Kommentar

Norge trenger flere barn | Hadia Tajik

  • Hadia Tajik
    Nestleder i Arbeiderpartiet

Lise Åserud / NTB scanpix

Norge er på det laveste fruktbarhetsnivået som er målt noen gang. Siden 2009 har antall fødsler pr. kvinne gått fra 1,98 til 1,62.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Å få barn eller ikke er et dypt personlig valg. Samtidig er det en politisk oppgave å legge til rette for å kunne kombinere familieliv med arbeidsliv, slik at det ikke fører til manglende likestilling, ihjelslitte familier eller reduserte arbeidsmuligheter. På den måten er det personlige valget om barn noen ganger også avhengig av politiske beslutninger.

På 1970-tallet så vi en nedgang i barnefødsler. Men fra 80-tallet og utover pekte pilene oppover igjen: Med foreldrepermisjonsordninger, barnehageplasser og flere muligheter for å kombinere arbeid og familieliv ble det født flere barn.

Stort sett har utbygging av velferd betydd en økning i antall barnefødsler i Norge. Men i 2009 snudde trenden. I starten ble det lagt til grunn at finanskrise og økonomiske tilbakeslag var forklaringen. Men nå har det snart gått ti år, og fødselsraten er nede på i snitt 1,62 pr. kvinne, det laveste som er målt i Norge noen gang.

Jobbtrygghet påvirker fruktbarheten

Én grunn til fruktbarhetsfallet er at vi bruker lengre tid på å finne den rette, på å etablere oss og på å bli klar for å få eventuelle barn. Det har vi sett i statistikken: Lavere fruktbarhet blant kvinner i 20-årene er blitt kompensert med økt fruktbarhet blant kvinner i 30-årene. Det henger sammen med at lønnsinntekt øker sannsynligheten for å få barn, og at det er en sterk sammenheng mellom inntekt og fruktbarhet. Det er jo bra.

  • Norske mødre har det best: Allikevel føder de for få barn

Motsatt vet vi at generell økonomisk usikkerhet og arbeidsledighet påvirker antall barnefødsler negativt. Med andre ord: Likestilte muligheter til å kombinere jobb med små barn, kan ha positiv betydning for om man vil ha barn.

Men nå faller for første gang fruktbarheten også blant kvinner i 30-årene. Vi vet at nedgangen de siste årene først og fremst er konsentrert blant kvinner som er i jobb og som har utdanning. Det kan tyde på at spenningen mellom jobb og småbarnsliv er sterkere enn før, og at vi må tenke nytt om hvordan vi bedre kan legge til rette for å kombinere jobb med små barn.

Signalet fra ekteparet Myrdal

Kanskje kan vi igjen lære noe av Alva og Gunnar Myrdal, som i 1934 skrev boken Kris i befolkningsfrågan, og senere vant hver sin nobelpris? På det tidspunktet hadde fødselsraten i Sverige blitt halvert siden århundreskiftet. Ekteparet mente det var økonomiske og sosiale utfordringer som hindret flere barnefødsler og tok til orde for at myndighetene skulle ta ansvar for å øke fruktbarheten i Sverige.

Alva Myrdal, som sammen med sin mann Gunnar Myrdal, skrev boken «Kris i befolkningsfrågan». Inge Gjellesvik / NTB scanpix

De foreslo reformer som ble definerende både for sosialdemokratiet og det svenske samfunnet: Gratis helsetjenester, gratis skolelunsj, barnehage, barnebidrag, større boliger, kortere arbeidsdag og rimelige boliglån. Ved å forbedre livsvilkårene til folk, og særlig kvinnenes, ville flere barn komme til verden, skrev ekteparet Myrdal.

Akkurat som de to på 1930-tallet så hvordan likestillings-, familie- og arbeidslivspolitikk kan legge til rette for flere barnefødsler, bør vi gjøre det samme i 2018.

Studie- og familieliv

Går vi 30 år tilbake, var mors gjennomsnittsalder ved første fødsel om lag 25 år. Nå er den 29,3 år. På disse årene har stadig flere tatt høyere utdanning. Dette er en ønsket utvikling. Arbeidet for kvinners selvstendighet skal ikke settes i revers.

Tallene viser også at det nok ikke er så enkelt å kombinere studentlivet med å være småbarnsforeldre heller. Permisjonsordningen for å ha barn som student er hverken tilpasset semestrene eller studieprogresjonen, og det kan diskuteres om den økonomisk sett holder, særlig i kommuner med høye boligpriser. Vi kan gjøre det lettere for dem som er klare for å få barn, gjennom utvidet rett til utsatt eksamen og en ny ordning for foreldrestipend.

Gravide diskrimineres

Det er dokumentert at gravide kvinner risikerer å bli diskriminert når de søker jobb. I en undersøkelse Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomførte i 2015, meldte halvparten av norske mødre at de opplevde forskjellsbehandling da de fikk barn. Hver femte gravide meldte også at hun lot være å søke jobb fordi hun regnet med å være uaktuell eller «til bry» for en arbeidsgiver.

Dette kan også være én av forklaringene på hvorfor enkelte kvinner utsetter å få barn til karrieren er på det sporet de ønsker.

Men dette handler også om menn. Det å få barn er jo ofte en felles avgjørelse, og det er ikke alltid kvinnene som holder igjen.

Jeg tror de fleste yngre kvinner har hørt historier fra venninner om at de ønsker seg barn, men mannen er ikke klar ennå. De vil ikke mase og er kanskje redde for at det vil skade forholdet.

De politiske løsningene må derfor selvsagt være rettet mot både kvinner og menn.

En undersøkelse viste at hver femte gravide lot være å søke jobb fordi hun regnet med å være uaktuell eller «til bry» for en arbeidsgiver. Shutterstock / NTB scanpix

Konsekvenser for samfunnet

Selv om det å få barn eller ikke er et individuelt valg, kan resultatet ha stor betydning for samfunnet som helhet.

Om fødselstallene fortsetter å synke, vil det bli vanskeligere å ta vare på det Norge vi kjenner, med høy verdiskaping og felles velferd for alle. Spesielt fordi vi vet at andelen av befolkningen over 70 år vil doble seg frem mot 2060 og at en mindre andel dermed vil jobbe. Sterkest vil det gå utover distriktene. Statistikken viser at unge mennesker i fruktbar alder flytter mot byen, mens de eldre blir igjen på bygda.

Nytenkning og tilrettelegging er dermed ikke bare viktig om vi skal øke antall barn som blir født. Veien til arbeid, bosetting og næringsutvikling i distriktene går via en politikk som gjør det lettere å få flere barn tidligere. Da må kvinner og menn som ønsker barn, oppleve at vi legger til rette for dem.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Familiepolitikk
  2. Barn
  3. Foreldre
  4. Likestilling
  5. Velferd
  6. Hadia Tajik
  7. Rettigheter

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    SSB-forsker mener Erna Solberg tar feil: – Flere barn betyr større utgifter for staten

  2. ØKONOMI

    Sjeføkonom: Erna Solberg skjønner ikke hvor alvorlig de lave fødselstallene er

  3. KOMMENTAR

    «Ingen bør føde barn av hensyn til velferdsstatens bærekraft»

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Fødsler er viktig. Men de redder ikke velferdsstatens bærekraft.

  5. FAMILIE OG OPPVEKST

    Eksperten svarer: Hvor lenge kan man vente med å få barn før det blir for vanskelig?

  6. KOMMENTAR

    Likestillingen urbaniserer landet