Verdier vi må verne | Per Edgar Kokkvold
Å være integrert betyr å vise respekt for verdier vi ikke kan kompromisse med.
Vi har alle – eller nesten alle – et hjemsted der vårt hjerte er.
Mitt hjemsted er Bergstaden Røros. Som de fleste rørosinger forstår jeg hva den unge Johan Falkberget følte da han skrev hjem fra et opphold i Roma: «Jeg har sittet mellom ruinene i Forum Romanum og ønsket meg heim til eldhuset nord ved Rugelsjøen.»
Men med hjemstavnsbånd aldri så sterke; vi steg ikke opp av berget.
Vi er også et produkt av en folkevandring, ikke bare av nordmenn, men av mennesker fra andre land og riker: dansker, jämter og härjedøler, schlesere, saksere og fresere, småkårsfolk på jakt etter arbeid og et rikere liv enn deres fedre hadde trellet i.
Slik ble Bergstaden en smeltedigel som gjorde dagens rørosing til det han er. Røros ble et mangfold av individer, som er sammen i et integrert, solidarisk fellesskap.
En del av verden, som Rolf Jacobsen ville ha uttrykt det, men et litt annerledes sted, «som ingen herremann riktig har fått has på».
Mennesker på vandring
Nå står vi midt oppe i en mye større folkevandring. Svært mange er på flukt fra nød og død, og har åpenbare beskyttelsesbehov. Mange er først og fremst på søking etter et bedre liv. Andre er lokket av våre sjenerøse velferdsordninger.
Noen av dem som kommer, vil aldri venne seg til livet i Vesten, aldri akseptere likestillingen mellom kvinne og mann, ytringsfriheten, toleransen og moderniteten. Noen vil gå under jorden og bli kriminelle.
Menneskelig varme
Vi har sett mange eksempler på menneskelig varme under flyktningkrisen: enkeltmennesker som har ønsket flyktninger velkommen og gavmildt hjulpet dem til rette i nye, uvante omgivelser.
Og når alt kommer til alt, er litt godhet fra menneske til menneske bedre enn abstrakt kjærlighet til menneskeheten, uttrykt gjennom teoretikere og nye eliter – av alle partifarger – som lever fjernt fra alminnelige mennesker og deres bekymringer, med et verdensbilde som først og fremst er observatørens.
Det er likevel ingen tvil om at folk flest, som under krisen har demonstrert det George Orwell en gang kalte «alminnelige menneskers medfødte anstendighet», samtidig føler usikkerhet i møte med den store flyktningstrømmen.
Noen ser trygden sin truet, fordi en flyktningpolitikk som ikke er bærekraftig, nødvendigvis vil påvirke våre velferdsordninger. Det store, lenge lovede eldreløftet vil måtte forskyves ytterligere, for manges vedkommende helt inn i himmelen.
De fleste tall viser at innvandrere med lave kvalifikasjoner har problemer med å finne arbeid. Og får de en jobb, er den dårlig betalt. Slik vil vi kunne få en ny underklasse av innvandrere som primært er til for å forgylle de bedrestiltes kår, samtidig som lønnsnivået presses ned også for mennesker som fra før tilhører lavlønnsgruppene.
«Livet er lokalt»
Det er lett å forstå forfatteren Lars Saabye Christensen, når han i et intervju i A-magasinets julenummer sier at man kan bli så god at man nesten blir slem. Han minner oss om at det «i disse globale tider er viktig å huske at mennesket ikke er grenseløst». «Livet er fortsatt lokalt», sier han, vi har også et ansvar for våre nærmeste.
Saabye Christensen mener at «deler av venstresiden, som en gang talte folkets sak, nå baktaler folk», fordi de ikke evner å forstå folks uro og bekymringer, og i stedet begynner å diagnostisere dem.
Vi kjenner noen av diagnosene. For eksempel «islamofobi» og «rasisme», også i de tilfeller hvor slike karakteristikker er fullstendig grunnløse.
