Siv Jensen er ikke helt den vennen oljebransjen ønsker seg | Kjetil B. Alstadheim

Frp truer med bråk på iskanten. Oljenæringen vil ha noe annet.

Fremskrittspartiet vil gjerne være oljens aller beste venn. Mens andre partier bekymrer seg for klima, sårbare økosystemer og grønn omstilling, tar Frp rollen som trofast supporter i både medgang og motgang for landets viktigste næring. Faktisk særlig i motgang.

Men når Frp-leder Siv Jensen nærmest truer med politisk drama på iskanten, risikerer hun å bli litt vel ivrig selv etter oljenæringens egen smak.

Fredag legger regjeringen etter planen frem en ny forvaltningsplan for petroleumsnæringen. Det politiske dramaet handler om hvor grensen settes for oljevirksomhet i nord. Venstre og Kristelig Folkeparti vil trekke grensen lenger sør.

For oljenæringen er det viktigste at de åtte lisensene som er tildelt i Barentshavet Sør, ikke blir berørt. Det kommer trolig noen nye krav til hvordan driften kan foregå. Men de tillatelser som er gitt, vil ikke bli trukket tilbake.

Lenger nord?

Det er her Frp ber om noe selv oljenæringen ikke har ønsket seg. Frps nye energi- og miljøpolitiske talsmann, Jon Georg Dale, mener ikke bare at iskantgrensen skal flyte lenger nordover når isen smelter. Frp vil også åpne Barentshavet nord.

Det har ikke oljenæringen bedt om.

Den ene grunnen kilder i næringen oppgir, er at området ikke er veldig fristende. Det er basert på en vurdering av geologien, altså sannsynligheten for lønnsomme funn av olje og gass. Med i den vurderingen er også hva aktivitet i områder så langt nord vil kreve av teknologi, og hva slags kostnader det vil være. Avstandene er lange, og det har sine sider å drive i områder med is og mørke.

Den andre grunnen er ønsket oljenæringen alltid har om ro rundt rammebetingelsene.

– Vi trenger ikke en kamp om å flytte grensen noen meter lenger nord, sier en kilde.

For oljenæringen er det viktigste mest mulig ro og langsiktighet om det området som alt er åpnet. Investeringene er såpass store at det for oljenæringen er viktig med en avklaring som står seg over noen år, og ikke blir et tema for stadige omkamper.

Isfront om iskant

På regjeringssiden er det usikkerhet om hva Frp egentlig ønsker. Siv Jensens utspill oppleves som veldig krast. Spørsmålet er om Frp bare vil dyrke posisjonen som oljepartiet, eller om Frp reelt sett vil påvirke.

Utspillene kan leses som et ønske om å skape en motvekt mot Venstre og KrF. Altså at Frp starter langt nord for å hindre at det hele havner for langt sør.

Det kan også være at Frp like gjerne dytter regjeringspartiene over til Arbeiderpartiet. Ap har sine egne indre motsetninger og trenger sårt et ferdigpakket kompromiss med en passelig balanse mellom oljeinteresser og hensyn til et sårbart økosystem.

Så kan Jensen være veldig sint for at Frp blir satt på sidelinjen – og bruke det senere for å innkassere andre seiere for eksempel i forhandlinger om statsbudsjettet. Og drive valgkamp neste år som landets mest kompromissløse petroholikere.