Kommentar

Listhaug pisker og belønner | Trine Eilertsen

OPT_img810_doc6podi9129sk1gx1s3d0f_doc6podizhq7kn17rdp5nlx-muoc2e4o0a.jpg Inge Grødum

Sylvi Listhaug vil gjøre flyktninger til skattebetalere. Integreringen må de stå for selv.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For tre år siden skrev Aftenposten-journalistene Olga Stokke og Siri Gedde-Dahl om alt som har vært utprøvd, vedtatt og forsøkt på integreringsområdet de siste tiårene.

De to journalistene gikk systematisk til verks.

Siden 1992 hadde seks norske regjeringer levert fra seg syv stortingsmeldinger og 23 handlingsplaner, med til sammen 672 tiltak. De offentlige utredningene på området summerte seg til 12. Handlingsplan nummer 24 kom i 2013.

Ingen er mot integrering

Så da Sylvi Listhaug la frem Regjeringens integreringsmelding onsdag, med alle de 69 tiltakene, var hun på ingen måte den første.

Integreringsmeldinger har kommet og gått, så å si, uten den store uenigheten.

Ingen er mot integrering, uansett hva man måtte mene om innvandring. De som skal bli i Norge må komme i gang som samfunnsborgere, med mulighet for å bidra og delta, så raskt som mulig.

Kravstor Listhaug

Onsdagens melding måtte komme som følge av vinterens innstramninger i asylpolitikken. Begrunnelsen for innstramningene var jo nettopp at et for stort antall asylsøkere undergraver evnen til å integrere.

Da måtte stortingspolitikerne også levere fra seg noen klare tanker om hva de mener med integrering.

Sylvi Listhaugs retorikk er et populært tema, og hun skiller seg ut fra sine forgjengere. Hun er krystallklar på at det skal stilles krav til flyktningene, og at de selv har er stort ansvar for å bli integrert.

Integreringsmottakene er den tydeligste konsekvensen av tanken.

Sylvi Listhaug:

Les også

- Politikerne kan ikke vedta at noen skal integreres

Reaksjoner :

Les også

Ap om Listhaugs «supermottak»: Symbolpolitikk

Der skal et lite utvalg flyktninger få være dersom de forplikter seg til å delta i et mer utfordrende integreringsløp. Listhaug tror på belønning, og mener rask integrering skal lønne seg, også økonomisk.

Logikken må være at ordningen med integreringsmottak utvides hvis det fungerer etter hensikten. Det vil i så fall være en metode som ikke har vært så vanlig så langt.

Mange tiltak med uklar effekt

For det har ikke vært lett å samle lærdom fra snart 25 år med integreringspolitikk. Stokke og Gedde-Dahl fant for eksempel ut at svært mange av tiltakene aldri var blitt evaluert.

Det er en utfordring med mange politikkområder som opererer i det godes hensikt: Den politiske konkurransen består ofte i å komme opp med stadig nye tiltak for å vise at noe gjøres.

Evaluering, og sanering av tiltak som ikke virker etter hensikten, er det for lite av.

En nærmest hemningsløs holdning til kvantitet fremfor kvalitet på tiltakene til tross — noe har vi lært. Den rykende ferske integreringsmeldingen speiler det, og varsler at nye tiltak faktisk skal evalueres.

Måtte det bare bli slik, for Norge har verken tid eller råd til å bruke penger på tiltak med liten eller ingen effekt.

Differensiert integrering

En viktig erkjennelse er at flyktningene og asylsøkerne som kommer hit har vidt forskjellige forutsetninger.

Hittil er de blitt behandlet som om de var omtrent like. Nå åpnes det for hurtigspor for dem som har utdannelse og relevant arbeidserfaring, og som raskt lærer norsk.

Andre trenger mer tid enn det som ligger i introduksjonsløpet nå. For alle gjelder imidlertid at møtet med arbeidslivet bør skje så raskt som mulig.

Det er den viktigste integreringsarenaen, der språk læres, der samfunn og kultur dechiffreres, der forståelsen av eget bidrag skjer.

Joacim Lund om skolemat og flyktninger:

Les også

Spiselig integrering fra Listhaug

Det siste er ingen ny erkjennelse. Alle tiltakene til tross, sysselsettingsandelen blant særlig førstegenerasjons innvandrere er fremdeles betydelig lavere enn hos etniske nordmenn.

Blant tiltakene som har vært evaluert, fremheves ett som særlig vellykket: Lønnstilskudd. Sannsynligvis vil en økning av det, og en sanering av tiltak og kurs med uklar effekt, være fornuftig.

Hverdagsintegrering

Alternativet, ikke å få flyktningene i jobb, gagner absolutt ingen.

Den erkjennelsen er kanskje den viktigste Listhaug kan plante hos oss alle de neste årene.

For selv om tiltakene treffer perfekt, skaper de ikke arbeidsplasser og et godt integrert samfunn.

Det er det alle vi som bor her som skaper, vi som er kollegaer, arbeidsgivere, foreldre til barn i samme skole, naboer og potensielle venner.

Den viktigste jobben til Sylvi Listhaug blir sannsynligvis å snakke varmt om den delen av integreringen, og understreke at politikerne bare kan bidra et stykke på veien.

  • Hør Trine Eilertsen om dette i vår politiske podkast, Aftenpodden. Lytt og abonner via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:

Mer om integrering:

Helene Skjeggestad kommenterer:

  1. Les også

    I kampen for de undertrykte jentene, må vi ikke glemme de rampete guttene

  2. Les også

    Sylo Taraku: - Når 75 prosent av asylsøkerne får innvilget opphold, er det eksepsjonelt høyt i forhold til resten av Europa

  3. Les også

    Her er Listhaugs integreringsplan

  4. Les også

    - Oslo er en helt annen verden enn endel bydeler i Sverige

Les mer om

  1. Kultur
  2. Asylpolitikk
  3. Migrantkrisen i Europa
  4. Migrasjon
  5. Innvandring
  6. Sylvi Listhaug
  7. Integrering

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Riktig å belønne god integrering

  2. NORGE

    Fem kommuner får "supermottak" for utvalgte asylsøkere

  3. NORGE

    Sylvi Listhaug: 70 prosent innstramningsminister – 17 prosent integreringsminister

  4. POLITIKK

    Her er Listhaugs grep for lynrask asylretur og effektiv asylbehandling

  5. POLITIKK

    Vil integrere for 500 mill. kroner mer

  6. KOMMENTAR

    Denne signaturen kan bli dyr for USA