Les også:
Trykker Muhammed-karikaturer på nytt
Et større ansvar
Enkeltmennesker kan drive veldedighetsarbeid. Politikere skal ikke det. Politikere skal styre landet til alles beste, og de beste politikere skal sørge for at de sterkeste skuldre også bærer de tyngste byrdene.
Stater er ikke bistandsorganisasjoner. Statens ansvar er mye videre: størst mulig lykke til flest mulig mennesker. Både de som er her fra før og de som søker seg hit.
Det er selvfølgelig en formastelig tanke i mange kretser, men jeg tenker at det ikke er Angela Merkel og Stefan Löfven som fortjener vår sympati, men Erna Solberg, Siv Jensen og et vidt spektrum av norske politikere som nå prøver å skape et bredt forlik om en realistisk flyktningpolitikk.
Merkel stilte seg i spissen for en velkomstkultur som nå faller sammen. Löfven og svenske myndigheter nektet å tenke «volum» når det gjaldt mennesker, men lot i stedet som om det var rom for alle som ville komme. Resultatet er krise ikke bare i det svenske mottaksapparatet, men i det svenske samfunnet.
Flyktningpolitisk forlik
Regjeringen Solberg har presentert en omfattende flyktningpolitisk plattform med en rekke konkrete innstrammingsforlag. Noen av forslagene er problematiske, og vil bli justert av Arbeiderpartiet og Regjeringens støttepartier. Men resultatet bør kunne bli bra både for flyktninger med et reelt beskyttelsesbehov og for andre som må få slippe å gå til grunne på et asylmottak. Kanskje kan vi endog finne rom for fem der mange vil si at det er trangt nok for to, slik situasjonen nå krever.
Det blir ingen lykkelig fremtid hverken for gamle eller nye norske borgere hvis vi ikke klarer å integrere dem som får opphold
Det blir ingen lykkelig fremtid hverken for gamle eller nye norske borgere hvis vi ikke klarer å integrere dem som får opphold. De trenger et sted å bo og et arbeid å passe. Det må legges til rette for en reell integrering. Til gjengjeld må det stilles krav til at flyktningene selv viser vilje til å la seg integrere.
Ufravikelige verdier
Men integrering er mer enn bolig og arbeid. Det er også vilje til å akseptere våre verdier, så lenge våre verdier er universelle og allmennmenneskelige. De må ikke nødvendigvis elskes, men de må respekteres.
Vi må aldri bli redd for å si at vi vil ha demokrati, ikke teokrati, at gudestaten var noe mange av flyktningene forlot, og at de ikke kan bringe den med seg hit. Vi må få alle til å skjønne at kvinnefrigjøringen er kommet for å bli, og at vi har til hensikt å beskytte de homofile og ikke de som forfølger dem.
Vi må gjøre det klart at vi aldri vil akseptere fremtidige muslimske ghettoer der sharia er innført, norsk lov ikke lenger gjelder og Allahs hooligans herjer.
At våre myndigheter ikke nok en gang kommer til å opptre som nøytrale mellommenn mellom de som bruker ytringsfriheten og de som ikke aksepterer den.
Vi må våge å fortelle flyktninger og innvandrere at vi aldri kommer til å kompromisse med ytringsfriheten, selve grunnlaget for de andre menneskerettighetene – ikke minst for trosfriheten, som vi alle nyter godt av.
kokkvold@online.no
Twitter: @kokkvold
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
Lyst til å lese mer? Hva med disse artiklene:
Kronikk: Passkontrollører ved Øresund er tegn på sammenbrudd for europeisk migrasjonssamarbeid
, skriver Jan-Paul Brekke, forskningsleder, Ipsos.Nina Hjerpset-Østlie i Human Rights Service:
Tyskland har mistet kontrollen på menn som begår seksuelle gruppeovergrep på åpen gate. Nå utarbeider de forholdsregler - for kvinner
UDI-direktør Frode Forfang:
