Kommentar

Luften er for de fleste | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Dieselforbudet gjorde at 20.000 færre dieselbiler passerte bomringen. Foto: Ørn Borgen

Fremtidens Oslo-borgere må forberede seg på en hverdag som ikke avhenger av bil.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dieselforbudet i Oslo kan ha vært en engangsforeteelse.

For neste gang en av disse sjeldne periodene med høy luftforurensning inntreffer, har Lan Marie Nguyen Berg (MDG) og resten av byrådet sannsynligvis fått godkjent virkemidlene de helst vil bruke: Mangedobling av bompengene og gratis kollektivtrafikk. Det er grep som er enklere å forsvare politisk, fordi innbyggerne får insentiver til å velge miljøvennlig transport.

Urealistisk nullvisjon

Men det er dieselbilistene som skal rammes hardest også i en slik plan. Man må ha en viss sympati med eierne av slike, særlig hvis de trodde de handlet miljøvennlig etter at Regjeringen kuttet avgiftene i 2007.

Ikke lenger etter var det hevet over tvil at dieselbilene var en versting når det gjelder svevestøv og nitrogendioksid, altså slikt som skaper lokal forurensning. Ser man på hensynet til kloden, er dieselbiler fortsatt mer klimavennlige enn bensinbiler.

Men så var det ikke på grunn av klimaet, men av hensyn til folk med luftveisproblemer i Oslo at dieselforbudet trådte i kraft tirsdag. For dem kan selv kortvarig eksponering for luftforurensning forverre sykdommen, enten det er kols, astma eller forkjølelse, for den saks skyld.

Et snart forslitt argument mot biltrafikk er at 185 personer hvert år dør for tidlig på grunn av luftforurensning i Oslo. Det er en teoretisk beregning, og gir oss uansett ikke noe godt svar på hvor hardt vi skal gå til verks. For man kan godt ha en «nullvisjon» om antall dødsfall som følge av forurensning, slik man har for trafikkdødsfall. I begge tilfeller ville det mest effektive være å forby all veitrafikk. Så drastiske tiltak er ingen villige til å gjennomføre.

Les også

Byråd Berg takker Oslo-sjåførene etter at 20.000 droppet bilen

Ny tanke

Dermed må man hele tiden gjøre avveininger. Hvor mye luftforurensning er akseptabelt, og hvor restriktive tiltak kan iverksettes? Over årene har trenden gått i retning av at politikerne aksepterer mindre luftforurensning, og iverksetter flere restriktive tiltak.

Tanken om at ingen skal dø på grunn av dårlig luft, er relativt ny. Da «Oslo-suppa» var full av svovel og bly, var dødstallene langt høyere. Den senere tid har miljøfartsgrenser og piggfrie vinterdekk redusert den lokale luftforurensningen.

Forskningen på luftforurensning har avdekket at helseskadene er større og oppstår ved lavere nivåer, enn man tidligere trodde. Når kunnskapen om de negative konsekvensene blir større, oppleves det også mer påkrevd å handle

«En bedre dag»

Likevel må tiltakene oppleves som virkningsfulle for at de skal ha oppslutning. Alle er enige om at de langsiktige grep for å redusere lokal luftforurensning, er langt viktigere enn strakstiltak på enkeltdager.

Utover byråd Bergs forsikring om at «mange med astma hadde en bedre dag» enn de ellers ville ha hatt, er det ingen som kan si sikkert om dieselforbudet faktisk reduserte helseskader tirsdag.

Det er også verdt å legge merke til at kommunens egen konsekvensutredning om dieselforbud i september konkluderte med at kostnadene totalt var større enn nytten. Utredningen ble fort lagt i skuffen.

Bilbruk går utover andre

De som vil skape en fortelling om et bilfiendtlig byråd, har fått enda et argument med dieselforbudet. Men om byrådet er bilfiendtlige, er de ikke alene.

Hele bystyret med unntak av Fremskrittspartiet er enige i at hensynet til god luft og helse må veie tyngre enn hensynet til bilistene på slike vinterdager som Oslo opplevde denne uken.

Og bilfiendtligheten, om man skal kalle den det, skyldes at bilbruk har negative konsekvenser for andre: Den tar opp plass, bidrar til klimautslipp og forurenser luften.

I et overordnet perspektiv må fremtidens Oslo-borgere, for ikke å si by-boere generelt, forberede seg på en hverdag som ikke avhenger av bil.

Usikker effekt

Dieselforbudet er en liten del av bildet. Om det var vellykket, er sannelig ikke godt å si, da hverken kostnaden eller nytten er enkel å måle. Mange fikk en mer kronglete dag, mens luften muligens ble bedre enn uten forbudet.

Politikerne fikk i det minste demonstrert at slike strakstiltak er mulige. Da blir det gjerne mindre bråk neste gang. Aksepten for at egen bilkjøring må vike for andres luftkvalitet på slike dager, kan ha blitt litt større.

Befolkningens oppslutning rundt slike tiltak er imidlertid en begrenset ressurs politikerne må være forsiktige med. Å sørge for at alternativene til miljøfiendtlig adferd er gode nok, er avgjørende.

Det er å håpe at det heller blir gratis kollektivtrafikk og økte bompengetakster neste gang lampene lyser rødt hos luftmålerne.

Les også

  1. Da dieselbilen ble fremstilt som klimavennlig, gikk salget til himmels

Les mer om

  1. Luftforurensning
  2. Oslo
  3. Dieselforbud