneske (Norge)

Et mektig flettverk av generasjoner og stilarter. Bare et menneske handler om noe så sjeldent som samfunnsmedisin, og nærmere bestemt utviklingen av diagnoser. Kristine Næss (51) følger en familie der psykiske plager løper som en rød tråd gjennom generasjonene, men der de av historiske grunner behandles og fortolkes forskjellig. Den «slemme gutten» på 1940-tallet ville antagelig få diagnosen ADHD på 2000-tallet. Fruen som kjederøykte og bare drakk kaffe da, har kanskje spisevegring i dag.

Jeg er usikker på om jurymedlemmer fra de andre landene vil fange opp de flotte stilbruddene. Men hvis de gjør det, er Bare et menneske en meget sterk kandidat til prisen.Nominasjonen er i seg selv et glimrende eksempel på hvordan denne prisen evner å løfte frem ukjente forfatterskap. Ikke engang i Norge har Kristine Næss hatt mange lesere. I disse dager kommer romanen i nytt opplag, og rettighetene er solgt til Storbritannia – et meget kresent marked.

Hele anmeldelsen:

2. Helle Helle: Hvis du vil (Danmark)

Danskene har i år nominert to forfattere som begge er blitt kjent for en særpreget stil, nemlig Helle Helle og poeten Pia Juul. Helle Helle (49) har vært nominert til prisen før, og har et betydelig publikum også i nabolandene. Trude Marstein oversetter fortløpende forfatterskapet til norsk.

Hvis du vil er definitivt blant hennes beste bøker. Den har en mystisk forteller som virker forvirret fra første setning. Han har gått seg vill i skogen, og smugkikker på en kvinne som også virker rådvill. Snart oppstår det nødvendigvis kontakt mellom de to joggerne. Romanen er komponert som hans fortelling om den skjebnesvangre helgen de to tilbringer sammen i skogen – uten mobildekning.

Helle Helle skaper ømhet for menneskene, helt uten å stakkarsliggjøre dem. Snarere krydrer hun eventyret med komiske situasjoner og snodige replikkvekslinger. Hun vekker leserens undring, men vokter seg vel for å la brikkene falle på plass. Alt kan tydeligvis skje når to joggere går seg vill og mister mobildekningen.

Hele anmeldelsen:

3. Jon Fosse: Andvake. Olavs draumar. Kveldsvævd (Norge)

Det er nesten rart at Jon Fosse (56) ikke har fått Nordisk Råds litteraturpris forlengst. Han er tross alt en verdensberømt dramatiker. Nå er han nominert for tre korte romaner som til sammen utgjør en helhet. De forteller en tragisk kjærlighetshistorie med handlingen lagt til noe så vagt som «gamle dager».

De har alle sterke kvaliteter, men Olavs draumar er den beste — en intens og febril bok som gradvis avslører hvilken skjebne som venter den som ofrer sin samvittighet for kjærligheten.

Anmeldelse av Andvake :

Anmeldelse av Olavs draumar :

Anmeldelse av Kveldsvævd :

4. Bruno K. Öijer: Och natten viskade Annabel Lee (Sverige)

Bob Dylan blir med jevne mellomrom nominert til Nobelprisen i litteratur, uten at det har gjort synderlig inntrykk på Svenska Akademien. Men hva med Nordisk Råds litteraturpris? Har den rom for en poet med utspring i beatkulturen, en forfatter som opererer i grenseland mellom litteratur, performance og musikk?Svaret får vi på tirsdag. Jeg synes godt det kan være ja. Bruno K. Öijer (63) har et vitalt og annerledes forfatterskap i nordisk sammenheng. Hans første bok utkom i 1973 og hadde den tidstypiske tittelen Sång För Anarkismen ; et par år senere kom c/o NIGHT . Han fikk sitt store gjennombrudd med samlingen Medan Giftet Verkar i 1990.

Man må bare beundre Öijer for at han klarer å holde liv forestillingen om et vakkert, solidarisk og åndfullt samfunn der menneskene er sine egne herrer. Dette er peace and love anno 2015, båret fram i et enkelt, men stilsikkert og bilderikt språk.

Hele anmeldelsen:

5. Jon Kalman Stefansson: Fiskene har ingen føtter (Island)

Noen romaner er stedløse. De kan foregå hvor som helst, inneholder kanskje ikke et eneste stedsnavn. Jón Kalman Stefansson kan tilsynelatende ikke skrive om noe annet enn Island. Landet tyter frem i hvert eneste avsnitt. Ikke en torv kan løftes uten at det vokser frem en anekdote av den svarte vulkansteinen, komplett med krakilske slåsskjemper, ærekjære fiskere og viljesterke kvinner med store barneflokker.

Jón Kalman (51) er ikke redd for å bruke hele repertoaret han måtte ha. Her er lyriske tekster, pop-sitater, men først og fremst en energiladet prosa som gir et spesielt og stedbundet blikk på havet, døden og kjærligheten. Tone Myklebost har gjort en utmerket jobb med oversettelsen.

Dette er fjerde gang Jón Kalman Stefansson er nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Juryen er neppe helt upåvirket av den slags. Men verket det står, om mannen ikke får noen pris. Og det kommer et bind nummer to.

Hele anmeldelsen:

Alle 14:

Se Aftenposten Kultur baksnakke kulturlivet i nytt program:

Trenger du TV-tips? Her er ti serier du bør få med deg i høst: